Rekordmange offisielle besøk på Svalbard i fjor

Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.

Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.

Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.

– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.

Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.

Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.

Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.

Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.

– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.

Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.

I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.

– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.

Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.

Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.

– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.

Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.

Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.

Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.

Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.

"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.

USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.

USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.

Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.

Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.

Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.

En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.

Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.

USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Onsdag forrige uke tok sysselmesteren på Svalbard arrest i det russiske skipet "Professor Moltsjanov" som lå til kai i Barentsburg på Svalbard.

Dagen etter varslet Russlands ambassadør Nikolay Korchunov at de ville anke beslutningen og kreve frigivelse av skipet.

Mandag morgen opplyser Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms og Senja tingrett til NRK at det ennå ikke har kommet inn noen anke i saken.

Torsdag beslagla norske myndigheter et russisk fartøy som lå til kai i Barentsburg. Russlands president Vladimir Putin har anklaget Norge for piratvirksomhet.

Beslaget av det russiske skipet Professor Molchanov har bakgrunn i Russlands invasjon av Ukraina. Fartøyet er ilagt et erstatningskrav på 4,2 milliarder dollar.

Professor Sven G. Holtsmark er ekspert på russisk utenrikspolitikk.

– Det avgjørende poenget er at interessene deres i Arktis og interessene deres i Ukraina er vidt forskjellige. I Ukraina var målet å underlegge seg landet, sier han til Forsvarets forum.

Holtsmark jobber ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Russland transporterer store mengder flytende gass fra anlegg i Jamal i Sibir. Denne gassen fraktes langs ruter gjennom nordområdene, enten østover til Kina eller til Europa via norskekysten.

– Denne transporten er avgjørende for Russland, og det er lite sannsynlig at landet ønsker en situasjon som kan undergrave stabiliteten, sier Holtsmark.

– Etter fullskalainvasjonen av Ukraina har ikke Russland kommet med uttalelser som tyder på at Norges deltakelse i sanksjoner eller leveranser av våpen til Ukraina truer med å destabilisere denne situasjonen.

Klimaendringene endrer landskapet på Svalbard i stadig større tempo. Satellittbilder fra i sommer viser at en ny øy har smeltet frem fra Svalbards største isbre, Austfonna.

Det melder Norsk polarinstitutt i en pressemelding.

Den lille øya, som er på størrelse med Frognerparken, er en av nykommerne blant Svalbards mange ishavsøyer. Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land og har tidligere vært landfast på grunn av breen som nå har trukket seg tilbake fra øya og åpnet et strede.

– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker ved Norsk polarinstitutt, Geir Moholdt.

At det nå er flere hundre meter mellom fronten av Austfonna og øya tyder på at varmt havvann er hovedårsaken, noe som stemmer godt med utviklingen med havoppvarming øst på Svalbard de siste årene. Mye tyder på at trenden vil fortsette i tiden fremover.

– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting. De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn en meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, påpeker Moholdt.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

William "Billy" Long er USAs nye ambassadør til Island. Det bekrefter den amerikanske ambassaden i Reykjavik på sin nettside.

Long leverte sine akkreditiver til den islandske presidenten Halla Tómasdottir mandag denne uken.

– Island og USA deler en lang historie med partnerskap, fra sikkerhet, forsvar og næringsliv til kunst, litteratur og utforskning. Jeg ser frem til å samarbeide med det islandske folket for å styrke samarbeidet og båndene mellom våre to nasjoner, sier Long i en uttalelse på ambassadens Facebook-side.

Long ble nominert av president Donald Trump til stillingen i september 2025.

Dagens sysselmester på Svalbard, Lars Fause, vil fratre sin stilling på nyåret 2027 etter nærmere seks år som sysselmester.

Justis- og beredskapsdepartementet søker derfor hans etterfølger. Det kommer fram i en pressemelding fra Sysselmesteren på Svalbard.

Sysselmesteren er regjeringens øverste representant på Svalbard og sentral i iverksettelsen av norsk svalbardpolitikk, myndighetsutøvelse og forvaltning på øygruppen. Samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt betydning de senere år, i tillegg til de ordinære oppgavene med myndighetsutøvelse og tilstedeværelse, står det i meldingen.

Søknadsfrist: 19. august 2026.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Sist uke var det kjølstrekkseremoni for Murmansk, den niende atomubåten av Jasen M-klassen, ved skipsverftet Sevmasj i Severodvinsk, melder det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.

Den russiske marinen opererer per nå fem ubåter av Jasen M-klassen. I tillegg til Murmansk er tre andre ubåter av denne klassen under konstruksjon. Disse vil bli en del av Nordflåten og Stillehavsflåten.

Ubåtene bevæpnes med kryssermissilene Oniks og Kalibr, og kan i framtiden bli utstyrt med det hypersoniske kryssermissilet Tsirkon, skriver TASS.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Etter forhandlingene av revidert statsbudsjett har partene blitt enige om at reglene for korttidsutleie på Svalbard skal strammes inn. Dette gjelder all type korttidsutleie, som for eksempel Airbnb.

Det skriver Svalbardposten.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne er enige om revidert statsbudsjett, i god tid før budsjettet skal vedtas i Stortinget 19. juni.

Budsjettrammen for Svalbard var i år satt til 804 millioner kroner, men regjeringen har foreslått å øke med ytterligere 72,3 millioner kroner for 2026. Disse millionene skal gå til frakt, energi og varme, beredskapslager og opprydding ved Gruve 3.

Det er i tillegg foreslått 24 millioner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å trygge kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. Regjeringen vil også at Universitetssenteret på Svalbard skal få ti millioner kroner i tilskudd for å møte økte kostnader.

Torsdag gjør den amerikanske atomubåten USS Oregon et kort stopp i islandsk farvann utenfor Reykjanes for forsyninger og mannskapsbytte.

Dette er niende gang at en amerikansk ubåt anløper islandsk territorialfarvann etter at slike besøk ble tillatt av Island i 2023.

USS Oregon er en angrepsubåt av Virginia-klassen og bærer ikke atomvåpen, ifølge den islandske regjeringen.

Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.

Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.

– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.

Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.

– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.