Relatert innhold
Ekstremt varm oktober i Nord-Norge og på Svalbard
Oktober var uvanlig varm i Nord-Norge og på Svalbard. Enkelte områder i Nordland, nordlige Troms og Finnmark ble klassifisert som ekstremt varme, ifølge Meteorologisk institutt.
På Svalbard lufthavn ble det målt 10,2 grader. Samme temperatur ble registrert den 7. oktober i fjor.
På landsbasis ble det satt over 60 rekorder for høyeste månedstemperatur og mer enn 20 rekorder for høyeste døgnmaksimum.
– Vi har nådd et punkt hvor du kan se fingeravtrykk av klimaendringer i alle værhendelser, sier klimaforsker Reidun Gangstø.
Grønlands parlament har godkjent sikkerhetsavtalen med USA
Inatsisartut, det grønlandske parlamentet, har nå ratifisert sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september, melder Sermitsiaq.
Ved avstemningen tirsdag stemte 16 representanter for, og sju stemte verken for eller imot. Vedtaket ble gjort av partiene Inuit Ataqatigiit, Demokraatit og Atassut, samt en uavhengig representant. Siumut støtter også avtalen, men deltok ikke i avstemningen av ulike årsaker.
– I dag har vi tatt en viktig beslutning for Grønland. Vi skal samarbeide med andre land. Men det skal skje med respekt for vår befolkning, vårt land og våre rettigheter, kommenterer den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen (D) på Facebook.
Gjennomførte stor totalforsvarsøvelse i det canadiske Arktis
I oktober gjennomførte Canadas forsvar og kystvakt en totalberedskapsøvelse med en rekke sivile aktører i Whitehorse, Yukon.
Øvelsen foregikk innenfor rammen av operasjon Nanook-Tatigiit, og inkluderte deltakere fra Canadas ministerium for samfunnssikkerhet og føderale organ for urfolkstjenester, politi, Røde Kors, Yukon First Nation Government og lokalsamfunn, samt territorielle og kommunale myndigheter.
Scenarioet var en kompleks nødsituasjon som truet kritisk infrastruktur og samfunnssikkerhet i nordlige lokalsamfunn. Dette krevde at deltakerne koordinerte kriserespons, håndterte nye utfordringer og fattet rettidige beslutninger under krevende forhold.
– Operasjon Nanook-Tatigiit styrker en helhetlig tilnærming til arktisk forsvar og sikkerhet. Gjennom integrert planlegging og samarbeid forbedrer vi koordinering, bygger felles bevissthet og forsterker vår kollektive evne til å håndtere komplekse sikkerhetsutfordringer i Arktis, sier sjefen for Canadas felles operasjonskommando, generalløytnant Steve Boivin.
Nytt nordisk samarbeid for å styrke blodberedskapen
Gjennom Nordic Blood Supply Project vil Nord-sverige, Norge og Finland samarbeide for å sikre tilgang på blod i kriser og krig i nordområdene.
Målet er at regionene i Nordkalotten skal kunne hjelpe hverandre når behovet blir stort, skrivet SVT.
Sverige har siden 2003 vært med i den nordiske helseberedskapsavtalten, men det har manglet en felles ordning for blodforsyning. Forskjellige regler og lover i landene har gjort utveksling av blod vanskelig.
- Prosjektet er en av de mest prioriterte beredskapsplanleggingene som pågåer her oppe akkurat nå, sier Henrik Brännholm, akuttlege i Region Norrbotten, til SVT.
Nordisk utenriksministermøte om Arktis
Denne uka er nordiske ministre og parlamentarikere samlet til Nordisk råds sesjon i Helsinki, Finland.
I forlengelsen av en utenrikspolitisk debatt i plenum onsdag, skal Danmark være vertskap for et utenriksministermøte om Arktis og den bredere sikkerhetspolitiske konteksten. Grønland og Færøyene vil også delta på møtet.
– Russland fortsetter sin brutale krig mot Ukraina, som samtidig er en direkte trussel mot europeisk og nordisk sikkerhet. Norden står urokkelig sammen i støtte til Ukraina, og vi vil fortsette å sende et utvetydig signal om oppbakking til Ukraina og øke presset på Russland. Samtidig skal vi snakke åpent om Arktis, der sikkerhetssituasjonen krever tett nordisk samarbeid, sier den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen (M).
Pris til Svalbard globale frøhvelv
Svalbard globale frøhvelv, verdens største sikkerhetslager for frø, har blitt tildelt stiftelsen Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid.
Frøhvelvet ligger i permafrosten, og åpnet i 2008. Det er etablert og fullfinansiert av den norske staten. Landbruks- og matdepartementet samarbeider med Nordisk genressurssenter og Global Crop Diversity Trust om daglig drift, og får veiledning fra et eget internasjonalt råd som er opprettet for frøhvelvet.
– Sammen med mer enn 130 innskytere fra hele verden, har vi sikret oppbevaring av så mye som 1,4 millioner frøprøver av de viktigste matvekstene våre for framtida. Prisen er en viktig annerkjennelse av det internasjonale og mellomstatlige samarbeidet som har gjort dette mulig, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).
Fyrstinnen av Asturias-stiftelsen er en privat, ideell institusjon i Spania med hovedmål om å fremme vitenskapelige, kulturelle og humanistiske verdier som er en del av menneskehetens universelle kulturarv.
Samisk roman vant Nordisk råds litteraturpris for første gang på 35 år
Forfatter Sibjørn Skåden ble årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, for romanen Planterhaug (Láŋtdievvá).
Det er første gang på 35 år at en samiskspråklig roman tildeles den gjeve litteraturprisen.
I begrunnelsen beskriver jurien en ”original roman med en sjelden lekenhet og historisk dyptgripende fortelling som skiller seg ut i både norsk og samisk samtidslitteratur”.
Norge gjorde rent bord og stakk av med alle de fem prisene til Nordisk råd. Det er første gang i historien at alle vinnerne av de mest prestisjefylte prisene i Norden, kommer fra samme land.
”Alle prisjuryene arbeider individuelt, så den norske dominansen skyldes ganske enkelt at alle juryene hver for seg bestemte seg for å kåre en norsk vinner nettopp i år”, heter det i pressemeldingen.
Grønland støtter USA-avtale, men stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.
Anbefaler solid økning av snøkrabbekvoten
Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet ikke skal overstige 16 594 tonn i 2027. Dette er en økning på 35 prosent fra rådet for 2026.
– Rådet går opp fordi alle bestandsindekser som inngår i bestandsvurderingen, ligger høyere i 2026 enn i 2025. Det indikerer at bestanden har økt, og at det er rom for økt fangst i 2027, sier Ann Merete Hjelset, forsker og bestandsansvarlig ved instituttet.
Kvoterådet og endelig kvote for 2026 var 12 336 tonn.
Det er registert snøkrabbe i store deler av Barentshavet, men det kommersielle fisket foregår primært der tettheten av krabbe er størst i Sentralbanken og nord i Hopendjupet.
Endelig snøkrabbekvote for 2027 vil fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av høsten.
Grønlands parlament støtter avtalen med USA, men partier stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.
Starter fiskeriforhandlinger med Russland i Istanbul
I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.
– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.
Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.
Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.
– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.
Arktisk kystvaktforum utvider sitt arbeidsfelt
I slutten av september møttes de sju vestlige arktiske landene i Arktisk kystvaktforum for å drøfte hvordan de kan håndtere endringene i regionen innenfor sikkerhet og beredskap.
– Arktis utvikler seg på måter som i økende grad knytter tradisjonelle kystvaktoppgaver til bredere maritime sikkerhetshensyn, skriver Arktisk kommando i Danmark, som leder forumet i 2026.
På møtet ble landene enige om å utvide forumets arbeidsfelt ved å etablere en ny arbeidsgruppe for maritim sikkerhet. Arbeidsgruppen skal fokusere på nye utfordringer, samle eksperter og utforske nye praktiske tilnærminger til å gripe an endringer i regionen. I første omgang vil dette arbeidet ledes av den canadiske kystvakten.
Arktisk kystvaktforum ble opprettet i 2015 for å fremme trygg og miljømessig ansvarlig maritim aktivitet i Arktis. Samarbeidet retter seg særlig mot søk og redning, miljøbeskyttende tiltak og bistand ved større maritime hendelser.
LES OGSÅ: Kystvakten på to måneders langt tokt for å styrke arktisk samarbeid
Industrisatsing presser opp boligprisene i Nord-Norge
Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.
Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.
Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.
Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.
Finland åpner for enklere militær transport fra Norge og Sverige
Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.
"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.
Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.
Rekordøkning av skipstrafikk i Arktis
I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.
Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.
– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.
– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.
Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.
Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.
Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.
– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.
Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.
I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.
– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.
Den amerikanske marinen tok i bruk sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens
Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.
Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.
Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.
Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.
"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.
USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.
Sametinget krever over 1,5 milliarder fra staten
I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.
I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.
Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.
Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.
De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.
USAs utenriksminister til Island
USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.
Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.
Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.
PST ber folk varsle om mistenkelig aktivitet langs norskekysten
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.
– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.
Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.
Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.
Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.
I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.
Nytt forskningssenter skal styrke Forsvaret i nord
Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.
Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.
FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.
Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.
– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.