Relatert innhold
Forventer befolkningsvekst i de to nordligste fylkene fram mot 2050
Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.
Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.
Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.
I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.
I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.
Over fem millioner kroner til folkehelsesatsing i Finnmark
Hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune har vedtatt å tildele 5 548 000 kroner til folkehelsesatsning i fylket i 2026. Av dette går 4 700 000 kroner til kommunene.
– I 2026 får 12 kommuner i Finnmark økonomisk støtte og veiledning til et svært viktig arbeid innenfor folkehelsesatsingen, sier Raymond Robertsen (H), hovedutvalgsleder for kompetanse.
De 12 kommunene deltar i det flerårige nasjonale programmet «Tiltaksutvikling innen program for folkehelse i kommunene», med mål om å utvikle og teste ut grep rettet mot barn og unge. Dette er ment å bidra til å gjøre psykisk helse til en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.
Alta og Hammerfest får mest støtte med 700 000 kroner hver.
Stortinget vil ha ny analyse rundt Olavsvern
Onsdag samlet alle partiene på Stortinget seg om en oppdatert langtidsplan for forsvarssektoren.
Foruten en økt budsjettramme, er partiene blant annet enige om at regjeringen i løpet av våren 2027 skal legge fram en ny og utvidet analyse av behovet for å benytte Olavsvern til forsvarsformål. Dette er en tidligere norsk ubåtbase utenfor Tromsø som nå eies av selskapet Olavsvern Group AS.
Ved behandlingen av langtidsplanen i 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen.
Regjeringen har gjennomført en bred innledende vurdering av mulige alternativer for utvikling av havnekapasiteten, men utenriks- og forsvarskomiteen mener at regjeringen må foreta en ny vurdering rundt Olavsvern.
Britisk hangarskip skal øve utenfor norskekysten
Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.
Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.
Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.
Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.
– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.
– Russisk aktivitet i nordområdene holder seg stabil
– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.
Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.
Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.
– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:
– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.
– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.
Vurderer å fjerne "russiske" skilt i Kirkenes
Flere veiskilt med russisk tekst i Sør‑Varanger og Kirkenes kan bli fjernet, melder Barents Observer.
Det er statens vegvesen som skal avklare fremtiden til skiltene, som har kyrillisk tekst.
De russiske gatekiltene har skapt stor debatt i Sør-Varanger de siste årene.
- Jeg forventer at Statens vegvesen tar tak i det, og at det skjer rimelig kjapt at skiltene tas ned, sier Kurt Mørk Eriksen til NRK, som i lang tid har engasjert seg for å få skiltene i grensekommunen fjernet.
Skiltene ble satt opp ved den norsk-russiske grensa da trafikken og samarbeidet med Russland var stor. Etter at Russland gikk til krig i Ukraina i 2014, har handelen og samarbeidet gått kraftig ned.
I 2023 strammet Norge inn sanksjonsregelverket mot Russland, og siden da har ikke russiskregistrerte personbiler hatt lov til å krysse grensen.
13 vernepliktige fikk frostskader under øvelse i Norrbotten
13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.
Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.
I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.
Helikopter styrtet i Nord-Finland
Fredag formiddag styrtet et helikopter i Nord-Finland, nær den norske grensen ved Neiden i Finnmark. Ingen personer skadd i hendelsen.
Et norsk redningshelikopter fra Lakselv ble umiddelbart sendt ut og evakuerte fire personer fra ulykkesstedet, melder den finske rikskringkastingen Yle.
Styrker nordisk beredskapssamarbeid i transportsektoren
Denne uken ble det arrangert et felles nordisk transportministermøte i Rovaniemi i Finland. Formålet med møtet var å overvære Nato-øvelsen Cold Response 2026, og diskutere en nylig utarbeidet felles Nordisk strategi for beredskap i transportsystemet. Statssekretær Jakob Vorren (Ap) deltok på vegne av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Det melder Regjeringen.
I 2025 har det, gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), blitt etablert et tett samarbeid og laget en felles nordisk strategi på oppdrag fra de nordiske transportministrene.
Strategien tar utgangspunkt i transportplanene til de enkelte nordiske landene, og det foreslås et sett med felles prioriteringer. Dette gjelder transportkorridorene som er av størst betydning i en nordisk kontekst, og tiltakene som NTPC vurderer som mest kritiske.
I tillegg skal man identifisere utfordringer og behov for oppfølging av infrastruktur, materiell, regelverk og transporttjenester.
I en felles uttalelse er de tre transportministrene enige om å prioritere de viktigste transportrutene over landegrensene. De vil også fjerne trafikkhindre slik at forsvaret kommer lettere fram, og for å sikre god kriseberedskap og trygg levering av varer.
Repparfjord-aksjonister anker dom
Rundt 30 aktivister blokkerte i september 2025 inngangen til Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo.
Aksjonen var en protest mot den planlagte kobbergruven i Repparfjorden i Finnmark og planene om å deponere gruveavfall i fjorden. Aktivistene mener prosjektet vil skade miljøet og ramme samiske næringer, kultur og identitet.
Fire av deltakerne er dømt til bøter på mellom 9.600 og 11.600 kroner.
Nå anker de dommen til lagmannsretten, blant annet fordi de mener politiet ga motstridende beskjeder under aksjonen, skriver NRK.
Barentssekretariatet erklært uønsket i Russland
Den russiske riksadvokatens kontor klassifiserer Barentssekretariatet som en "uønsket organisasjon", med påstander om at det stimulerer til protestaktivitet og fremmer LHBT-miljøer, skriver The Barents Observer.
Avgjørelsen ble kunngjort på Telegram-kanalen til Dumaens kommisjon for etterforskning av utenlandsk innblanding i Russlands indre anliggender.
- Hvis det stemmer, bekymrer det meg svært lite og har svært liten innvirkning på oss, ettersom Russland ikke er en del av vårt oppdrag, sier Kenneth Slåsett, leder av sekretariatet, til avisa onsdag kveld.
Tysklands forbundskansler til Cold Response
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.
– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.
Canadas statsminister til Nord-Norge
Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.
– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.
Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.
Ny kommunikasjonssjef i Forsvaret
Forsvaret har ansatt brigader Christian Øverli som ny kommunikasjonssjef for Forsvaret. Det kommer fram i en pressemelding mandag.
Øverli kommer fra stillingen som sjef for Luftforsvarets skolesenter, en rolle han har hatt det siste halvannet året. Han har tidligere erfaring fra kommunikasjonsarbeid i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet.
Ifølge pressemeldingen startet Øverli i stillingen mandag 2. mars, og tar midlertidig over etter brigader Eystein Kvarving.
Kvarving går inn i en prosjektstilling der han skal arbeide med det langsiktige og strategiske militære samarbeidet mellom Ukraina og Norge ut fra Forsvarets høgskole.
Rekordmange offisielle besøk på Svalbard i fjor
Sysselmester Lars Fause, statens øverste representant, hadde 94 offisielle besøk på Svalbard i 2025. Det er det høyeste antallet noensinne, skriver Klassekampen.
- Det er økt internasjonal interesse for øygruppen, sier Fause til avisa.
Blant gjestene var høytstående representanter fra både Russland og USA, som viste stor interesse for Arktis.
USA trekker kampfly fra Cold Response
Det norske forsvaret bekrefter overfor avisa Fremover at USA trekker store deler av sine planlagte luftstyrker som skulle delta på øvelsen Cold Response i mars.
Bakgrunnen for omdisponeringen er den spente situasjonen mellom USA og Iran i Midtøsten.
– De amerikanske styrkene har vi fått beskjed om i dag ikke kommer. De skal andre steder i verden, bekrefter oberstløytnant Espen Solemdal overfor Fremover.
Cold Response 2026 foregår i mars. Under øvelsen skal tusenvis av norske og allierte soldater trene på å forsvare Norge og alliansens nordlige flanke.
Russisk forsker anklaget for landsforræderi
Den russiske forskeren Aleksei Dudarev ble pågrepet 14. januar i St. Petersburg, Russland. Han er anklaget for landsforræderi og kan i verste fall få livsvarig fengsel.
Dudarev jobber som seniorforsker ved Nordvestlige vitenskapelige senter for hygiene og folkehelse i St. Petersburg. Han har publisert omfattende forskning i både russiske og internasjonale tidskrifter gjennom flere år.
Ifølge First Department, en gruppe uavhengige russiske menneskerettighetsadvokater i eksil, bygger tiltalen på Dudarevs åpne publikasjoner i internasjonale tidsskrifter under Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), der han var medforfatter. Programmet er en del av Arktisk råd, hvor også Russland deltar.
Etterforskerne hevder at informasjon fra disse artiklene kan være nyttig for norsk etterretning. Dudarev avviser anklagene, og familien sier han aldri har hatt tilgang til statshemmeligheter.