Amerikanske senatorer besøkte Svalbard

Torsdag beslagla norske myndigheter et russisk fartøy som lå til kai i Barentsburg. Russlands president Vladimir Putin har anklaget Norge for piratvirksomhet.

Beslaget av det russiske skipet Professor Molchanov har bakgrunn i Russlands invasjon av Ukraina. Fartøyet er ilagt et erstatningskrav på 4,2 milliarder dollar.

Professor Sven G. Holtsmark er ekspert på russisk utenrikspolitikk.

– Det avgjørende poenget er at interessene deres i Arktis og interessene deres i Ukraina er vidt forskjellige. I Ukraina var målet å underlegge seg landet, sier han til Forsvarets forum.

Holtsmark jobber ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Russland transporterer store mengder flytende gass fra anlegg i Jamal i Sibir. Denne gassen fraktes langs ruter gjennom nordområdene, enten østover til Kina eller til Europa via norskekysten.

– Denne transporten er avgjørende for Russland, og det er lite sannsynlig at landet ønsker en situasjon som kan undergrave stabiliteten, sier Holtsmark.

– Etter fullskalainvasjonen av Ukraina har ikke Russland kommet med uttalelser som tyder på at Norges deltakelse i sanksjoner eller leveranser av våpen til Ukraina truer med å destabilisere denne situasjonen.

Klimaendringene endrer landskapet på Svalbard i stadig større tempo. Satellittbilder fra i sommer viser at en ny øy har smeltet frem fra Svalbards største isbre, Austfonna.

Det melder Norsk polarinstitutt i en pressemelding.

Den lille øya, som er på størrelse med Frognerparken, er en av nykommerne blant Svalbards mange ishavsøyer. Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land og har tidligere vært landfast på grunn av breen som nå har trukket seg tilbake fra øya og åpnet et strede.

– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker ved Norsk polarinstitutt, Geir Moholdt.

At det nå er flere hundre meter mellom fronten av Austfonna og øya tyder på at varmt havvann er hovedårsaken, noe som stemmer godt med utviklingen med havoppvarming øst på Svalbard de siste årene. Mye tyder på at trenden vil fortsette i tiden fremover.

– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting. De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn en meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, påpeker Moholdt.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Den canadiske kystvaktens største isbryter CCGS Louis S. St-Laurent nådde Nordpolen 16. august.

Seilasen støtter Canadas arbeid med å definere sin kontinentalsokkel og kartlegge dens ytre grenser i henhold til FNs kontinentalsokkelkonvensjon. På sin ferd samler isbryteren inn høyoppløselige geofaglige og hydrografiske data.

– CCGS Louis S. St-Laurent sin ankomst til Nordpolen er en viktig milepæl som gjenspeiler Canadas vedvarende forpliktelse til Arktis. Støttet av ekspertisen til canadisk kystvaktpersonell, fremmer dette oppdraget vitenskapelig kunnskap, styrker vår tilstedeværelse i nord og forsterker Canadas suverenitet og sikkerhet, sier den canadiske forsvarsministeren David J. McGuinty.

William "Billy" Long er USAs nye ambassadør til Island. Det bekrefter den amerikanske ambassaden i Reykjavik på sin nettside.

Long leverte sine akkreditiver til den islandske presidenten Halla Tómasdottir mandag denne uken.

– Island og USA deler en lang historie med partnerskap, fra sikkerhet, forsvar og næringsliv til kunst, litteratur og utforskning. Jeg ser frem til å samarbeide med det islandske folket for å styrke samarbeidet og båndene mellom våre to nasjoner, sier Long i en uttalelse på ambassadens Facebook-side.

Long ble nominert av president Donald Trump til stillingen i september 2025.

Grønlands regjering har mottatt henvendelser om at cruiseskip som seiler i visse fjordområder oppfattes som en belastning for lokalbefolkningen og de berørte naturområdene. Henvendelsene gjelder blant annet påvirkning på dyreliv, støyplage og ønsket om å bevare områdenes natur- og rekreasjonsverdier.

Det opplyser Grønlands regjering, Naalakkersuisut, i en pressemelding.

I meldingen skriver regjeringen at den ser positivt på den økende interessen for Grønland som reisemål og erkjenner at cruiseturisme bidrar betydelig til utviklingen av turistnæringen, men legger også vekt på at turismeutvikling skjer på et bærekraftig grunnlag og med respekt for lokalbefolkningen, naturen og dyrelivet.

På denne bakgrunn anbefaler Grønlands regjering at cruiseskips navigasjon i fjordområder unngås eller begrenses så mye som mulig.

"Formålet med anbefalingen er å begrense påvirkningen på sårbare naturområder og dyreliv, og å imøtekomme lokalbefolkningens ønsker om å bevare områdenes rekreasjonsverdier og muligheter for jakt og fiske."

Bodø/Glimt vant 3-2 mot Union Saint-Gilloise tirsdag kveld i returoppgjøret mot det belgiske laget. Sammenlagt ble stillingen 6-5.

Med seieren venter playoff-kamp i Champions League mot nederlandske NEC Nijmegen.

Denne kampen spilles 19. august i Nederland.

Bodø/Glimt kvalifiserte seg til årets Europa-spill gjennom fjorårets sølvmedalje i Eliteserien

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,

På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:

– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.

Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.

Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).

Canadiske styrker er nå i gang med operasjon Nanook-Qimaavivut for å forsterke sin evne til å flytte personell og utstyr og yte operativ støtte i Arktis.

Operasjonen, som varer til september, omhandler ingeniørrekognosering med kartlegging av framkommelighet og behov for tiltak for å fremme egen framrykning eller for å hindre en fiende.

Med sikte på å kunne gjennomføre helårsoperasjoner i avsidesliggende strøk, vil rekognoseringen omfatte undersøkelse av infrastruktur nær Resolute Bay i Nunavut, flystriper på tvers av det canadiske Arktis og områdevurderinger langs kysten av Labrador.

– Nanook-Qimaavivut handler om å muliggjøre operasjoner i dag og inn i framtida. Ved å forbedre tilgang, mobilitet og opprettholdelse i utfordrende miljøer, forbedrer vi hvordan det canadiske militæret støtter operasjoner på tvers av nordlige strøk – samtidig som vi respekterer lokale forhold og samfunn, sier brigadegeneral Marc Parent, sjef for Joint Task Force North.

Dagens sysselmester på Svalbard, Lars Fause, vil fratre sin stilling på nyåret 2027 etter nærmere seks år som sysselmester.

Justis- og beredskapsdepartementet søker derfor hans etterfølger. Det kommer fram i en pressemelding fra Sysselmesteren på Svalbard.

Sysselmesteren er regjeringens øverste representant på Svalbard og sentral i iverksettelsen av norsk svalbardpolitikk, myndighetsutøvelse og forvaltning på øygruppen. Samfunnssikkerhet og beredskap har fått økt betydning de senere år, i tillegg til de ordinære oppgavene med myndighetsutøvelse og tilstedeværelse, står det i meldingen.

Søknadsfrist: 19. august 2026.

Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) forventer at det vil komme en løsning før slutten av året, som et resultat av forhandlingene mellom den dansk-grønlandsk-amerikanske arbeidsgruppen, som har pågått siden januar.

Det rapporterer den danske avisa Politiken, gjengitt i blant annet grønlandske Sermitsiaq.

Løkke Rasmussen anslår at det er behov for "en rekke møter", sier han til Politiken.

Danmark, Grønland og USA ble i januar enige om å opprette en arbeidsgruppe for å diskutere veien videre.

Forholdet mellom Danmark og Grønland på den ene siden, og USA på den andre, har vært anspent etter at USAs president Donald Trump gjentatte ganger har ytret et ønske om å ta over Grønland.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe i torskefisket nord for 62°N, overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havministeren.

Åpen gruppe i fiskeriene er en gruppe der det ikke er nødvendig å ha fisketillatelse for å delta. Den største åpne gruppen er torskefisket i nord.

– Åpen gruppe er en viktig bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Den bidrar til rekruttering, aktivitet og bosetting langs hele kysten, og sikrer tilgang til fellesskapets ressurser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe er bredt sammensatt med deltakere fra næringen, kystkommuner, forskning og forvaltning.

Oppdraget har vært å vurdere formålet med ordningen og hvordan den fungerer i dag.

Rapporten gir en omfattende gjennomgang av utviklingen i åpen gruppe, og peker på både styrker og utfordringer ved dagens ordning.

– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier fiskeri- og havminister Næss.

Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak som kan påvirke både fiskere, lokalsamfunn og næringsstruktur. Foreslåtte tiltak kan leses her.

Rapporten vil nå bli sendt på høring. Høringsfristen er satt til 15. oktober 2026.

Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.

Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.

Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.

– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.

Norge styrker nærværet på Grønland og åpner nytt generalkonsulat i Nuuk for å videreutvikle samarbeidet med Grønland i en tid der Arktis får økende strategisk betydning.

Det kommer fram i en pressemelding.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, og Arktis får stadig større betydning for internasjonal politikk og sikkerhet. Grønland er en nær partner for Norge, og med et generalkonsulat i Nuuk styrker vi både den politiske kontakten og samarbeidet om felles interesser i regionen, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– Et generalkonsulat i Nuuk vil gi oss tettere kontakt med grønlandske styresmakter, næringsliv og sivilsamfunn. Det vil styrke samarbeidet der Norge og Grønland allerede har sterke felles interesser, som fiskeri, maritime spørsmål og urfolksspørsmål. Det gir oss bedre muligheter til å utvikle nye samarbeidsområde i årene som kommer, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Norge har hatt honorært generalkonsulat i Nuuk siden 1986

Etter forhandlingene av revidert statsbudsjett har partene blitt enige om at reglene for korttidsutleie på Svalbard skal strammes inn. Dette gjelder all type korttidsutleie, som for eksempel Airbnb.

Det skriver Svalbardposten.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne er enige om revidert statsbudsjett, i god tid før budsjettet skal vedtas i Stortinget 19. juni.

Budsjettrammen for Svalbard var i år satt til 804 millioner kroner, men regjeringen har foreslått å øke med ytterligere 72,3 millioner kroner for 2026. Disse millionene skal gå til frakt, energi og varme, beredskapslager og opprydding ved Gruve 3.

Det er i tillegg foreslått 24 millioner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å trygge kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. Regjeringen vil også at Universitetssenteret på Svalbard skal få ti millioner kroner i tilskudd for å møte økte kostnader.

Torsdag gjør den amerikanske atomubåten USS Oregon et kort stopp i islandsk farvann utenfor Reykjanes for forsyninger og mannskapsbytte.

Dette er niende gang at en amerikansk ubåt anløper islandsk territorialfarvann etter at slike besøk ble tillatt av Island i 2023.

USS Oregon er en angrepsubåt av Virginia-klassen og bærer ikke atomvåpen, ifølge den islandske regjeringen.

Islendingene skal til valgurnene 29. august for å stemme over å fortsette samtalene med EU om medlemskap. Det melder islandske Ruv.is.

Alþinget, det islandske parlamentet, godkjente utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon med 34 stemmer mot 8 forrige uke, torsdag ettermiddag.

Spørsmålet på stemmeseddelen blir: «Bør Island igjen starte medlemsforhandlinger med EU?», melder RUV.

Utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon, om at det skal holdes en folkeavstemning om å gjenoppta EU-tiltredelsesforhandlingene, måtte godkjennes senest torsdag, for at det skulle være mulig å holde avstemningen 29. august.

Norsk Polarinstitutt signerte mandag en fornyet avtale om styrket forskningssamarbeid med japanske National Institute of Polar Research.

Signeringen fant sted under et seminar i Tokyo, i regi av Arctic Frontiers og den norske ambassaden i Tokyo, med en stor norsk delegasjon til stede, opplyser instituttet i en pressemelding.

Utgangspunktet for seminaret er det mer enn 120 år lange samarbeidet mellom Japan og Norge, og hvordan man kan legge til rette for videre samarbeid om løsninger på globale utfordringer, med Arktis i fokus.

– Avtalen vi nå har signert understreker vårt felles fundament for videre forskning i polarområdene og formaliserer et langt og verdifullt samarbeid innen logistikk og forskning i både Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

Blant gjestene som overvar signeringen var Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

– Arktis og havene er viktige elementer i Norges relasjon til Japan. Vårt samarbeid om arktiske spørsmål går flere tiår tilbake. Japans forskningsnærvær i Ny-Ålesund på Svalbard ble etablert i 1991, og våre akademiske institusjoner har samarbeidet tett om polar- og havforskning i flere tiår, sa Kronprins Haakon i sin tale.

Stortingets næringskomite foreslår at regjeringen skal utrede mulighetene for et statlig mineralselskap.

E24 skriver at de rødgrønne partiene ber regjeringen utrede et statlig mineralselskap eller fond for mer kontroll over Norges mineralressurser. Det er imidlertid ulike syn på et statlig eierskap eller fond, sier mineral­politisk talsperson i Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, til avisa.

Han trekker også fram Kinas dominans i mineralutvinning- og verdikjeden i dag.

– Vi er i en situasjon hvor Kina dominerer både prosesseringen og utvinningen av noen av de mest kritiske mineralene vi trenger, både i grønn industri, i teknologi vi omgås, men også i forsvarsindustrien. Da må Europa og Norge ta mer ansvar for tilgangen til de viktige mineralene.

– Dette er et tydelig og viktig signal om at Norge skal ta en mer aktiv rolle i utviklingen av kritiske mineraler. Det er viktig for å få fart på utviklingen av norske mineralprosjekter, sier LO-sekretær, Frode Engen i en pressemelding fra arbeidstakerorganisasjonen.

– LO har vært tydelige på at vi mener staten må bidra mer. Både for å realisere prosjekter og sikre best mulig ressursutnyttelse. Her leverer næringskomiteen, sier Engen.

Saken skal etter planen behandles i Stortinget 2.juni.