Russisk militærfly oppdaget utenfor Finnmarkskysten

Brigader John Olav Fuglem ble i statsråd 23. oktober utnevnt til generalmajor og sjef Hæren.

Det kommer fram i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Fuglem kommer fra stillingen som sjef for Finnmarksbrigaden.

– Hæren er sentral i forsvaret av Norge og for vår samlede forsvarsevne. Når vi nå bygger opp og videreutvikler Forsvaret, er Hærens evne til å avskrekke, forsvare Norge og operere godt sammen med våre allierte, særlig i nord, viktig. Jeg gratulerer med utnevningen som sjef for Hæren, og ønsker lykke til med det viktige oppdraget, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Fuglem var den første sjefen for Finnmarksbrigaden, som ble opprettet i august 2025, og vil i framtiden være én av tre brigader i Hæren. Finnmarksbrigaden vil få tilført nye kapasiteter tilpasset oppdraget i Finnmark og være en sentral brikke i et kollektivt forsvar av Norge og Nato, skriver departementet.

Sjef Hæren er en åremålsstilling på seks år, etter at en lovendring for militære embetsmenn tredde i kraft 1. januar 2026.

Han tiltrer stillingen fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.

Russland har sendt rundt 20 millioner fat olje til Asia gjennom Nordøstpassasjen fra juli til midten av oktober. Det er nesten 50 posent mer enn i hele 2025, ifølge CBC.

Nordøstpassasjen forbinder Russlands vestlige havner til asiatiske markeder.

Ruten er normalt både dyrere og mer risikofylt enn tradisjonelle skipsleder. I år har imidlertid forstyrrelser i Suezkanalen, Hormuzstredet og Svartehavet bidratt til å drive fraktratene langs passasjen kraftig opp.

For Russland, som kontrollerer Nordøstpassasjen, fremstår ruten som et sikrere alternativ til europeiske farvann, der tankskip med russisk olje har blitt arrestert flere ganger i år.

Eksportvolumet av russisk olje forventes å øke med ytterligere 5-10 millioner fat før sesong er over.

I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.

– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.

Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.

Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.

– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.

Hans Majestet Kong Haakon besøker Narvik tirsdag 13. oktober.

Dette er det første offisielle kommunebesøket for Norges nye konge.

Etter besøket i Narvik drar Kong Haakon videre for å besøke Forsvaret i Finnmark 13. og 14. oktober. Der skal han blant annet besøke flere avdelinger i Finnmarksbrigaden, som ble etablert i 2025.

"I 1940 sto noen av de hardeste kampene på norsk jord nettopp i Narvik, og byen er igjen et viktig knutepunkt for norsk og alliert beredskap. Narvik er den viktigste utskipingshavnen av mineralressurser i Norge og Skandinavia. Havna er også en av fire nordiske havner for mottak av allierte forsterkninger. I tillegg er Narvik endestasjon for Ofotbanen som sikrer togforbindelse til Kiruna i Sverige," står det i pressemeldingen om besøket til Narvik.

Totalforsvaret, demokratiet og hvordan vi sammen bygger trygge og sterke lokalsamfunn, blir en naturlig ramme for Kongens besøk i Narvik.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

Finnmark Høyre stiller seks hovedkrav til regjeringens statsbudsjett for 2027 for å redusere kostnadene og styrke bosetting og næringsliv. Fylkesstyret prioriterer også gjenoppstart av Sydvaranger gruve.

– Vi har verken tog, trikk eller t-bane som transporttilbud i Finnmark. Bilen, flyet og båten er nødvendige i hverdagen. Regjeringen må gjøre det billigere å bo, arbeide og drive bedrift her, sier Bård Bredal-Olsen i Finnmark Høyre, ifølge en pressemelding.

Finnmark Høyre stiller seks krav til Regjeringen:

• Styrke Finnmarksskatten og virkemidlene for bosetting og rekruttering.

• Fjerne veibruksavgiften permanent for å redusere transportkostnadene for folk og næringsliv.

• Gi varig fritak for CO₂-avgift på marin diesel til fiske og fangst, ferger og hurtigbåter i offentlig rutetrafikk, ambulanse- og redningsberedskap samt sjøfart der utslippene allerede er kvotepliktige.

• Fjerne flypassasjeravgiften og styrke FOT-rutetilbudet. Fly er nødvendig kollektivtransport i Finnmark.

• Styrke Husbankens distriktsvirkemidler slik at flere kan bygge og eie bolig i områder med svake boligmarkeder.

• Prioritere kraft- og nettutbygging som gir rom for nye arbeidsplasser og næringsutvikling.

– Disse kravene er høyt prioritert av fylkesstyret. De handler om at folk skal ha råd til å bli boende, at vi kan rekruttere arbeidskraft, og at bedrifter kan utvikle seg, sier Bredal-Olsen.

Finnmark Høyre ber også om at følgende prosjekter prioriteres:

• Strømmen bru i Sør-Varanger.

• Finansiering og oppstart av rv. 94 Saragammen–Rypefjord til Hammerfest, som allerede er prioritert i Nasjonal transportplan.

• Rassikring og utbedring av fylkesveier som er eneste forbindelse til lokalsamfunn.

• Ny beredskaps- og flerbrukskai i Alta.

• Utvidelse av rullebanen ved Alta lufthavn, der Alta kommune allerede har utført deler av utfyllingen med masser.

• Moloutbygging i Hallvika industriområde i Måsøy.

• Oppstart av den byggeklare gangstien langs E45 fra Øvre Alta til Skillemo industriområde.

• Ny bru over Transfarelva på E6.

• Beredskapshus i Sør-Varanger.

Fylkeslaget vil dessuten gjøre Finnmark til en nasjonal arena for utvikling, testing og produksjon av droneteknologi og vurdere fylket som pilotområde for nye distrikts- og næringspolitiske virkemidler.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Onsdag forrige uke tok sysselmesteren på Svalbard arrest i det russiske skipet "Professor Moltsjanov" som lå til kai i Barentsburg på Svalbard.

Dagen etter varslet Russlands ambassadør Nikolay Korchunov at de ville anke beslutningen og kreve frigivelse av skipet.

Mandag morgen opplyser Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms og Senja tingrett til NRK at det ennå ikke har kommet inn noen anke i saken.

Ikke i noe annet fylke er tilgangen til og bruken av utmarka så omfattende som i Finnmark. Det viser en ny rapport om utmarksbruk og utmarksnæring utarbeidet av NORCE for Finnmark fylkeskommune.

– Rapporten viser at utmarka er en viktig del av det å leve gode liv i Finnmark. Tilgang til natur, høsting og friluftsliv gir livskvalitet, tilhørighet og aktivitet. Dette er verdier som kan bidra til at folk ønsker å bo og bli i fylket, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) i en pressemelding.

Rapporten viser til at et bredt aktørfellesskap tilrettelegger for bruk av utmarka, og peker samtidig på behovet for oppdatert kunnskap, planfaglig kapasitet, samarbeid og tydelig rolleforståelse.

– Vi vil særlig trekke fram ny kunnskap som har kommet fram i kartleggingen av utmarksnæringsaktører. Dette er en næring med et stort utviklingspotensial, men hvor de fleste aktørene har begrensede vekstambisjoner og er fornøyde med dagens omfang. Troen på sysselsettingsvekst er størst innenfor utmarksbasert reiseliv, hvor finnmarksbedrifter tilrettelegger for jakt og fiske for tilreisende, sier Vigdis Nygaard, seniorforsker i NORCE.

Hele rapporten kan leses her.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Miljødirektoratet har avdekket flere gjentatte miljøbrudd ved Kirkenes lufthavn og ber Avinor om umiddelbare forbedringer.

Det skriver iFinnmark.

Kontrollene viser mangler i håndtering av kjemikalier, lagring av farlige stoffer, avfallshåndtering og internkontroll.

Direktoratet vurderer situasjonen som alvorlig og har gitt Avinor frist til å rette opp avvikene. Flyplassledelsen erkjenner at miljøarbeidet ikke har vært godt nok og opplyser at de har satt i gang tiltak for å få kontroll på rutiner og lagring.

Generalmajor Lars Sivert Lervik ble i statsråd fredag utnevnt til generalløytnant og ny sjef for Etterretningstjenesten.

Det kommer fram i en pressemelding fra Forsvaret.

Lervik er i dag sjef for Hæren og overtar etter viseadmiral Nils Andreas Stensønes som går av med pensjon etter å ha ledet Etterretningstjenesten siden 2020.

– Jeg er svært godt fornøyd med at generalmajor Lars Lervik i dag er utnevnt som ny sjef Etterretningstjenesten. Gratulerer med opprykk til generalløytnant og ny og viktig stilling. Jeg er trygg på at Etterretningstjenesten har fått den riktige sjefen til å lede og utvikle organisasjonen videre. Samtidig vil jeg takke viseadmiral Nils Andreas for hans tjeneste og den enorme innsatsen som er lagt ned siden han tiltrådte som sjef Etteretningstjenesten, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om ansettelsen.

Sjef for Etterretningstjenesten er en åremålsstilling på seks år, etter at en lovendring for militære embetsmenn tredde i kraft 1. januar 2026.

Lervik tiltrer stillingen fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.

Sist uke var det kjølstrekkseremoni for Murmansk, den niende atomubåten av Jasen M-klassen, ved skipsverftet Sevmasj i Severodvinsk, melder det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.

Den russiske marinen opererer per nå fem ubåter av Jasen M-klassen. I tillegg til Murmansk er tre andre ubåter av denne klassen under konstruksjon. Disse vil bli en del av Nordflåten og Stillehavsflåten.

Ubåtene bevæpnes med kryssermissilene Oniks og Kalibr, og kan i framtiden bli utstyrt med det hypersoniske kryssermissilet Tsirkon, skriver TASS.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.

Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.

Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.

I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.

I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.

Hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune har vedtatt å tildele 5 548 000 kroner til folkehelsesatsning i fylket i 2026. Av dette går 4 700 000 kroner til kommunene.

– I 2026 får 12 kommuner i Finnmark økonomisk støtte og veiledning til et svært viktig arbeid innenfor folkehelsesatsingen, sier Raymond Robertsen (H), hovedutvalgsleder for kompetanse.

De 12 kommunene deltar i det flerårige nasjonale programmet «Tiltaksutvikling innen program for folkehelse i kommunene», med mål om å utvikle og teste ut grep rettet mot barn og unge. Dette er ment å bidra til å gjøre psykisk helse til en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Alta og Hammerfest får mest støtte med 700 000 kroner hver.

Onsdag samlet alle partiene på Stortinget seg om en oppdatert langtidsplan for forsvarssektoren.

Foruten en økt budsjettramme, er partiene blant annet enige om at regjeringen i løpet av våren 2027 skal legge fram en ny og utvidet analyse av behovet for å benytte Olavsvern til forsvarsformål. Dette er en tidligere norsk ubåtbase utenfor Tromsø som nå eies av selskapet Olavsvern Group AS.

Ved behandlingen av langtidsplanen i 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen.

Regjeringen har gjennomført en bred innledende vurdering av mulige alternativer for utvikling av havnekapasiteten, men utenriks- og forsvarskomiteen mener at regjeringen må foreta en ny vurdering rundt Olavsvern.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.

Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.

Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.

– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Flere veiskilt med russisk tekst i Sør‑Varanger og Kirkenes kan bli fjernet, melder Barents Observer.

Det er statens vegvesen som skal avklare fremtiden til skiltene, som har kyrillisk tekst.

De russiske gatekiltene har skapt stor debatt i Sør-Varanger de siste årene.

- Jeg forventer at Statens vegvesen tar tak i det, og at det skjer rimelig kjapt at skiltene tas ned, sier Kurt Mørk Eriksen til NRK, som i lang tid har engasjert seg for å få skiltene i grensekommunen fjernet.

Skiltene ble satt opp ved den norsk-russiske grensa da trafikken og samarbeidet med Russland var stor. Etter at Russland gikk til krig i Ukraina i 2014, har handelen og samarbeidet gått kraftig ned.

I 2023 strammet Norge inn sanksjonsregelverket mot Russland, og siden da har ikke russiskregistrerte personbiler hatt lov til å krysse grensen.

13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.

Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.

I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.