USA trekker kampfly fra Cold Response

I forbindelse med møtet mellom Natos utenriksministre i Helsingborg i Sverige på fredag, har de arktiske allierte i Nato vedtatt en felleserklæring om sikkerhet i Arktis.

De arktiske allierte; Canada, Finland, Island, Norge, Sverige, USA og Kongeriket Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, er enige om å utvide dialogen om sikkerhetsutfordringene i Arktis og i nordområdene.

– De arktiske allierte erkjenner sikkerhetsutfordringene og de økonomiske mulighetene i Arktis og i nordområdene, og møttes for å diskutere vår innsats for å bygge en trygg og velstående region, står det i uttalelsen.

– Arktis er raskt i ferd med å bli en sfære av økende geopolitisk strategisk betydning. Med Russlands økte militære aktivitet og Kinas voksende strategiske interesse, søker vi å styrke stabiliteten i den arktiske regionen.

Det bemerkes videre at de arktiske allierte styrker militær tilstedeværelse, overvåkingskapasiteter og felles trening i regionen. De understreker videre at de gjør dette på en koordinert og kalibrert måte.

– Vi støtter Natos økte tilstedeværelse i regionen gjennom aktiviteter som Arctic Sentry, Iceland Air Policing og Forward Land Forces Finland, samt den pågående styrkingen av Joint Forces Command i Norfolk, en ny CAOC i Norge og den pågående moderniseringen av Norad [den nordamerikanske luftforsvarskommandoen, red.anm.]

– Med nye muligheter som åpner seg og nye utfordringer som dukker opp, er et nært samarbeid om arktisk sikkerhet og økonomisk utvikling mellom våre nasjoner viktigere enn noensinne – ettersom Europa og Canada påtar seg et større ansvar for avskrekking og forsvar i regionen.

De arktiske landene erkjenner også viktigheten av økonomisk- og ressursutvikling i Arktis og har gitt eksperter i oppgave å koordinere tettere om disse spørsmålene, inkludert forskningssikkerhet, screening av investeringer og modernisering og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

– Vi ser frem til å fortsette å samarbeide for å nå vårt felles mål om et trygt, velstående og fredelig Arktis, konkluderer uttalelsen.

Denne uka er EU-kommissær for internasjonale partnerskap, Jozef Síkela, på besøk i Nuuk for å styrke EUs partnerskap med Grønland og drøfte oppdateringen av unionens arktiske strategi.

Síkela leder arbeidet med fornyelsen av strategien, og har hatt møter med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen og Múte B. Egede, Naalakkersuisoq (minister) for utenriksanliggender, handel og råvarer.

I høst foreslo EU-kommisjonen å doble støtten til Grønland i unionens langtidsbudsjett for 2028-2034. Drøftingene har omhandlet EUs forventede investeringspakke – og samarbeid på felt som bærekraftige verdikjeder for råstoffer, fornybar energi, digital infrastruktur, samt bærekraftig turisme.

Kommissæren har også møtt lokale virksomheter og representanter for sivilsamfunnet, og deltar onsdag på næringslivskonferansen Future Greenland 2026.

Det britiske hangarskipet HMS Prince of Wales kommer til Norge i forbindelse med alliert øvingsaktivitet. Det opplyser Forsvaret i en pressemelding.

Det Portsmouth-baserte hangarskipet får følge av to andre fartøy, og er på vei mot norske farvann. Sammen skal fartøyene delta i øvelser med Nato og Joint Expeditionary Force (JEF) gjennom hele deployeringen, som et bidrag til det kollektive forsvaret av regionen.

Styrken skal blant annet operere i fjordområdene utenfor Bergen, hvor det skal gjennomføres øving.

Deretter flyttes fokuset nordover mot operasjoner i nordområdene og på åpent hav, hvor styrken skal delta i Natos største antiubåtøvelse i Nord-Europa, Dynamic Mongoose.

– At et hangarskip som HMS Prince of Wales trener i norske farvann, viser hvor viktig nordområdene er for våre allierte. Storbritannia og Royal Navy er blant dem vi samarbeider aller tettest med, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter. Han legger til at øvelsene styrker evnen til samvirke og gjør at britene blir bedre kjent med operasjonsmiljøet i nord.

De siste månedene har USA holdt regelmessige konsultasjoner med Danmark og Grønland om å utvide sitt militære nærvær på Grønland. Det sier anonyme amerikanske tjenestepersoner til BCC.

Ifølge BBCs kilder ønsker USA å etablere tre baser i det sørlige Grønland for å overvåke russisk og kinesisk maritim aktivitet. Den nedlagte flystasjonen Narsarsuaq omtales som aktuell. Washington D.C. skal også ha fremmet forslag om at disse skal bli suverent amerikansk territorium, sier en av kildene.

– Vi vil ikke avgi et frimerke av vårt territorium. Det vil være en rød linje, kommenterte Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen til dansk TV2 tirsdag.

Nielsen uttalte samtidig at han kan se for seg økt amerikansk nærvær på Grønland.

USAs ønske om tilgang til tre nye områder på øya ble kjent i mars da sjefen for USAs nordlige kommando, general Gregory M. Guillot, uttalte seg i en høring i Senatets forsvarskomite.

SpareBank 1 Nord-Norge la denne uken fram resultatene for årets første kvartal.

Her kommer det fram at resultatet før skatt lå på 924 millioner kroner.

Dette er 84 millioner kroner lavere enn i samme kvartal i 2025.

– Vi er tilfredse med tallene – særlig sett opp mot en makrosituasjon preget av økende usikkerhet. Vi fortsetter å vokse på en bærekraftig måte, og egenkapitalavkastningen vår på 14,9 prosent er sterk. Samtidig er jeg bekymret for både folk og næringsliv i landsdelen, fordi jeg mener flere røde flagg ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor av regjeringen og Stortinget, sier konsernsjef Hanne Karoline Kræmer i en pressemelding.

I meldingen kommer det også fram at Kræmer mener beredskapen i Nord-Norge er svakere enn i andre deler av landet, og at viljen til å styrke nordnorsk infrastruktur virker begrenset.

– Flere nordområdemeldinger har de siste 20 årene pekt på landsdelens strategiske betydning. Nå er vi i Totalforsvarsåret 2026, og jeg sier det rett ut: Beredskapen i Nord-Norge er svak, sier hun og legger til:

– Nå vil sikkert noen undre seg over hvorfor en finansinstitusjon som SpareBank 1 Nord-Norge skal involvere seg i slike spørsmål. Svaret på hvorfor er todelt: Som bank er vi avhengige av gode rammevilkår for næringsliv og folk i landsdelen. Men enda viktigere er det å understreke at nasjonen Norge verken vil klare å ta ut verdiskapingspotensialet i nord eller sikre den suverenitetshevdelsen alle sier er så viktig, uten betydelige grep. For meg er det vanskelig å forstå at det ikke skjer mer, raskere, sier Kræmer.

Matsentralen Nord-Norge får 200.000 kroner i tilskudd for å etablere flere matstasjoner og utleveringssteder i Nordland.

Det kommer fram i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

Matsentralen henter overskuddsmat fra grossister og produsenter, og fordeler maten videre til organisasjoner som deler ut mat til mennesker som trenger en håndsrekning i hverdagen.

– Dette handler om noe så grunnleggende som å ha nok mat på bordet. For mange er ikke det en selvfølge. Vi ser at det er et stort lokalt engasjement for å få på plass slike ordninger flere steder i Nordland, sier fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø (H).

Matsentralen Nord-Norge er én av åtte matsentraler i Norge. Nå ønsker de å bygge opp tilbudet i flere steder i landsdelen.

– I en tid der matprisene og renta øker, opplever mange at hverdagsøkonomien blir vanskeligere og vi vet at flere og flere sliter med å få pengene til å strekke til. Derfor er det viktig å støtte tiltak som gir konkret hjelp til folk, sier Kvensjø.

Det er allerede etablert kontakt med Bodø matstasjon og Kirken Bymisjon i Bodø. I tillegg har Matsentralen fått henvendelser fra Narvik, Leknes og Stokmarknes.

Søndag ble den svenske Försvarsmaktens første militære overvåkningssatellitt skutt opp i verdensrommet. Den nye kapasiteten skal bidra til økt svensk og alliert situasjonsforståelse ikke minst i nord.

– Vår ekspansjon i romdomenet har gått i rekordfart. Nå har vi en nasjonal kapasitet på plass i rommet. Det gir oss et bedre bilde av vårt operasjonsområde, inkludert områder er vanskelig å overvåke, slik som Arktis, sier Försvarsmaktens romsjef, flotiljeadmiral Anders Sundeman.

Satellitten skal ta høyoppløselige bilder fra en lav jordbane, og er den første av rundt ti militære satellitter som Sverige skal sende ut i verdensrommet de kommende årene.

– Dette skaper bedre forutsetninger for Sverige og Natos forsvarsevne, og bidrar til vår kapasitet til å oppdage og bekjempe trusler på lang avstand, fortsetter Sundeman.

Oppskytningen foregikk i regi av SpaceX ved Vandenberg Space Force Base i California, USA.

I første kvartal 2026 gikk 60 bedrifter i Nord-Norge konkurs, noe som er det nest laveste antallet på 20 år. Konkursraten var kun lavere i pandemiåret 2021 med betydelige støtteordninger for næringslivet. Det melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.

Nedgangen er på 9 prosent sammenliknet med første kvartal i fjor, og kommer etter et fall i konkursraten på hele 25 prosent i 2025. Tre næringer skiller seg ut med størst nedgang i antall konkurser: Bygg og anlegg, varehandel, samt overnatting og servering.

Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.

Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.

På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.

Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.

I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.

Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.

Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.

– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.

De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026

Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.

LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

USAs president Donald Trump har utnevnt Alaskas guvernør Mike Dunleavy som ny kommissær i USAs arktiske forskningskommisjon (USARC).

Kommisjonen er et uavhengig føderalt byrå som rådgir presidenten og kongressen om USAs forskningsaktiviteter i Arktis.

- Kommisjonen er glad for å ønske guvernør Dunleavy velkommen, sier Thomas E. Dans, leder for USARC i pressemeldingen.

Han legger til at Alaska spiller en sentral rolle i landets arktiske forskningsvirksomhet.

- Guvernørens perspektiv og erfaring vil bidra til kommisjonens arbeid med å gi råd til presidenten og kongressen om arktiske forskningsprioriteringer og fremme samarbeid mellom den føderale regjeringen, delstaten Alaska og arktiske samfunn.

Samtidig takker USARC avtroppende kommissær Deborah Vo for hennes arbeid med å fremme arktiske forskningsprioriteringer og engasjement med arktiske samfunn.

1. april kunne norske kvalfangere starte årets vågekvalfangst.

Kvoten er på 1641 dyr, en økning på 235 fra året før. I fjor ble det tatt 428 dyr.

Ti fartøy deltok i fjorårets hvalfangst. I år er 14 fartøy påmeldt. Så langt er det kun «Reinebuen» fra Reine som er i fangst, melder Lofotposten.

Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.

Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.

De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.

Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.

Det europeiske kulturhovedstadsåret i Oulu, Nord-Finland, åpnet i januar. Nå melder Oulu2026 at kunstbussen E75 snart er klar for avgang fra byen.

9. april legger den rullende kunstfestivalen ut på en reise innom 20 byer og landsbyer langs Europas østkant. Mens det sørligste stoppet er på Kreta, Hellas, avrunder kunstbussen sin ferd i nord ved Finnmarkskysten – med festivitas i Vardø 16. mai.

Ved de ulike destinasjonene vil kunstnere på bussen by på sceniske forestillinger, utstillinger, workshops og diskusjoner rundt tema som demokrati, klimakrise, mangfold og fellesskap.

Blant dem er en danser som minner om at folkedans kan være en form for motstand, en keramikkunstner som samler folks sorger over hele Europa for å slippe dem ut i Barentshavet – og mediekunstner som forsker på migrasjon og inviterer publikum til å synge med fugler.

Prosjektet kobler sammen mennesker, kulturer og perspektiver fra Arktis til Middelhavet i ei tid der kontakt, mobilitet og håp er viktigere enn på lenge, skriver Oulu2026.

13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.

Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.

I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.

I kveld, onsdag, skal det tyske selskapet Isar Aerospace gjøre et nytt forsøk på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra romhavna på Andøya.

Raketten skal vil ha med seg ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Går alt etter planen, kan dette bli den første satellittoppskytningen fra europeisk fastland.

Ifølge Isar åpner oppskytningsvinduet tidligst kl. 21.00 CET. Oppskytningen kan følges direkte her.

Om ikke værforholdene skulle ligge til rette, vil det gjøres nye forsøk fram til 19. april. Fjorårets testflygning endte med at raketten falt ned i havet og eksploderte.

LES OGSÅ: Tyskland og Norge inngår tett samarbeid om romfart

I juli 2026 tar Nasjonalballetten verket om Kautokeino-opprøret til dansebiennalen i Venezia, en av verdens mest prestisjetunge arenaer for samtidsdans, melder Den norske opera og ballett.

Da Láhppon/Lost hadde urpremiere i oktober 2025, var det første gang Nasjonalballetten presenterte et verk med samisk tematikk på Hovedscenen i Bjørvika. Forestillingen ble godt mottatt av presse i inn- og utland og vakte sterke publikumsreaksjoner i Oslo og i Kautokeino, der den ble danset for fulle hus ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš senere samme høst.

I sommer får altså verket sin internasjonale premiere, når Nasjonalballetten fremfører Láhppon/Lost under dansebiennalen i Venezia.