Relatert innhold
Grønland: Ønsker svar om lufthavn
Grønlands minister for infrastruktur og distrikter, Iddimanngiiu Jensen Bianco (IA), utelukker ikke å be om økonomisk støtte fra Danmark, EU eller USA til en ny flyplass i Tasiilaq.
En ny flyplass ses på som en mulighet for byens utvikling, særlig med tanke på at forbindelsen til Island er innstilt i vintermånedene. I koalisjonsavtalen heter det at Grønlands regjering Naalakkersuisut har har til hensikt å sette i gang arbeidet med en ny flyplass. Spørsmålet er hvor langt prosessen har kommet og hvor langt ministeren er villig til å gå for å få dette målet realisert.
Bianco sier til KNR at hun er svært engasjert i å få realisert flyplassen i Tasiilaq. Hun vil få klarhet i om flyplassen kan bli realisert i løpet av ti år.
Tasiilaq er den eneste byen og administrativt sentrum i Ammassalik kommune, sydøst på Grønland.
Grønlands parlament har godkjent sikkerhetsavtalen med USA
Inatsisartut, det grønlandske parlamentet, har nå ratifisert sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september, melder Sermitsiaq.
Ved avstemningen tirsdag stemte 16 representanter for, og sju stemte verken for eller imot. Vedtaket ble gjort av partiene Inuit Ataqatigiit, Demokraatit og Atassut, samt en uavhengig representant. Siumut støtter også avtalen, men deltok ikke i avstemningen av ulike årsaker.
– I dag har vi tatt en viktig beslutning for Grønland. Vi skal samarbeide med andre land. Men det skal skje med respekt for vår befolkning, vårt land og våre rettigheter, kommenterer den grønlandske regjeringssjefen Jens-Frederik Nielsen (D) på Facebook.
Gjennomførte stor totalforsvarsøvelse i det canadiske Arktis
I oktober gjennomførte Canadas forsvar og kystvakt en totalberedskapsøvelse med en rekke sivile aktører i Whitehorse, Yukon.
Øvelsen foregikk innenfor rammen av operasjon Nanook-Tatigiit, og inkluderte deltakere fra Canadas ministerium for samfunnssikkerhet og føderale organ for urfolkstjenester, politi, Røde Kors, Yukon First Nation Government og lokalsamfunn, samt territorielle og kommunale myndigheter.
Scenarioet var en kompleks nødsituasjon som truet kritisk infrastruktur og samfunnssikkerhet i nordlige lokalsamfunn. Dette krevde at deltakerne koordinerte kriserespons, håndterte nye utfordringer og fattet rettidige beslutninger under krevende forhold.
– Operasjon Nanook-Tatigiit styrker en helhetlig tilnærming til arktisk forsvar og sikkerhet. Gjennom integrert planlegging og samarbeid forbedrer vi koordinering, bygger felles bevissthet og forsterker vår kollektive evne til å håndtere komplekse sikkerhetsutfordringer i Arktis, sier sjefen for Canadas felles operasjonskommando, generalløytnant Steve Boivin.
Nordisk utenriksministermøte om Arktis
Denne uka er nordiske ministre og parlamentarikere samlet til Nordisk råds sesjon i Helsinki, Finland.
I forlengelsen av en utenrikspolitisk debatt i plenum onsdag, skal Danmark være vertskap for et utenriksministermøte om Arktis og den bredere sikkerhetspolitiske konteksten. Grønland og Færøyene vil også delta på møtet.
– Russland fortsetter sin brutale krig mot Ukraina, som samtidig er en direkte trussel mot europeisk og nordisk sikkerhet. Norden står urokkelig sammen i støtte til Ukraina, og vi vil fortsette å sende et utvetydig signal om oppbakking til Ukraina og øke presset på Russland. Samtidig skal vi snakke åpent om Arktis, der sikkerhetssituasjonen krever tett nordisk samarbeid, sier den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen (M).
Næringslivet advarer mot å endre tidsone på Grønland
Grønlands regjering er åpen for å gå tilbake til UTC-3 og avskaffe sommertid. Grønlands største næringslivsorganisasjon, Sulisitsisut, advarer mot endringen.
Det skriver den grønlandske allmennkringkastere KNR.
I 2023 flyttet Grønland klokka én time fram, fra UTC-3 til UTC-2. Siden den gang har spørsmålet gjentatte ganger vært oppe i det grønlandske parlamentet, Inatsisartut.
Med UTC-3 blir tidsforskjellen til Europa opptid fem timer om sommeren. Sulisitsisut frykter at dette vil redusere forbindelser til europeiske destinasjoner, øke kostnadene for bedrifter og i verste fall koste arbeidsplasser.
Organisasjonen ber derfor Inatsisartut om å utsette eventuelle endringer til tidligst 2028.
Grønland støtter USA-avtale, men stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, samt betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer og opprydding ved tidligere militæranlegg.
Grønlands parlament støtter avtalen med USA, men partier stiller krav til oppfølging
Partiene i det grønlandske parlamentet Inatsisartut støtter sikkerhetsavtalen som Grønland, Danmark og USA inngikk i september. Samtidig krever flere av dem bedre oppfølging og kontroll med at avtalen blir overholdt, skriver Sermitsiaq.
Avtalen gir blant annet USA adgang til å etablere ytterligere forsvarsområder på Grønland, og amerikanske styrker rett til fri bruk av grønlandsk territorium, men med respekt for det grønlandske samfunnet og levesettet. Den sier også at ingen andre land enn Nato-medlemmer kan få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle avtalepartene er enige om det.
Inuit Ataqatigiit (IA) etterlyser tydelige planer for hvordan avtalen skal gjennomføres og hvordan lokalsamfunn skal beskyttes. Den grønlandske regjeringen må orientere parlamentet om implementeringen av avtalen minst én gang i året, krever partiet.
– Hvem skal stå for kontrollen? Hvem vil ha ansvaret når det skjer ulykker, og hvordan skal man sikre opprydding? spør Mimi Karlsen (IA), medlem av Inatsisartut.
Siumut etterspør på sin side en oppfølgingsgruppe som skal sikre at avtalen overholdes, betaling til Grønland for amerikansk bruk av arealer samt opprydding ved tidligere militæranlegg.
Arktisk kystvaktforum utvider sitt arbeidsfelt
I slutten av september møttes de sju vestlige arktiske landene i Arktisk kystvaktforum for å drøfte hvordan de kan håndtere endringene i regionen innenfor sikkerhet og beredskap.
– Arktis utvikler seg på måter som i økende grad knytter tradisjonelle kystvaktoppgaver til bredere maritime sikkerhetshensyn, skriver Arktisk kommando i Danmark, som leder forumet i 2026.
På møtet ble landene enige om å utvide forumets arbeidsfelt ved å etablere en ny arbeidsgruppe for maritim sikkerhet. Arbeidsgruppen skal fokusere på nye utfordringer, samle eksperter og utforske nye praktiske tilnærminger til å gripe an endringer i regionen. I første omgang vil dette arbeidet ledes av den canadiske kystvakten.
Arktisk kystvaktforum ble opprettet i 2015 for å fremme trygg og miljømessig ansvarlig maritim aktivitet i Arktis. Samarbeidet retter seg særlig mot søk og redning, miljøbeskyttende tiltak og bistand ved større maritime hendelser.
LES OGSÅ: Kystvakten på to måneders langt tokt for å styrke arktisk samarbeid
Rekordøkning av skipstrafikk i Arktis
I dag offentliggjør Senter for nordområdelogistikk/Centre for High North Logistics (CHNL) ved Nord universitet, ved leder Kjell Stokvik, en rapport som viser skipstrafikken i Arktis.
Rapporten viser til rekordøkning av skipstrafikk i regionen.
– Det var like mange transittreiser gjennom nordøstpassasjen frem til 30. september 2026, som det var i hele 2025, opplyser Stokvik i en pressemelding.
– Trafikken mellom Asia og Europa øker mest. Et containerskip som går fra Kina til England via nordøstpassasjen, bruker ca. 20 døgn. Hvis det går via Suezkanalen, bruker det ca. 36 døgn, sier han.
Økningen i skipstrafikken skyldes blant annet at isen ikke lenger sperrer for transport i samme grad. I 2025 var isen åpen i ca. ti dager. I år er den estimert å være åpen i ca. 40 dager.
Klimaendringene på lengre sikt gjør at skipene har ei større tidsluke med isfrie forhold for å få frem lasten og dermed unngår de bruk av isbrytere. I de siste årene har isforholdene langs kysten variert fra år til år, står det i meldingen.
Om hva denne sjøruten kan bety for Norge framover trekker Stokvik fram økt og mer effektiv handel for blant annet Nord-Norge.
– I dag sender vi for eksempel saltfisk og fryst fisk på båt til Asia via Suez. Hvis vi har last som kan gå via Nord-Norge til markeder i for eksempel Japan via Nordøstpassasjen, halverer vi frakttiden, sier Stokvik, og legger til at Japan dermed kommer nærmere.
Hvert år gir CHNL ut flere rapporter som viser skipstrafikken i Arktis og Nordøstpassasjen.
I pressemeldingen kommer det fram at sesongen 2026 har vært preget av økning av store, konvensjonelle kommersielle fartøy, særlig tankskip og bulkskip, samt en økning i internasjonale transitter mellom Asia og Europa.
– Vi ser en betydelig økning i transittreiser. Per 30. september i 2026 identifiserte vi 104 transittreiser. I 2025 hadde vi 103 transittreiser for hele året, sier Stokvik.
Rekemangel på Grønland rammer hardt
Rekebestanden og kvotene for rekefiske har falt betydelig i farvannene rundt Grønland, melder Grønlands krinkastingsselskap KNR.
Ved Royal Greenlands fabrikk i Sisimiut har antallet reker sunket så mye at antall ansatte er redusert med nesten 50 personer.
I fjor hadde bedriften 137 ansatte, i dag har tallet sunket til mellom 90 og 95.
I mars uttalte fabrikksjef Hans Lars Olsen at de hadde gått fra en driftstid på 17 timer om dagen, seks dager i uka, til 12 timer om dagen, fire dager i uka.
Nå er arbeidstimene ytterligere redusert til 10 timer om dagen.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Canada
Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.
Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.
«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.
– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.
EU og Danmark investerer millioner i bedre internett på Grønland
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signert en avtale om å styrke internettforbindelsen i avsidesliggende områder i Nord- og Øst-Grønland, skriver DR.
Signeringen skjedde sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
Prosjektet skal sikres gjennom satellittbasert internett, der EU bidrar med rundt 9,1 millioner euro over fem år, og Danmark medfinansierer med 15 millioner DKK.
Tiltaket forventes å øke internetthastigheten fra 6 til 15 megabit per sekund for innbyggerne i disse områdene, noe som gjør det mulig å strømme på vanlig måte. I tillegg til raskere nett vil utbyggingen øke sikkerheten ved å gi en ekstra reservelinje dersom den eksisterende radiokjeden langs kysten skulle svikte.
Avtalen er en del av en samlet EU-investeringspakke på Grønland med en samlet ramme på opptil 200 millioner euro.
Den canadiske regjeringen investerer i arktisk infrastruktur
Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.
Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.
– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:
– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.
Innfører ny ordning for å lokke danske leger og sykepleiere til Grønland
Grønlands helsevesen sliter med stor mangel på leger og sykepleiere, og er i dag helt avhengig av helsepersonell fra Danmark.
Den 1. september ble det lansert en ny løsning for å gjøre det enklere for danske helsearbeidere å ta tidsbegrensede oppdrag på Grønland. For å erstatte dyre vikarbyråer tilbyr ordningen gratis bolig og en bonus på 15 prosent, skriver DR.
Foreløpig er kun 23 heltidsstillinger registrert gjennom ordningen - langt unna målet om 100 avtaler.
Tiltaket har også skapt debatt. Grønlandske sykepleiere kritiserer bonusordningen til de danske kollegene, og eksperter påpeker at grepet bare er et lite første skritt for å løse den kroniske bemanningskrisen.
Finsk personell skal delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance
Personell fra det finske forsvaret vil delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance 26 i høst.
Det fremgår av en pressemelding fra det finske forsvaret.
«Finland opprettholder en aktiv holdning som Nato-medlem, og deltar i å styrke sikkerheten i Arktis sammen med sine allierte. Deltakelse i øvelseskomplekset vil utvikle det finske forsvarets interoperabilitet, informasjonsutveksling og kompetanse i det arktiske operasjonsmiljøet», heter det i pressemeldingen.
Øvelsesserien Arctic Endurance ledes av Danmark i tett koordinasjon med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut.
Arctic Endurance er del av Nato aktiviteten Arctic Sentry.
Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet, Arctic Sentry, ble lansert i februar 2026 og har til hensikt å styrke alliansens tilstedeværelse i den arktiske regionen.
Danmark positiv til forsoningskommisjon i spiralsaken
Fredag offentliggjorde den grønlandske regjeringen to ekspertrapporter om menneskerettighetsaspektene ved at over 4000 grønlandske jenter og kvinner ufrivillig fikk spiral på 1960- og 70-tallet, kjent som spiralsaken.
Den ene rapporten konkluderer med at den danske statens spiralkampanje var et brudd på menneskerettighetene, men ikke et folkemord. Den andre rapporten vurderer at spørsmålet om folkemord er komplekst, og at en endelig avgjørelse kun kan treffes av en domstol.
Samme dag tok Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen initiativ til etablering av en forsoningskommisjon i samarbeid med den danske regjeringen.
Dette forslaget stiller Danmarks statsminister Mette Frederiksen seg positiv til.
– En forsoningskommisjon gir oss mulighet til å se tilbake på mørket i vår felles historie og forholde oss kritisk til den og anerkjenne den smerte den kan ha forårsaket, uttaler Frederiksen i en pressemelding.
Grønlands leder kritiserer dansk innsats i Arktis
Grønlands regjeringsleder Jens‑Frederik Nielsen retter skarp kritikk mot Danmark for manglende fremdrift i byggingen av nye arktiske patruljeskip.
Ifølge ham har prosessen stått stille i over halvannet år, skriver DR.
- Selvfølgelig er det ikke tilfredstillende. Jeg mener at når det er bestemt at du skal bygge inspeksjonsskip fordi den nåværende flåten allerede er gammel, bør du fremskynde prosessen, sier Nielsen til DR.
Planen om fem nye patruljeskip ble lansert i 2025, men tekniske spesifikasjoner og kontraktforhandlinger er fortsatt uavklarte.
Også grønlandske politikere i Inatsisartut uttrykker frustrasjon over tempoet og ber Danmark få skipsbyggingen i gang.
Canadas største isbryter på Nordpolen
Den canadiske kystvaktens største isbryter CCGS Louis S. St-Laurent nådde Nordpolen 16. august.
Seilasen støtter Canadas arbeid med å definere sin kontinentalsokkel og kartlegge dens ytre grenser i henhold til FNs kontinentalsokkelkonvensjon. På sin ferd samler isbryteren inn høyoppløselige geofaglige og hydrografiske data.
– CCGS Louis S. St-Laurent sin ankomst til Nordpolen er en viktig milepæl som gjenspeiler Canadas vedvarende forpliktelse til Arktis. Støttet av ekspertisen til canadisk kystvaktpersonell, fremmer dette oppdraget vitenskapelig kunnskap, styrker vår tilstedeværelse i nord og forsterker Canadas suverenitet og sikkerhet, sier den canadiske forsvarsministeren David J. McGuinty.
Vernepliktige soldater øver på Grønland
For første gang i nyere tid har vernepliktige blitt sendt på øvelse til Grønland, hvor de skal øve og trene militære ferdigheter i ukjent terreng, delta i operativ tjeneste under øvelsen Arctic Endurance, og samarbeide med sine grønlandske kolleger i arktisk grunntrening (Arktisk Basisuddannelse).
Det kommer fram i en pressemelding fra det danske Forsvaret.
Tidlig i august landet den første gruppen med 11 måneders-vernepliktige fra Slesvigske Fodregiment i lufthavnen i Nuuk. For første gang vil vernepliktige delta i den operative tjenesten under øvelsen Arctic Endurance, samtidig som de trener og styrker sine soldatferdigheter.
Det er også første gang et team med vernepliktige er utplassert til Grønland.
Øvelse Arctic Endurance foregår i nært samarbeid med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut. Det er besluttet å fortsette og styrke innsatsen gjennom 2026 ved å øke det danske forsvarets militære tilstedeværelse og øvelsesaktivitet i Arktis og Nord-Atlanteren. Dette gjøres i nært samarbeid med flere NATO-allierte, skriver Forsvaret.