Russisk militærfly oppdaget utenfor Finnmarkskysten

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Onsdag forrige uke tok sysselmesteren på Svalbard arrest i det russiske skipet "Professor Moltsjanov" som lå til kai i Barentsburg på Svalbard.

Dagen etter varslet Russlands ambassadør Nikolay Korchunov at de ville anke beslutningen og kreve frigivelse av skipet.

Mandag morgen opplyser Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms og Senja tingrett til NRK at det ennå ikke har kommet inn noen anke i saken.

Ikke i noe annet fylke er tilgangen til og bruken av utmarka så omfattende som i Finnmark. Det viser en ny rapport om utmarksbruk og utmarksnæring utarbeidet av NORCE for Finnmark fylkeskommune.

– Rapporten viser at utmarka er en viktig del av det å leve gode liv i Finnmark. Tilgang til natur, høsting og friluftsliv gir livskvalitet, tilhørighet og aktivitet. Dette er verdier som kan bidra til at folk ønsker å bo og bli i fylket, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) i en pressemelding.

Rapporten viser til at et bredt aktørfellesskap tilrettelegger for bruk av utmarka, og peker samtidig på behovet for oppdatert kunnskap, planfaglig kapasitet, samarbeid og tydelig rolleforståelse.

– Vi vil særlig trekke fram ny kunnskap som har kommet fram i kartleggingen av utmarksnæringsaktører. Dette er en næring med et stort utviklingspotensial, men hvor de fleste aktørene har begrensede vekstambisjoner og er fornøyde med dagens omfang. Troen på sysselsettingsvekst er størst innenfor utmarksbasert reiseliv, hvor finnmarksbedrifter tilrettelegger for jakt og fiske for tilreisende, sier Vigdis Nygaard, seniorforsker i NORCE.

Hele rapporten kan leses her.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Miljødirektoratet har avdekket flere gjentatte miljøbrudd ved Kirkenes lufthavn og ber Avinor om umiddelbare forbedringer.

Det skriver iFinnmark.

Kontrollene viser mangler i håndtering av kjemikalier, lagring av farlige stoffer, avfallshåndtering og internkontroll.

Direktoratet vurderer situasjonen som alvorlig og har gitt Avinor frist til å rette opp avvikene. Flyplassledelsen erkjenner at miljøarbeidet ikke har vært godt nok og opplyser at de har satt i gang tiltak for å få kontroll på rutiner og lagring.

Generalmajor Lars Sivert Lervik ble i statsråd fredag utnevnt til generalløytnant og ny sjef for Etterretningstjenesten.

Det kommer fram i en pressemelding fra Forsvaret.

Lervik er i dag sjef for Hæren og overtar etter viseadmiral Nils Andreas Stensønes som går av med pensjon etter å ha ledet Etterretningstjenesten siden 2020.

– Jeg er svært godt fornøyd med at generalmajor Lars Lervik i dag er utnevnt som ny sjef Etterretningstjenesten. Gratulerer med opprykk til generalløytnant og ny og viktig stilling. Jeg er trygg på at Etterretningstjenesten har fått den riktige sjefen til å lede og utvikle organisasjonen videre. Samtidig vil jeg takke viseadmiral Nils Andreas for hans tjeneste og den enorme innsatsen som er lagt ned siden han tiltrådte som sjef Etteretningstjenesten, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om ansettelsen.

Sjef for Etterretningstjenesten er en åremålsstilling på seks år, etter at en lovendring for militære embetsmenn tredde i kraft 1. januar 2026.

Lervik tiltrer stillingen fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.

Sist uke var det kjølstrekkseremoni for Murmansk, den niende atomubåten av Jasen M-klassen, ved skipsverftet Sevmasj i Severodvinsk, melder det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.

Den russiske marinen opererer per nå fem ubåter av Jasen M-klassen. I tillegg til Murmansk er tre andre ubåter av denne klassen under konstruksjon. Disse vil bli en del av Nordflåten og Stillehavsflåten.

Ubåtene bevæpnes med kryssermissilene Oniks og Kalibr, og kan i framtiden bli utstyrt med det hypersoniske kryssermissilet Tsirkon, skriver TASS.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.

Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.

Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.

I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.

I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.

Hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune har vedtatt å tildele 5 548 000 kroner til folkehelsesatsning i fylket i 2026. Av dette går 4 700 000 kroner til kommunene.

– I 2026 får 12 kommuner i Finnmark økonomisk støtte og veiledning til et svært viktig arbeid innenfor folkehelsesatsingen, sier Raymond Robertsen (H), hovedutvalgsleder for kompetanse.

De 12 kommunene deltar i det flerårige nasjonale programmet «Tiltaksutvikling innen program for folkehelse i kommunene», med mål om å utvikle og teste ut grep rettet mot barn og unge. Dette er ment å bidra til å gjøre psykisk helse til en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Alta og Hammerfest får mest støtte med 700 000 kroner hver.

Onsdag samlet alle partiene på Stortinget seg om en oppdatert langtidsplan for forsvarssektoren.

Foruten en økt budsjettramme, er partiene blant annet enige om at regjeringen i løpet av våren 2027 skal legge fram en ny og utvidet analyse av behovet for å benytte Olavsvern til forsvarsformål. Dette er en tidligere norsk ubåtbase utenfor Tromsø som nå eies av selskapet Olavsvern Group AS.

Ved behandlingen av langtidsplanen i 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen.

Regjeringen har gjennomført en bred innledende vurdering av mulige alternativer for utvikling av havnekapasiteten, men utenriks- og forsvarskomiteen mener at regjeringen må foreta en ny vurdering rundt Olavsvern.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.

Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.

Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.

– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Flere veiskilt med russisk tekst i Sør‑Varanger og Kirkenes kan bli fjernet, melder Barents Observer.

Det er statens vegvesen som skal avklare fremtiden til skiltene, som har kyrillisk tekst.

De russiske gatekiltene har skapt stor debatt i Sør-Varanger de siste årene.

- Jeg forventer at Statens vegvesen tar tak i det, og at det skjer rimelig kjapt at skiltene tas ned, sier Kurt Mørk Eriksen til NRK, som i lang tid har engasjert seg for å få skiltene i grensekommunen fjernet.

Skiltene ble satt opp ved den norsk-russiske grensa da trafikken og samarbeidet med Russland var stor. Etter at Russland gikk til krig i Ukraina i 2014, har handelen og samarbeidet gått kraftig ned.

I 2023 strammet Norge inn sanksjonsregelverket mot Russland, og siden da har ikke russiskregistrerte personbiler hatt lov til å krysse grensen.

13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.

Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.

I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.

Fredag formiddag styrtet et helikopter i Nord-Finland, nær den norske grensen ved Neiden i Finnmark. Ingen personer skadd i hendelsen.

Et norsk redningshelikopter fra Lakselv ble umiddelbart sendt ut og evakuerte fire personer fra ulykkesstedet, melder den finske rikskringkastingen Yle.

Denne uken ble det arrangert et felles nordisk transportministermøte i Rovaniemi i Finland. Formålet med møtet var å overvære Nato-øvelsen Cold Response 2026, og diskutere en nylig utarbeidet felles Nordisk strategi for beredskap i transportsystemet. Statssekretær Jakob Vorren (Ap) deltok på vegne av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Det melder Regjeringen.

I 2025 har det, gjennom Nordic Transport Preparedness Cooperation (NTPC), blitt etablert et tett samarbeid og laget en felles nordisk strategi på oppdrag fra de nordiske transportministrene.

Strategien tar utgangspunkt i transportplanene til de enkelte nordiske landene, og det foreslås et sett med felles prioriteringer. Dette gjelder transportkorridorene som er av størst betydning i en nordisk kontekst, og tiltakene som NTPC vurderer som mest kritiske.

I tillegg skal man identifisere utfordringer og behov for oppfølging av infrastruktur, materiell, regelverk og transporttjenester.

I en felles uttalelse er de tre transportministrene enige om å prioritere de viktigste transportrutene over landegrensene. De vil også fjerne trafikkhindre slik at forsvaret kommer lettere fram, og for å sikre god kriseberedskap og trygg levering av varer.

Rundt 30 aktivister blokkerte i september 2025 inngangen til Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo.

Aksjonen var en protest mot den planlagte kobbergruven i Repparfjorden i Finnmark og planene om å deponere gruveavfall i fjorden. Aktivistene mener prosjektet vil skade miljøet og ramme samiske næringer, kultur og identitet.

Fire av deltakerne er dømt til bøter på mellom 9.600 og 11.600 kroner.

Nå anker de dommen til lagmannsretten, blant annet fordi de mener politiet ga motstridende beskjeder under aksjonen, skriver NRK.

Den russiske riksadvokatens kontor klassifiserer Barentssekretariatet som en "uønsket organisasjon", med påstander om at det stimulerer til protestaktivitet og fremmer LHBT-miljøer, skriver The Barents Observer.

Avgjørelsen ble kunngjort på Telegram-kanalen til Dumaens kommisjon for etterforskning av utenlandsk innblanding i Russlands indre anliggender.

- Hvis det stemmer, bekymrer det meg svært lite og har svært liten innvirkning på oss, ettersom Russland ikke er en del av vårt oppdrag, sier Kenneth Slåsett, leder av sekretariatet, til avisa onsdag kveld.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.

– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.