Ekstremt varm oktober i Nord-Norge og på Svalbard

Gjennom Nordic Blood Supply Project vil Nord-sverige, Norge og Finland samarbeide for å sikre tilgang på blod i kriser og krig i nordområdene.

Målet er at regionene i Nordkalotten skal kunne hjelpe hverandre når behovet blir stort, skrivet SVT.

Sverige har siden 2003 vært med i den nordiske helseberedskapsavtalten, men det har manglet en felles ordning for blodforsyning. Forskjellige regler og lover i landene har gjort utveksling av blod vanskelig.

- Prosjektet er en av de mest prioriterte beredskapsplanleggingene som pågåer her oppe akkurat nå, sier Henrik Brännholm, akuttlege i Region Norrbotten, til SVT.

Svalbard globale frøhvelv, verdens største sikkerhetslager for frø, har blitt tildelt stiftelsen Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid.

Frøhvelvet ligger i permafrosten, og åpnet i 2008. Det er etablert og fullfinansiert av den norske staten. Landbruks- og matdepartementet samarbeider med Nordisk genressurssenter og Global Crop Diversity Trust om daglig drift, og får veiledning fra et eget internasjonalt råd som er opprettet for frøhvelvet.

– Sammen med mer enn 130 innskytere fra hele verden, har vi sikret oppbevaring av så mye som 1,4 millioner frøprøver av de viktigste matvekstene våre for framtida. Prisen er en viktig annerkjennelse av det internasjonale og mellomstatlige samarbeidet som har gjort dette mulig, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

Fyrstinnen av Asturias-stiftelsen er en privat, ideell institusjon i Spania med hovedmål om å fremme vitenskapelige, kulturelle og humanistiske verdier som er en del av menneskehetens universelle kulturarv.

Norske bedrifter utsettes i økende grad for målrettede svindelforsøk. I Nord-Norge er også økningen markant, og enkelte virksomheter har blitt påført store økonomiske tap som følger av slike angrep, melder SpareBank 1 Nord-Norge.

– Angrepene gjennomføres ofte i flere steg, der svindlerne kombinerer SMS-er, e-poster og telefonsamtaler for å bygge tillit og få tilgang til bedriftens nettbank og gjennomføre betalinger, sier Gjermund Koi, fagansvarlig for svindel i SpareBank 1 Nord-Norge.

Svindelen starter gjerne med en SMS eller e-post der svindleren utgir seg for å representere offentlige tjenester eller kjente virksomheter. Målet er å få mottakeren til å klikke på en lenke og oppgi sensitiv informasjon, eksempelvis BankID-passord.

Etter et par dager følges gjerne den første kontakten opp med en oppringning fra personer som kan utgi seg fra å være fra banken, politiet eller andre myndigheter.

– Svindlerne hevder gjerne at virksomheten er utsatt for svindel og at det haster å gjennomføre tiltak for å sikre pengene. Gjennom sosial manipulering får de kunden til å oppgi sensitive opplysninger, eller godkjenne handlinger med BankID, som i realiteten gir svindlerne mulighet til å gjennomføre betalinger, sier Koi.

Han minner om at banken aldri vil be noen om å oppgi passord eller godkjenne handlinger med BankID per telefon, SMS eller e-post.

Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.

Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.

Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.

Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.

Hans Majestet Kong Haakon besøker Narvik tirsdag 13. oktober.

Dette er det første offisielle kommunebesøket for Norges nye konge.

Etter besøket i Narvik drar Kong Haakon videre for å besøke Forsvaret i Finnmark 13. og 14. oktober. Der skal han blant annet besøke flere avdelinger i Finnmarksbrigaden, som ble etablert i 2025.

"I 1940 sto noen av de hardeste kampene på norsk jord nettopp i Narvik, og byen er igjen et viktig knutepunkt for norsk og alliert beredskap. Narvik er den viktigste utskipingshavnen av mineralressurser i Norge og Skandinavia. Havna er også en av fire nordiske havner for mottak av allierte forsterkninger. I tillegg er Narvik endestasjon for Ofotbanen som sikrer togforbindelse til Kiruna i Sverige," står det i pressemeldingen om besøket til Narvik.

Totalforsvaret, demokratiet og hvordan vi sammen bygger trygge og sterke lokalsamfunn, blir en naturlig ramme for Kongens besøk i Narvik.

I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.

I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.

Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.

Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.

De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.

Finnmark Høyre stiller seks hovedkrav til regjeringens statsbudsjett for 2027 for å redusere kostnadene og styrke bosetting og næringsliv. Fylkesstyret prioriterer også gjenoppstart av Sydvaranger gruve.

– Vi har verken tog, trikk eller t-bane som transporttilbud i Finnmark. Bilen, flyet og båten er nødvendige i hverdagen. Regjeringen må gjøre det billigere å bo, arbeide og drive bedrift her, sier Bård Bredal-Olsen i Finnmark Høyre, ifølge en pressemelding.

Finnmark Høyre stiller seks krav til Regjeringen:

• Styrke Finnmarksskatten og virkemidlene for bosetting og rekruttering.

• Fjerne veibruksavgiften permanent for å redusere transportkostnadene for folk og næringsliv.

• Gi varig fritak for CO₂-avgift på marin diesel til fiske og fangst, ferger og hurtigbåter i offentlig rutetrafikk, ambulanse- og redningsberedskap samt sjøfart der utslippene allerede er kvotepliktige.

• Fjerne flypassasjeravgiften og styrke FOT-rutetilbudet. Fly er nødvendig kollektivtransport i Finnmark.

• Styrke Husbankens distriktsvirkemidler slik at flere kan bygge og eie bolig i områder med svake boligmarkeder.

• Prioritere kraft- og nettutbygging som gir rom for nye arbeidsplasser og næringsutvikling.

– Disse kravene er høyt prioritert av fylkesstyret. De handler om at folk skal ha råd til å bli boende, at vi kan rekruttere arbeidskraft, og at bedrifter kan utvikle seg, sier Bredal-Olsen.

Finnmark Høyre ber også om at følgende prosjekter prioriteres:

• Strømmen bru i Sør-Varanger.

• Finansiering og oppstart av rv. 94 Saragammen–Rypefjord til Hammerfest, som allerede er prioritert i Nasjonal transportplan.

• Rassikring og utbedring av fylkesveier som er eneste forbindelse til lokalsamfunn.

• Ny beredskaps- og flerbrukskai i Alta.

• Utvidelse av rullebanen ved Alta lufthavn, der Alta kommune allerede har utført deler av utfyllingen med masser.

• Moloutbygging i Hallvika industriområde i Måsøy.

• Oppstart av den byggeklare gangstien langs E45 fra Øvre Alta til Skillemo industriområde.

• Ny bru over Transfarelva på E6.

• Beredskapshus i Sør-Varanger.

Fylkeslaget vil dessuten gjøre Finnmark til en nasjonal arena for utvikling, testing og produksjon av droneteknologi og vurdere fylket som pilotområde for nye distrikts- og næringspolitiske virkemidler.

Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.

Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.

FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.

Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.

– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.

Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».

Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.

Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.

– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).

Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.

– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.

Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

Onsdag forrige uke tok sysselmesteren på Svalbard arrest i det russiske skipet "Professor Moltsjanov" som lå til kai i Barentsburg på Svalbard.

Dagen etter varslet Russlands ambassadør Nikolay Korchunov at de ville anke beslutningen og kreve frigivelse av skipet.

Mandag morgen opplyser Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms og Senja tingrett til NRK at det ennå ikke har kommet inn noen anke i saken.

Torsdag beslagla norske myndigheter et russisk fartøy som lå til kai i Barentsburg. Russlands president Vladimir Putin har anklaget Norge for piratvirksomhet.

Beslaget av det russiske skipet Professor Molchanov har bakgrunn i Russlands invasjon av Ukraina. Fartøyet er ilagt et erstatningskrav på 4,2 milliarder dollar.

Professor Sven G. Holtsmark er ekspert på russisk utenrikspolitikk.

– Det avgjørende poenget er at interessene deres i Arktis og interessene deres i Ukraina er vidt forskjellige. I Ukraina var målet å underlegge seg landet, sier han til Forsvarets forum.

Holtsmark jobber ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Russland transporterer store mengder flytende gass fra anlegg i Jamal i Sibir. Denne gassen fraktes langs ruter gjennom nordområdene, enten østover til Kina eller til Europa via norskekysten.

– Denne transporten er avgjørende for Russland, og det er lite sannsynlig at landet ønsker en situasjon som kan undergrave stabiliteten, sier Holtsmark.

– Etter fullskalainvasjonen av Ukraina har ikke Russland kommet med uttalelser som tyder på at Norges deltakelse i sanksjoner eller leveranser av våpen til Ukraina truer med å destabilisere denne situasjonen.

Klimaendringene endrer landskapet på Svalbard i stadig større tempo. Satellittbilder fra i sommer viser at en ny øy har smeltet frem fra Svalbards største isbre, Austfonna.

Det melder Norsk polarinstitutt i en pressemelding.

Den lille øya, som er på størrelse med Frognerparken, er en av nykommerne blant Svalbards mange ishavsøyer. Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land og har tidligere vært landfast på grunn av breen som nå har trukket seg tilbake fra øya og åpnet et strede.

– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker ved Norsk polarinstitutt, Geir Moholdt.

At det nå er flere hundre meter mellom fronten av Austfonna og øya tyder på at varmt havvann er hovedårsaken, noe som stemmer godt med utviklingen med havoppvarming øst på Svalbard de siste årene. Mye tyder på at trenden vil fortsette i tiden fremover.

– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting. De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn en meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, påpeker Moholdt.

Ikke i noe annet fylke er tilgangen til og bruken av utmarka så omfattende som i Finnmark. Det viser en ny rapport om utmarksbruk og utmarksnæring utarbeidet av NORCE for Finnmark fylkeskommune.

– Rapporten viser at utmarka er en viktig del av det å leve gode liv i Finnmark. Tilgang til natur, høsting og friluftsliv gir livskvalitet, tilhørighet og aktivitet. Dette er verdier som kan bidra til at folk ønsker å bo og bli i fylket, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) i en pressemelding.

Rapporten viser til at et bredt aktørfellesskap tilrettelegger for bruk av utmarka, og peker samtidig på behovet for oppdatert kunnskap, planfaglig kapasitet, samarbeid og tydelig rolleforståelse.

– Vi vil særlig trekke fram ny kunnskap som har kommet fram i kartleggingen av utmarksnæringsaktører. Dette er en næring med et stort utviklingspotensial, men hvor de fleste aktørene har begrensede vekstambisjoner og er fornøyde med dagens omfang. Troen på sysselsettingsvekst er størst innenfor utmarksbasert reiseliv, hvor finnmarksbedrifter tilrettelegger for jakt og fiske for tilreisende, sier Vigdis Nygaard, seniorforsker i NORCE.

Hele rapporten kan leses her.

På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har SALT og Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie i fiskerikommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Øksnes.

Rapporten ble lagt fram onsdag denne uken og presenterer muligheter og konkrete utviklingsspor som kan bidra til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer robuste lokalsamfunn i en tid med lavere torskekvoter i fiskerinæringen. Det opplyser Nordland fylkeskommune i en pressemelding.

– Mulighetsstudien tar utgangspunkt i kommunenes egne fortrinn og ideer, og viser at det finnes både framtidstro og konkrete muligheter for videre utvikling i kystsamfunnene, sier Svein Eggesvik, fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.

– Nå skal vi se nærmere på rapporten og hvordan vi kan bidra til en positiv utvikling i samarbeid med kommunene, legger han til og sier rapporten vil være et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid i kommunene.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Miljødirektoratet har avdekket flere gjentatte miljøbrudd ved Kirkenes lufthavn og ber Avinor om umiddelbare forbedringer.

Det skriver iFinnmark.

Kontrollene viser mangler i håndtering av kjemikalier, lagring av farlige stoffer, avfallshåndtering og internkontroll.

Direktoratet vurderer situasjonen som alvorlig og har gitt Avinor frist til å rette opp avvikene. Flyplassledelsen erkjenner at miljøarbeidet ikke har vært godt nok og opplyser at de har satt i gang tiltak for å få kontroll på rutiner og lagring.

Finalistene til Årets unge bonde 2026 er nå klare, melder landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Ambjørg Skibdalen fra Telemark, Joar Straume fra Nordland og bondeparet Iselin Mentzoni Eliassen og Jørgen Juul Thomassen fra Troms er valgt ut blant over 500 nominerte fra hele landet.

Joar Straume (22) flyttet fra Vestlandet til Helgelandskysten for å realisere drømmen om egen gård. Nå driver han Nordbostad gård på Mindland i Nordland sammen med kona Elena.

I Troms driver Iselin Mentzoni Eliassen (27) og Jørgen Juul Thomassen (29) Buktenes gård i Kvænangen i Troms. Gården er kommunens siste melkebruk.

Vinneren av Årets unge bonde 2026 kåres under Dyrsku'n i Seljord 11. september.

Forsvarskonferansen «Forsvarsløftet» for Nord Norge 2026 skal i år avholdes i Bodø den 10. november i Stormen Konserthus.

Konferansen samler forsvarssektoren, industri, akademia og politikere til en av landsdelens viktigste sikkerhetspolitiske møteplasser.

Med bidrag fra blant andre statssekretær Marthe Gerhardsen, professor Gunhild Hoogensen Gjørv og sjefsingeniør i Forsvarsmateriell Dag Otto Winnæss settes søkelyset på hvordan Nord Norge kan styrke sin rolle i det nasjonale forsvarsløftet, skriver Bodø Næringsforum og og Harstadregionens Næringsforening i en pressemelding.

Konferansen arrangeres for å styrke Nord Norges industrielle og sikkerhetspolitiske rolle. Forsvarskonferansen er en del av et flerårig løp der arrangementet løftes til ulike steder i landsdelen for å sikre bred deltakelse og økt regional gjennomslagskraft.