Russisk skip i arrest: Slik tror eksperter Russland vil svare

Klimaendringene endrer landskapet på Svalbard i stadig større tempo. Satellittbilder fra i sommer viser at en ny øy har smeltet frem fra Svalbards største isbre, Austfonna.

Det melder Norsk polarinstitutt i en pressemelding.

Den lille øya, som er på størrelse med Frognerparken, er en av nykommerne blant Svalbards mange ishavsøyer. Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land og har tidligere vært landfast på grunn av breen som nå har trukket seg tilbake fra øya og åpnet et strede.

– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker ved Norsk polarinstitutt, Geir Moholdt.

At det nå er flere hundre meter mellom fronten av Austfonna og øya tyder på at varmt havvann er hovedårsaken, noe som stemmer godt med utviklingen med havoppvarming øst på Svalbard de siste årene. Mye tyder på at trenden vil fortsette i tiden fremover.

– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting. De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn en meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, påpeker Moholdt.

Dagens sysselmester på Svalbard, Lars Fause, vil fratre sin stilling på nyåret 2027 etter nærmere seks år som sysselmester.

Justis- og beredskapsdepartementet søker derfor hans etterfølger. Det kommer fram i en pressemelding fra Sysselmesteren på Svalbard.

Sysselmesteren er regjeringens øverste representant på Svalbard og sentral i iverksettelsen av norsk svalbardpolitikk, myndighetsutøvelse og forvaltning på øygruppen. Samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt betydning de senere år, i tillegg til de ordinære oppgavene med myndighetsutøvelse og tilstedeværelse, står det i meldingen.

Søknadsfrist: 19. august 2026.

Etter forhandlingene av revidert statsbudsjett har partene blitt enige om at reglene for korttidsutleie på Svalbard skal strammes inn. Dette gjelder all type korttidsutleie, som for eksempel Airbnb.

Det skriver Svalbardposten.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne er enige om revidert statsbudsjett, i god tid før budsjettet skal vedtas i Stortinget 19. juni.

Budsjettrammen for Svalbard var i år satt til 804 millioner kroner, men regjeringen har foreslått å øke med ytterligere 72,3 millioner kroner for 2026. Disse millionene skal gå til frakt, energi og varme, beredskapslager og opprydding ved Gruve 3.

Det er i tillegg foreslått 24 millioner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å trygge kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. Regjeringen vil også at Universitetssenteret på Svalbard skal få ti millioner kroner i tilskudd for å møte økte kostnader.

Åtte kvinnelige senatorer og deres stab besøkte Svalbard sist helg. Det melder blant annet Svalbardposten.

Den demokratiske senatoren Jeanne Shaheen og den republikanske senatoren Lisa Murkowski ledet delegasjonen, som ble invitert av UiT Norges arktiske universitet.

– Vi er her med en tverrpolitisk melding om viktigheten av våre allierte, og Norge er åpenbart en av dem. Utfordringene i Arktis er enorme, Arktis er en enorm region, og USA kan ikke løse alt alene. Det er viktig at vi kan jobbe sammen med våre allierte for å løse utfordringene vi har i Arktis, sier Shaheen til avisa.

Ifølge Svalbardposten sto blant annet presentasjon av arktisk klimaforskning på agendaen, samt besøk til Isfjord Radio og Universitetssenteret på Svalbard.

– Når vi ser Arktis bli varmere og det oppstår nye farer i Arktis, er det veldig viktig for oss å få en bedre forståelse av hva de utfordringene er og sørge for at vi har en tverrpolitisk forståelse av hva USA kan gjøre, sier Shaheen.

Veterinærinstituttet har påvist fugleinfluensa hos en isbjørn og en hvalross i Raudfjorden på Spitsbergen. Viruset er av subtypen H5N5, og har tidligere blitt funnet hos villfugl, hvalross og fjellrever på Svalbard.

Dette er første gang at fugleinfluensa har blitt funnet hos isbjørn i Europa. Viruset har kun blitt påvist hos isbjørn én gang tidligere, da i Alaska i 2023.

‒ Funnene er del av en utvikling hvor høypatogent fugleinfluensavirus i økende grad påvises hos pattedyr i Europa. Samtidig har viruset de siste årene spredt seg til nye områder, inkludert Arktis, hvor det kan få konsekvenser for sårbare bestander og økosystemer, sier Ragnhild Tønnessen, fugleinfluensa-koordinator ved Veterinærinstituttet.

Ved 1. januar 2026 var det bosatt 2 512 personer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og 392 personer i Barentsburg og Pyramiden. Samfunnet på Svalbard er preget av mye inn- og utflytting, og generell kort botid.

Samtidig har øygruppen et økende mangfold av statsborgerskap. Ved årsskiftet var det i alt 66 forskjellige statsborgerskap representert blant befolkningen.

Det melder Statistisk Sentralbyrå.

Bofastheten på Svalbard fortsetter å være lav. Av alle innbyggerne i Longyearbyen og Ny-Ålesund ved inngangen til 2025, var i underkant av 80 prosent fortsatt bosatt der ett år senere. Til sammenligning var den gjennomsnittlige befolkningsutskiftningen i fastlandskommunene på rundt 5 prosent i samme periode. Dette viser at en betydelig andel av befolkningen på Svalbard skiftes ut hvert år.

Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.

Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.

Sysselmester Lars Fause, statens øverste representant, hadde 94 offisielle besøk på Svalbard i 2025. Det er det høyeste antallet noensinne, skriver Klassekampen.

- Det er økt internasjonal interesse for øygruppen, sier Fause til avisa.

Blant gjestene var høytstående representanter fra både Russland og USA, som viste stor interesse for Arktis.

Havforskere ved Havforskningsinstituttet har gransket det ukjente mangfoldet på bunnen av Adventfjorden på Svalbard ved hjelp av eDNA-sekvensering og modeller.

Resultatet er hundrevis av nye bakterier og enda flere antibiotikaresistente gener.

– Studien tyder på at det arktiske mikrobesamfunnet kan være en kilde for framvekst av «superbakterier», sier forsker Manish Prakash Victor.

Mellom 75 og 95 prosent av all biomassen i havet er mikrober. De små organismene spiller en viktig rolle og sørger for at næringsstoff i havet resirkuleres.

Forskerne fant 888 klinisk relevante antibiotikaresistente gener hos Svalbard-mikrobene. Klinisk relevante vil si at de kan påverke folkehelsa.

– Funnene er urovekkende, sier Marathe.