Relatert innhold
John Olav Fuglem blir ny sjef Hæren
Brigader John Olav Fuglem ble i statsråd 23. oktober utnevnt til generalmajor og sjef Hæren.
Det kommer fram i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
Fuglem kommer fra stillingen som sjef for Finnmarksbrigaden.
– Hæren er sentral i forsvaret av Norge og for vår samlede forsvarsevne. Når vi nå bygger opp og videreutvikler Forsvaret, er Hærens evne til å avskrekke, forsvare Norge og operere godt sammen med våre allierte, særlig i nord, viktig. Jeg gratulerer med utnevningen som sjef for Hæren, og ønsker lykke til med det viktige oppdraget, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Fuglem var den første sjefen for Finnmarksbrigaden, som ble opprettet i august 2025, og vil i framtiden være én av tre brigader i Hæren. Finnmarksbrigaden vil få tilført nye kapasiteter tilpasset oppdraget i Finnmark og være en sentral brikke i et kollektivt forsvar av Norge og Nato, skriver departementet.
Sjef Hæren er en åremålsstilling på seks år, etter at en lovendring for militære embetsmenn tredde i kraft 1. januar 2026.
Han tiltrer stillingen fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet bestemmer.
Grønland støtter USA-avtale, men stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.
Hangarskipet HMS Prince of Wales returnerer til nordområdene
Storbritannias største krigsskip, hangarskipet Prince of Wales, utplasseres på ny i nordområdene, melder den britiske marinen.
Om bord på skipet er F-35 jagerfly, Merlin-helikoptre av typene Mk2 og Mk4, samt Wildcat-helikoptre og Malloy-droner.
HMS Prince of Wales ledsages av den britiske destroyeren HMS Dauntless og den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen.
Hangarskipgruppen vil ta del i Natos årvåkenhetsaktivitet Arctic Sentry og øvingsserien Neptune Strike. Den vil også gjennomføre fase to i den britiske operasjonen Firecrest, med fokus på operativ beredskap og styrket evne til samvirke med allierte.
– Utplasseringen av HMS Prince of Wales og hennes luftvinge til nordområdene og Nord-Atlanteren under Nato-ledelse, er en klart demonstrasjon av Storbritannias forpliktelse til alliansen og bidrag til varig sikkerhet og stabilitet, sier Louise Sandher-Jones (Labour), britisk statssekretær for væpnede styrker.
Grønlands parlament støtter avtalen med USA, men partier stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.
Arktisk kystvaktforum utvider sitt arbeidsfelt
I slutten av september møttes de sju vestlige arktiske landene i Arktisk kystvaktforum for å drøfte hvordan de kan håndtere endringene i regionen innenfor sikkerhet og beredskap.
– Arktis utvikler seg på måter som i økende grad knytter tradisjonelle kystvaktoppgaver til bredere maritime sikkerhetshensyn, skriver Arktisk kommando i Danmark, som leder forumet i 2026.
På møtet ble landene enige om å utvide forumets arbeidsfelt ved å etablere en ny arbeidsgruppe for maritim sikkerhet. Arbeidsgruppen skal fokusere på nye utfordringer, samle eksperter og utforske nye praktiske tilnærminger til å gripe an endringer i regionen. I første omgang vil dette arbeidet ledes av den canadiske kystvakten.
Arktisk kystvaktforum ble opprettet i 2015 for å fremme trygg og miljømessig ansvarlig maritim aktivitet i Arktis. Samarbeidet retter seg særlig mot søk og redning, miljøbeskyttende tiltak og bistand ved større maritime hendelser.
LES OGSÅ: Kystvakten på to måneders langt tokt for å styrke arktisk samarbeid
Markant økning i svindelforsøk i nord
Norske bedrifter utsettes i økende grad for målrettede svindelforsøk. I Nord-Norge er også økningen markant, og enkelte virksomheter har blitt påført store økonomiske tap som følger av slike angrep, melder SpareBank 1 Nord-Norge.
– Angrepene gjennomføres ofte i flere steg, der svindlerne kombinerer SMS-er, e-poster og telefonsamtaler for å bygge tillit og få tilgang til bedriftens nettbank og gjennomføre betalinger, sier Gjermund Koi, fagansvarlig for svindel i SpareBank 1 Nord-Norge.
Svindelen starter gjerne med en SMS eller e-post der svindleren utgir seg for å representere offentlige tjenester eller kjente virksomheter. Målet er å få mottakeren til å klikke på en lenke og oppgi sensitiv informasjon, eksempelvis BankID-passord.
Etter et par dager følges gjerne den første kontakten opp med en oppringning fra personer som kan utgi seg fra å være fra banken, politiet eller andre myndigheter.
– Svindlerne hevder gjerne at virksomheten er utsatt for svindel og at det haster å gjennomføre tiltak for å sikre pengene. Gjennom sosial manipulering får de kunden til å oppgi sensitive opplysninger, eller godkjenne handlinger med BankID, som i realiteten gir svindlerne mulighet til å gjennomføre betalinger, sier Koi.
Han minner om at banken aldri vil be noen om å oppgi passord eller godkjenne handlinger med BankID per telefon, SMS eller e-post.
Industrisatsing presser opp boligprisene i Nord-Norge
Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.
Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.
Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.
Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.
Rekordøkning av skipstrafikk i Arktis
I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.
Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.
– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.
– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.
Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.
Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.
Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.
– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.
Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.
I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.
– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.
Den amerikanske marinen tok i bruk sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens
Den amerikanske marinen tok sin nyeste destroyer, USS Ted Stevens, i aktiv tjeneste under en formell seremoni i Whittier, Alaska, 3. oktober.
Det rapporteres av US Surface Force, US Pacific Fleet og US Department of War.
Skipet og dets tjeneste hedrer arven etter den avdøde senatoren Ted Stevens, en dekorert kampflyger og livslang forkjemper for delstaten Alaska og landets forsvarsstyrker, står det i pressemeldingen.
Valget av den strategiske dypvannshavnen Whittier fremhever Alaskas varige maritime betydning og det historiske partnerskapet mellom delstaten og marinen.
"Fra kampanjene i Stillehavet under andre verdenskrig til moderne arktiske maritime operasjoner deler marinen og Alaska en dyp forpliktelse til hjemlandsforsvar. Idriftsettelsen i Whittier understreker marinens vedvarende operative tilstedeværelse i miljøer på høye breddegrader for å avskrekke aggresjon fra den nordlige flanken og beskytte kritiske maritime ruter," står det videre.
USS Ted Stevens vil etter hvert overføres til sin permanente hjemmehavn i Norfolk, Virginia, der skipet vil være forberedt på utplassering over hele verden.
Sametinget krever over 1,5 milliarder fra staten
I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.
I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.
Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.
Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.
De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.
USAs utenriksminister til Island
USAs utenriksminister Marco Rubio (R) reiser til Island 5. oktober. Der skal Rubio møte islandske politikere i Reykjavík for å drøfte samarbeid om økonomi og sikkerhet.
Ministeren drar så videre til Hellas hvor han skal lede den amerikanske delegasjonen under den sjette strategiske dialogen mellom USA og Hellas, der målet er å styrke partnerskapet om sentrale prioriteringer for administrasjonen, inkludert forsvarssamarbeid samt regional sikkerhet og energisikkerhet.
Deretter reiser Rubio til Lisboa for å møte portugisiske representanter og fremme samarbeidet innen forsvar, økonomi og teknologi.
Nytt forskningssenter skal styrke Forsvaret i nord
Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.
Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.
FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.
Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.
– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Canada
Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.
Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.
«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.
– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.
Nordland fylkeskommune vil styrke beredskapen i næringslivet
Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».
Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.
Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.
– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).
Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.
– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.
Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.
Sverige og Finland fordyper samarbeidet i nordområdene
Sjef for forsvarskommandoen i Finland, generalløytnant Vesa Virtanen, besøkte Boden i Sverige tidligere i september.
Temaet for besøket var finsk-svensk forsvarssamarbeid (FISE), spesielt i lys av Natos framskutte landstyrke i Finland (FLF Finland).
Som HNN har rapportert, ble Natos framskutte landstyrke i Finland (Forward Land Forces Finland, FLF) offisielt opprettet under en seremoni i Boden i juni 2026.
Kjernen i NATOs framskutte landstyrke i Finlnad er en kampgruppe i Norrbottensbrigaden i Boden i Nord-Sverige. Den vil kunne rykke raskt til finsk Lappland for å utføre operasjoner under et multinasjonalt stabselement i Rovaniemi.
Sjef for forsvarskommandoen i Finland inspiserte kampgruppen og møtte sjefen for avdelingen.
– Enheten spesialiserer seg på arktiske forhold, noe som er viktig ikke bare for Finland, men for hele Alliansens avskrekking og forsvar. Jeg ble imponert over å se den trente og motiverte enheten i aksjon, sa generalløytnant Virtanen.
– Samarbeidet vårt med Sverige har utviklet seg jevnt og trutt, noe vi nå kan se som konkrete skritt i operativ planlegging og aktiviteter. Jeg vil takke svenskene for deres engasjement. Finland og Sverige jobber side om side, og vi er sterkere sammen, konkluderte han.
Under besøket hadde generalløytnant Virtanen og vertene også bredere samtaler om utvikling av bilateralt samarbeid, og samarbeid i nordområdene. Samtalene omfattet også samarbeid om overvåking og ivaretakelse av territoriell integritet.
Reuters: Russland trente med nytt hemmelig våpen nær Svalbard
I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.
Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).
I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.
Den canadiske regjeringen investerer i arktisk infrastruktur
Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.
Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.
– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:
– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.
Finsk personell skal delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance
Personell fra det finske forsvaret vil delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance 26 i høst.
Det fremgår av en pressemelding fra det finske forsvaret.
«Finland opprettholder en aktiv holdning som Nato-medlem, og deltar i å styrke sikkerheten i Arktis sammen med sine allierte. Deltakelse i øvelseskomplekset vil utvikle det finske forsvarets interoperabilitet, informasjonsutveksling og kompetanse i det arktiske operasjonsmiljøet», heter det i pressemeldingen.
Øvelsesserien Arctic Endurance ledes av Danmark i tett koordinasjon med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut.
Arctic Endurance er del av Nato aktiviteten Arctic Sentry.
Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet, Arctic Sentry, ble lansert i februar 2026 og har til hensikt å styrke alliansens tilstedeværelse i den arktiske regionen.
Ny rapport lagt fram om fiskeriavhengige kommuner
På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har SALT og Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie i fiskerikommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Øksnes.
Rapporten ble lagt fram onsdag denne uken og presenterer muligheter og konkrete utviklingsspor som kan bidra til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer robuste lokalsamfunn i en tid med lavere torskekvoter i fiskerinæringen. Det opplyser Nordland fylkeskommune i en pressemelding.
– Mulighetsstudien tar utgangspunkt i kommunenes egne fortrinn og ideer, og viser at det finnes både framtidstro og konkrete muligheter for videre utvikling i kystsamfunnene, sier Svein Eggesvik, fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.
– Nå skal vi se nærmere på rapporten og hvordan vi kan bidra til en positiv utvikling i samarbeid med kommunene, legger han til og sier rapporten vil være et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid i kommunene.