Kommentar Vi trenger mer utenrikspolitikk, ikke mer distriktspolitikk

Stadig flere Senterpartiordførere i nord forstår betydningen av internasjonale avtaler, mens partiledelsen insisterer på en frakobling fra resten av Europa. (Foto: norden.org).

(Kommentar) Slettnes Fyr, Gamvik: Nord-Norge trenger ikke mer distriktspolitikk. Vi trenger mer utenrikspolitikk. Derfor er det et klart sunnhetstegn at Senterpartiet faller som en stein på meningsmålingene i Nord-Norge.

Det er en meningsmåling utført av NRK som avslører det som nesten ser ut som en politisk kollaps for Senterpartiet i nord. Siden april har partiet falt fra 35,9 prosent til 18,5 prosent i Finnmark. Fortsatt et uforståelig høyt tall, men likevel langt mer edruelig enn den euforien som ble partiet til del tidlig i valgkampen.

Helt andre ting

Valgforsker ved UiT, Jonas Stein, mener tilbakegangen skyldes at Senterpartiet ikke «har klart å få distriktspolitikken så høyt opp på dagsorden som de ønsker». Han får en slags støtte i den analysen fra SPs stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen, som sier at den politiske debatten i Nord-Norge har vært helt annerledes enn det partiet var forberedt på.

– Det har vært helt andre ting enn primærnæringene som har blitt diskutert, forklarer han.

Støttende til en slik analyse er også ordføreren i Bardu, Toralf Heimdal, som blant annet mener at det har vært vanskelig å få fokus på distriktspolitikk.

Jeg tror alle tre tar feil.

Senterpartiet mangler ikke distriktspolitikk. Partiet mangler utenrikspolitikk.

Valgkampen i nord har kontinuerlig dreid seg om primærnæringene og distriktspolitikk, men ikke slik Senterpartiet ønsket at debatten skulle arte seg.

Gammeldags

Senterpartiets gammeldagse og tradisjonelle distriktspolitikk er forbikjørt av det internasjonale, moderne nord.

Der SP tror at gjenåpning av nedlagte politistasjoner skal sette fart i folketall og økonomi, forstår stadig flere, også blant Senterpartiets egne ordførere i nord, den negative betydningen av å sette internasjonale avtaler i spill.

EØS-avtalen, som SP ifølge programmet vil si opp, betyr uendelig mye mer enn flere politiuniformer og færre rovdyr i nord.

Jeg har tilbrakt den siste uka på Slettnes fyr i Gamvik kommune i Finnmark. Et vakrere og mer værhardt sted til å betrakte betydningen av internasjonale avtaler og samarbeid finnes knapt.

Kommunens desidert viktigste inntektskilde kommer fra havet og eksport av fisk. Det gjenspeiles også blant innbyggerne. Prosentvis er Gamvik den kommunen i Norge med flest innvandrere. Noen av disse investerer tungt, svært tungt og målrettet, i fiskeindustrien. Andre jobber i den samme bransjen.

Blått hav så langt du ser

Utenfor vinduet mitt strekker Barentshavet seg helt til Alaska hvis man ikke går i land på Svalbard. Hver eneste brottsjø som dundrer inn i fjæresteinene har strøket kjølen på en fiskebåt eller en båt på vei mot Murmansk eller videre langs den nordlige sjørute. Havet utenfor Finnmark er en internasjonal smeltedigel.

Sikkerhetspolitisk spiller Øst-Finnmark en hovedrolle. Et stadig synkende folketall truer den robusthet vi som nasjon er avhengig av.

Siden 1905 har Slettnes fyr koblet Finnmark til verden.

Senterpartiet mangler ikke distriktspolitikk. Partiet mangler utenrikspolitikk.

Og det er det siste som er avgjørende for framtida i nord.

Lær av Slettnes fyr

Det skjønner stadig flere av Senterpartiets ordførere i Nord-Norge.

Men det hjelper ikke så lenge den sentrale partiledelsen insisterer på at en frakopling fra resten av Europa er det som skal til for å styrke næringsliv og befolkning i nord.

Med et hvitt lysblink hvert 20. sekund har Slettnes fyr siden 1905, bare avbrutt av krigen, koblet Finnmark til verden og verden til Finnmark.

Ei fyrlykt er en smilende, forpliktende invitasjon til internasjonalt samarbeid.

Akkurat det er det ingen grunn til å le av, Trygve Slagsvold Vedum.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord