LKAB rapporterer store mineralforekomster

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Det europeiske frihandelsforbunds (EFTA) overvåkningsorgan (ESA) har innledet søksmål om traktatsbrudd mot Norge på grunn av tillatelsene til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden. Meldingen kommer fire dager før saken om tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden blir behandlet i Høyesterett, 27. april.

Det kommer fram av et brev fra ESA til Klima- og miljødepartementet 23. april. Brevet er en såkalt «formal notice» under EØS-avtalen. Dette er det første trinnet i ESA traktatbruddsbehandling mot EØS/EFTA-stater – tilsvarende det Europakommisjonen kaller «letter of formal notice» i EU-retten.

— Dette stryker vår sak ytterligere og viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsene til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige. Det bør nå være åpenbart for alle at dumpingen som nå pågår i Førdefjorden er ulovlig og må stanses, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding.

Rundt 30 aktivister blokkerte i september 2025 inngangen til Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo.

Aksjonen var en protest mot den planlagte kobbergruven i Repparfjorden i Finnmark og planene om å deponere gruveavfall i fjorden. Aktivistene mener prosjektet vil skade miljøet og ramme samiske næringer, kultur og identitet.

Fire av deltakerne er dømt til bøter på mellom 9.600 og 11.600 kroner.

Nå anker de dommen til lagmannsretten, blant annet fordi de mener politiet ga motstridende beskjeder under aksjonen, skriver NRK.

I 2024 bestemte Sverige seg for å opprette to nye brigader for å beskytte Nordkalotten. Den første av de to, Mek B 4, vil være klar innen utgangen av desember i år og vil bestå av 6500 personer.

Brigaden, også kalt Skaraborgsbrigaden, deltar for tiden i øvelsen «Vintersol» i Boden i Nord-Sverige. 2500 personer deltar fra ni forskjellige regimenter.

Målet er å venne seg til kulden ettersom oppdraget vil være å beskytte Natos østflanke, nemlig den finske grensen mot Russland.

Den svenske nyhetskilden SVT Norrbotten sier at øvelsen er en slags generalprøve før Cold Response-øvelsen som skal finne sted i Nord-Finland i mars, der 14 land skal trene sammen på Nordkalotten.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.