LKAB rapporterer store mineralforekomster

Det kanadiske gruveselskapet Blue Moon Metals har nådd viktige milepæler for Nussir-prosjektet. Med alle tillatelser på plass og kontrakter inngått, er målet produksjonsstart i slutten av 2027. Dette ifølge en pressemelding.

Det norske industriselskapet Momek Services AS har fått kontrakten for å bygge prosessanlegget ved Nussir-gruven. Momek-gruppen, som har hovedkontor i Mo i Rana og over 600 ansatte, skal stå for design og konstruksjon av bygninger, utstyrsfundamenter og mekaniske installasjoner.

– Dette er helt i tråd med planene våre fra gjennomførbarhetsundersøkelsen i april, og bringer oss nærmere fullskala konstruksjon og produksjon, sier administrerende direktør Christian Kargl-Simard i Blue Moon Metals.

Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.

– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.

– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.

Den svenske Mark- och miljödomstolen har gitt det svenske gruveselskapet LKAB miljøtillatelse for selskapets fortsatte og utvidede virksomhet i Malmberget i Nord-Sverige.

Dette er en avgjørende beslutning for den 135-årige gruvevirksomhetens fremtid og omstilling, skriver selskapet i en pressemelding.

LKAB driver utvinning av jernmalm flere steder i Nord-Sverige, med storstilt drift i både Kiruna kommune, samt i Malmberget i Gällivare kommune. Selskapet har også store planer om videre satsing på utvinning og videreforedling av kritiske råvarer, som sjeldne jordartsmetaller.

Tillatelsen inkluderer både fortsatt og utvidet gruvedrift og prosessering i Malmberget, samt tiltak som vil redusere påvirkningen på luft og vann.

Den inkluderer også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri jernsvampproduksjon og et apatittanlegg for å kunne forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

– Endelig har vi en dom på plass. Nå må vi gå gjennom det og se gjennomgå hvordan vi skal gå videre. Vi opererer i en tid med store utfordringer og usikkerhet, hvor det er avgjørende å stegvis skape bedre forhold for å kunne drive og utvikle virksomheten vår. For oss handler dette ikke bare om våre muligheter til å vokse og utvikle oss, men om å kunne fortsette gruvedriften i det hele tatt, sier Johan Menckel, president og administrerende direktør i LKAB.

Det svenske gruveselskapet LKAB har fått miljøtillatelse til sin virksomhet i Malmberget fra land- og miljødomstolen.

Tillatelsen omfatter både fortsatt og utvidet gruve- og foredlingsvirksomhet, samt tiltak som vil redusere belastningen på luft og vann. Den omfatter også etablering av et demonstrasjonsanlegg for fossilfri produksjon av jernsvamp, samt et apatittanlegg for å forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå med apatittkonsentrat.

Fra apatittkonsentrat kan det utvinnes både fosfor til mineralgjødsel og sjeldne jordartsmetaller som brukes i elbiler, vindturbiner og forsvarsindustrien.

– Tillatelsen er en forutsetning for å trygge virksomheten i flere tiår framover. Vår ambisjon er å gradvis styrke vår konkurransekraft gjennom videreforedling av pellets til fossilfri jernsvamp, samt å utvide vår virksomhet med kritiske mineraler. Gruvene våre og kvaliteten på vår malm er en ressurs i omstillingen mot en bærekraftig framtid, og for økt selvforsyning av kritiske råmaterialer i Sverige og Europa, sier Johan Menckel, administrerende direktør i LKAB.

Den svenske regjeringen vil tildele 400 000 svenske kroner til stiftelsen Nordiska museet for arbeid med å tilbakeføre museets samiske samlinger til Sápmi.

Museet har for tiden rundt 10 000 samiske gjenstander i sine samlinger. Det skal bruke midlene til å undersøke gjenstandenes historie og opprinnelse, og avklare forutsetningene for praktisk tilbakeføring i tett samarbeid med Ájtte – Svenskt Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk.

– Tilbakeføring av samiske gjenstander er en sentral del av forsoningsprosessen med samene. Det er samtidig viktig at det skjer gjennom juridisk sikre, transparente og effektive prosesser. Derfor haster det at Nordisk Museum nå tilføres midler til å kartlegge forutsetningene for dette arbeidet, sier Sveriges kulturminister Parisa Liljestrand.

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Det europeiske frihandelsforbunds (EFTA) overvåkningsorgan (ESA) har innledet søksmål om traktatsbrudd mot Norge på grunn av tillatelsene til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden. Meldingen kommer fire dager før saken om tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden blir behandlet i Høyesterett, 27. april.

Det kommer fram av et brev fra ESA til Klima- og miljødepartementet 23. april. Brevet er en såkalt «formal notice» under EØS-avtalen. Dette er det første trinnet i ESA traktatbruddsbehandling mot EØS/EFTA-stater – tilsvarende det Europakommisjonen kaller «letter of formal notice» i EU-retten.

— Dette stryker vår sak ytterligere og viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsene til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige. Det bør nå være åpenbart for alle at dumpingen som nå pågår i Førdefjorden er ulovlig og må stanses, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding.

Rundt 30 aktivister blokkerte i september 2025 inngangen til Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo.

Aksjonen var en protest mot den planlagte kobbergruven i Repparfjorden i Finnmark og planene om å deponere gruveavfall i fjorden. Aktivistene mener prosjektet vil skade miljøet og ramme samiske næringer, kultur og identitet.

Fire av deltakerne er dømt til bøter på mellom 9.600 og 11.600 kroner.

Nå anker de dommen til lagmannsretten, blant annet fordi de mener politiet ga motstridende beskjeder under aksjonen, skriver NRK.

I 2024 bestemte Sverige seg for å opprette to nye brigader for å beskytte Nordkalotten. Den første av de to, Mek B 4, vil være klar innen utgangen av desember i år og vil bestå av 6500 personer.

Brigaden, også kalt Skaraborgsbrigaden, deltar for tiden i øvelsen «Vintersol» i Boden i Nord-Sverige. 2500 personer deltar fra ni forskjellige regimenter.

Målet er å venne seg til kulden ettersom oppdraget vil være å beskytte Natos østflanke, nemlig den finske grensen mot Russland.

Den svenske nyhetskilden SVT Norrbotten sier at øvelsen er en slags generalprøve før Cold Response-øvelsen som skal finne sted i Nord-Finland i mars, der 14 land skal trene sammen på Nordkalotten.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.

Malmbanen har nå åpnet igjen, melder det svenske Trafikverket.

Togtrafikken på Malmbanen, jernbanelinja som strekker seg mellom Norge og Sverige i nord, har stått stille etter at to malmvogner sporet av nord for Kiruna sist søndag.

– Under restaureringsarbeidet har vi ikke funnet noe som tyder på at det var mangler i jernbaneanlegget som førte til at de to malmvognene sporet av, sier Simon Sunna, seksjonssjef jernbane i Trafikverket i en pressemelding.