Arne O. Holm mener De famler nærmest i blinde, men budskapet er klokkeklart

Read in English.

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etterspørselen etter analyser av den sikkerhetspolitiske situasjon er enorm. Alle vil vite hva som skjer, ikke minst i Arktis og nordområdene.

Vi merker det også her i avisa, hvor vi kan gå tørrskodd mellom foredrag og debatter selv på dager hvor vinteren igjen fester sitt grep rundt optimistiske sommersko. 

Forskjell på nord og sør

For også klimatisk er det for tida stor forskjell på nord og sør.

Å påstå at ekspertene famler i blinde er ingen anklage. Det er tvert imot en anerkjennelse av at skråsikkerhet er en nødvendig, men kanskje skjebnesvanger mangelvare, når det kommer til å spå om framtida.

Skjebnesvanger fordi samspillet mellom Donald Trump og Vladimir Putin, sammen med en kinesisk skyggebokser med stadig større internasjonal makt, er et spill fullt av ukjente kort.

Og de vet det selv, enten de kommer fra Forsvaret, fra høgskoler og universitet, fra forskningsinstitusjoner eller nasjonale sikkerhetsmyndigheter, som Etterretningstjenesten eller politiet.

Kommer til kort

Verden har blitt så uforutsigbar at de tradisjonelle fagdisiplinene kommer til kort i møte med dagens virkelighet.

Legg så til en amerikansk president uten både selvkontroll og sinnemestring, uten kunnskap om internasjonale forhold, så er uforutsigbarheten nærmest komplett.

Forleden tilbrakte jeg dagen på et sikkerhetspolitisk seminar i regi av Øvelse nord ved Nord universitet.

Noen av våre fremste sikkerhetspolitiske eksperter inntok i tur og orden scenen, samtidig som havna i Bodø ble fylt av krigsskip, åtte i tallet, utsendt av Nato i forbindelse med den store militærøvelsen «Formidable Shileds» som starter i neste uke.

Først på scenen en uniformskledd Gjert Lage Dyndal, generalmajor i Luftforsvaret og nestkommanderende og stabssjef ved Forsvarets hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø. Få, om noen, sitter nærmere begivenhetenes sentrum, midt mellom USA og Russland.

Nesten daglig oppsøkes hovedkvarteret av militære ledere fra Europa.

– Det hersker stor usikkerhet om hva som vil skje i framtida, innledet Dyndal, som ifølge ham selv for tida sitter høyt i stolen inne i fjellet noen mil øst for Bodø.

– Vi må ikke låse oss for mye i de scenariene vi ser nå. Vi sliter med å forstå hvordan verden ser ut om to-tre år, oppsummerte han, og pekte på Ukraina, Midtøsten og nordområdene.

Kjernefysisk konfrontasjon

Kristin Ven Bruusgaard er til daglig sjef for Etterretningsskolen, en utdanningsinstitusjon som skolerer ansatte i Etterretningstjenesten og Forsvaret. I et nøye forberedt manuskript, etterretningstjenesten holder seg gjerne til forberedte manuskript, forsterket hun budskapet fra Dyndal.

– Vi må være forberedt på kjernefysisk konfrontasjon som vil gi en helt annen dynamikk, sa hun, etter å ha slått fast at en konflikt vil få store konsekvenser i våre nærområder, selv om konflikten ikke handler om nærområdene.

Tor Bukkvold, sjefsforsker i Forsvarets Forskningsinstitutt, tok oss med inn i den krigen som allerede foregår, også på norsk jord. 

Den hybride krigen.

Nærmere bestem den voldelige delen av hybrid krigføring. Det handler, enkelt forklart, om Russlands vilje og evne til å ta i bruk vold under terskelen av en militær konfrontasjon.

Bukkvold snakket om et Russland hvor avskrekking demonstreres gjennom handling. Og fordi beslutningene om handling flyttes stadig lenger ned i hierarkiet, gjerne til private hærer eller kriminelle organisasjoner, blir stadig mer uforutsigbar.

Falske nyheter

Eskil Grehndal Sivertsen er spesialrådgiver ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), med spesialkompetanse på det som kalles kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner. Eller som han selv definerte det: 

– En fellesbetegnelse på all mulig faenskap som kan finnes på.

Blant annet produksjonen av falske nyheter, som de slutt ender opp som sannheter hos for eksempel USAs visepresident J. D. Vance eller Donald Trump, og dermed blir en del av beslutningsgrunnlaget for amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole, og en av de mest etterspurte kommentatorene om krig og fred, fant heller ikke klare svar i krystallkula. Heller ikke på spørsmålet om USA i framtida stiller opp for Europa.

– Det hjelper ikke å ha tilgang på den mektigste militæralliansen når du ikke har en sjef som er villig til å bruke den. Klarer Trump å få en «deal» med Putin har kanskje ikke Europa så stor verdi? spurte Heier.

Veldig overrasket

Det poenget, eller i det minste en variasjon over samme tema, ble også berørt av Håkon Lunde Saxi, også han professor ved Forsvarets høgskole og en ofte brukt kommentator med ståsted i nord.

– Jeg vil bli veldig overrasket om det står 100.000 amerikanske soldater i Europa om ti år, sa Saxi blant annet.

Avslutningsvis nok et sitat fra en professor ved Forsvarets høgskole, denne gangen Njord Wegge.  Han slo ganske enkelt fast at «det kan skje ting som er veldig uforutsigbart».

– Nesten hver gang jeg snakker med militæret sier de at planene er utdatert og at nye planer må lages.

Det er fristende å legge til at for hver gang jeg hører en ekspert blir framtidsutsiktene mer skremmende.

Men det er ikke nødvendigvis motivet til analytikerne. De ønsker definitivt å forberede oss på en ny verdensorden.

Vi betaler

Men så vil de samtidig berede grunnen for svimlende bevilgninger til Forsvaret det neste tiåret. Det er bevilgninger som må hentes et sted, som for eksempel innenfor helse og omsorg.

Derfor handler det også om å få oss til å forstå alvoret og å akseptere kraftige nedskjæringer i den sivile delen av samfunnet.

Så jo, det vet selvfølgelig hva de snakker om, ekspertene.

De vet bare ikke hva som kan skje i framtida.