Relatert innhold
Arktiske militære ledere møttes på Island
Årets fysiske rundebordskonferanse for arktiske sikkerhetsstyrker (Arctic Security Forces Roundtable) ble avholdt på Island i slutten av mars.
Forumet, som ledes av Norge og USAs europeiske kommando (USEUCOM), samler militære ledere fra de sju allierte arktiske landene – samt fra observatørstatene Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Nederland.
Til stede var også representanter for USAs nordlige kommando (USNORTHCOM) og Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk – som nå har fått status som permanent observatør i dette formatet.
De militære lederne utvekslet synspunkter på sikkerhetsutfordringer i Arktis – med fokus på å bygge felles situasjonsforståelse og koordinerte tilnærminger til avskrekking og forsvar i regionen. Nato-initiativet Arctic Sentry ble framhevet i den sammenheng.
Deltakerne besøkte også Keflavík flystasjon, og fikk innblikk i Islands forsvarsrelaterte roller og ansvar. Fjorårets konferanse foregikk i Kirkenes.
Oulu 2026: Omreisende kunstfestival knytter sammen Arktis og Middelhavet
Det europeiske kulturhovedstadsåret i Oulu, Nord-Finland, åpnet i januar. Nå melder Oulu2026 at kunstbussen E75 snart er klar for avgang fra byen.
9. april legger den rullende kunstfestivalen ut på en reise innom 20 byer og landsbyer langs Europas østkant. Mens det sørligste stoppet er på Kreta, Hellas, avrunder kunstbussen sin ferd i nord ved Finnmarkskysten – med festivitas i Vardø 16. mai.
Ved de ulike destinasjonene vil kunstnere på bussen by på sceniske forestillinger, utstillinger, workshops og diskusjoner rundt tema som demokrati, klimakrise, mangfold og fellesskap.
Blant dem er en danser som minner om at folkedans kan være en form for motstand, en keramikkunstner som samler folks sorger over hele Europa for å slippe dem ut i Barentshavet – og mediekunstner som forsker på migrasjon og inviterer publikum til å synge med fugler.
Prosjektet kobler sammen mennesker, kulturer og perspektiver fra Arktis til Middelhavet i ei tid der kontakt, mobilitet og håp er viktigere enn på lenge, skriver Oulu2026.
13 vernepliktige fikk frostskader under øvelse i Norrbotten
13 vernepliktige fikk frostskader under en øvelse i Norrbotten i februar etter at varmeovnen i teltet deres sluttet å virke, skriver SVT.
Antall personer som blir rammet av frostskader i den svenske forsvarssektoren har økt kraftig i vinter.
I løpet av årets to første måneder ble det rapportert 134 frostkader. Til sammenligning ble det meldt om 47 tilfeller av frostskader i hele 2025.
Nytt forsøk på satellittoppskytning fra Andøya Spaceport
I kveld, onsdag, skal det tyske selskapet Isar Aerospace gjøre et nytt forsøk på å skyte opp bæreraketten Spectrum fra romhavna på Andøya.
Raketten skal vil ha med seg ulike typer satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Går alt etter planen, kan dette bli den første satellittoppskytningen fra europeisk fastland.
Ifølge Isar åpner oppskytningsvinduet tidligst kl. 21.00 CET. Oppskytningen kan følges direkte her.
Om ikke værforholdene skulle ligge til rette, vil det gjøres nye forsøk fram til 19. april. Fjorårets testflygning endte med at raketten falt ned i havet og eksploderte.
LES OGSÅ: Tyskland og Norge inngår tett samarbeid om romfart
Danseverk om Kautokeino-opprøret til Venezia
I juli 2026 tar Nasjonalballetten verket om Kautokeino-opprøret til dansebiennalen i Venezia, en av verdens mest prestisjetunge arenaer for samtidsdans, melder Den norske opera og ballett.
Da Láhppon/Lost hadde urpremiere i oktober 2025, var det første gang Nasjonalballetten presenterte et verk med samisk tematikk på Hovedscenen i Bjørvika. Forestillingen ble godt mottatt av presse i inn- og utland og vakte sterke publikumsreaksjoner i Oslo og i Kautokeino, der den ble danset for fulle hus ved Det samiske nasjonalteatret Beaivváš senere samme høst.
I sommer får altså verket sin internasjonale premiere, når Nasjonalballetten fremfører Láhppon/Lost under dansebiennalen i Venezia.
Regjeringen foreslår cruiseavgift
Regjeringen foreslår at kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en moderat avgift for cruisepassasjerer.
Forslaget om cruiseavgift sendes nå på høring, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
Departementet foreslår i høringsnotatet at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller passasjerer blir satt i havn, i kommunen.
– Regjeringen ønsker at reiselivsnæringa kan vokse bærekraftig, og da vi er avhengige av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Med dette forslaget vil også besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder. Det blir enda et viktig tilskudd til kommunenes verktøykasse i den videre utviklingen av reiselivsnæringen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Samtidig er det besluttet at besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven setter rammene for en kommunal overnattingsavgift. Loven om besøksbidrag inneholder også en forskriftshjemmel som gir kommunene myndighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen, skriver departementet.
Fiskeridirektoratet: Økt press på havet
Presset på havområdene øker, og uten mer treffsikre tiltak risikerer Norge både miljøtap og svekket verdiskaping i en av landets viktigste næringer.
Det melder Fiskeridirektoratet i årsrapporten for 2025.
Direktoratet viser blant annet til at kampen om havområdene tilspisser seg, og skriver at fiskeri, havbruk, havvind og andre næringer konkurrerer om de samme arealene.
Dette er en konkurranse som utløser behov for stadig mer kunnskap.
– Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser, både for natur og næring, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.
Fiskeridirektoratet trekker også fra fiskerikriminalitet og sier direktoratet har forsterket innsatsen mot ulovlig aktivitet, som er direkte trussel mot både bærekraft og rettferdig konkurranse i næringen.
Russisk militærfly oppdaget utenfor Finnmarkskysten
Norske jagerfly har både tirsdag og onsdag identifisert russiske militærfly i internasjonalt luft utenfor Finnmark.
– Slike hendelser er rutinemessige og forventet særlig under store øvelser som Cold Response, som for tiden finner sted i Nord-Norge, skriver Forsvaret i en pressemelding.
Flyene ble oppdaget av norske sensorer og fulgt av jagerflyene langs norskekysten før de snudde nordover.
Skal bli enklere å bli melkebonde i nord
Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.
– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.
Kort om ordningen:
Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.
Pris: En krone per liter.
Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.
Tysklands forbundskansler til Cold Response
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.
– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.
Canadas statsminister til Nord-Norge
Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.
– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.
Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.
Den kanadiske utenriksministeren etterlyser permanent Nato-tilstedeværelse i Arktis
På onsdag sa den kanadiske utenriksministeren Anita Anand at NATO må rette fokuset mot nord på en stor forsvars- og sikkerhetskonferanse i Ottawa onsdag.
– I august i fjor tok jeg opp at vi må sikre at Nato har tiltak som er rettet mot arktisk sikkerhet og beskyttelse, og mine utenriksministerkolleger rundt det bordet, de nordiske fem, var helt enige med meg, sa Anand.
De nordiske fem består av Danmark, Island, Norge, Finland og Sverige.
Anand sa at Canada ønsker en arktisk Nato-strategi som er mer omfattende enn Arctic Sentry-oppdraget som ble lansert tidligere i år, og at det inkluderer en permanent tilstedeværelse i regionen.
Hun sa at hun planla å diskutere emnet med Natos generalsekretær Mark Rutte senere på dagen.
Grønland og Canada styrker mineral- og energisamarbeid
Mandag signerte Grønland og Canada en intensjonsavtale om styrket samvirke innenfor kritiske mineraler og energi.
Avtalen har strategisk og økonomisk betydning for begge parter, skriver Grønlands regjering Naalakkersuisut.
– Samarbeidet skal føre til bedre forståelse av våre naturressurser og økt økonomisk aktivitet. Grønland har i det siste vært gjenstand for en del internasjonal oppmerksomhet. Denne avtalen sementerer viktigheten av sterke allianser og partnerskap, sier Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi og råstoffer.
Canadisk speaker besøker Stortinget: Fokus på samarbeid i nord
I dag, onsdag, kommer en delegasjon fra Canadas parlament, anført av speaker Francis Scarpaleggia, på Norgesbesøk. Det melder Stortinget, som er vertskap for besøket.
På programmet til den canadiske delegasjonen er en rekke politiske møter, blant annet med stortingspresidenten – samt medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen og delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.
– Canada og Norge deler demokratiske verdier, har historiske bånd og er nære allierte. I en urolig tid blir vårt forhold stadig viktigere. Som arktiske kyststater ser vi et behov for et tettere samarbeid i nord, særlig innen sikkerhetspolitikken, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).
Ny kommunikasjonssjef i Forsvaret
Forsvaret har ansatt brigader Christian Øverli som ny kommunikasjonssjef for Forsvaret. Det kommer fram i en pressemelding mandag.
Øverli kommer fra stillingen som sjef for Luftforsvarets skolesenter, en rolle han har hatt det siste halvannet året. Han har tidligere erfaring fra kommunikasjonsarbeid i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet.
Ifølge pressemeldingen startet Øverli i stillingen mandag 2. mars, og tar midlertidig over etter brigader Eystein Kvarving.
Kvarving går inn i en prosjektstilling der han skal arbeide med det langsiktige og strategiske militære samarbeidet mellom Ukraina og Norge ut fra Forsvarets høgskole.
Årets første frødeponering i Svalbard frøhvelv
Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.
Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.
Økning i antall permitterte i Nordland
Ved utgangen av februar er det 2 072 helt arbeidsledige i Nordland. Det utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg til de helt ledige er det 601 arbeidssøkere på tiltak og 1 006 delvis ledige arbeidssøkere. Dermed har Nordland totalt 3 679 arbeidssøkere, noe som utgjør 3 prosent av arbeidsstyrken, melder NAV.
Her er de nominerte til Nordisk råds litteraturpris
Blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris er det både romaner, diktsamlinger og en novellesamling.
De nominerte er:
Danmark:
Mette Moestrup med diktsamlingen "Butterfly Nebula" og Charlotte Weitze med romanen "Ulvemælk"
Finland:
Pirkko Saisio med romanen "Suliko" og Quynh Tran med romanen "När andra njuter".
Færøyene:
Marjun Syderbø Kjelnæs med romanen "Marta, Marta".
Grønland:
Debora H. Kleist med romanen "Sarsuatitat"
Island:
Eva Rún Snorradóttir med romanen "Eldri konur" og Jón Kalman Stefánsson med romanen "Himintungl yfir heimsins ystu brún"
Norge/Det samiske språkområdet:
Dag Johan Haugerud med romanen "Sjelesorg" og Sigbjørn Skåden med romanen "Planterhaug / Láŋtdievvá".
Sverige:
Anna Hallberg med diktsamlingen "AN" og Linda Örtenblad med novellesamlingen "Kartotek över döda och återuppståndna".
Åland:
Sebastian Johans med romanen "Svanhopp. Roman om död far".
Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2026 offentliggjøres 20. oktober. Prisstatuetten overrekkes til vinneren 27. oktober i Helsingfors under Nordisk råds sesjon. Prisbeløpet er 300 000 danske kroner.
2025 ble Alaskas åttende varmeste år
Alaska opplevde sitt åttende varmeste år noensinne i 2025, melder Alaska Public Media.
I en ny forskningsrapport kommer det frem at oppvarmingen var særlig markant i den nordlige delen av delstaten. Utqiaġvik hadde de høyeste temperaturavvikene, rundt 2,7 grader Fahrenheit over normalen.
Rapporten peker på minkende havis som et hovedfunn. Alaskas havis nådde sitt årlige maksimum i mars på litt over 5,5 millioner engelske kvadratmil - det laveste ismaksimumet registrert på 47 år.
- Det er fortsatt et stort område, men mindre enn i noe år tidligere observert. Vi er på vei mot et isfritt Arktis senere i århundret, sier forsker Falk Stuefer til avisa.
Rekordmange offisielle besøk på Svalbard i fjor
Sysselmester Lars Fause, statens øverste representant, hadde 94 offisielle besøk på Svalbard i 2025. Det er det høyeste antallet noensinne, skriver Klassekampen.
- Det er økt internasjonal interesse for øygruppen, sier Fause til avisa.
Blant gjestene var høytstående representanter fra både Russland og USA, som viste stor interesse for Arktis.