Arne O. Holm mener Pandemiens politiske ansikt

Verden ble truffet av Donald Trump og en pandemi samtidig. En livsfarlig cocktail som rammer de mest sårbare aller hardest. (Foto av Trump: Gage Skidmore, foto av coronavirus: Roan Fourie/Flickr)
Kommentar: Mens Norge står på terskelen til å gjenåpne samfunnet etter pandemien, som om begrepet «etter pandemien» gir noen mening, klarer andre land knapt å telle sine døde. Oversikten over antall døde er ikke bare et medisinsk leksikon.

Det er også en studie i politisk og økonomisk ulikhet.

De offisielle tallene, i den grad vi fortsatt kan snakke om offisiell statistikk, forteller at 4,5 millioner mennesker så langt har dødd av covid.

Tre ganger så høyt

Tidsskriftet Economist har gjort sine egne beregninger, og konkluderer med at det reelle tallet er tre ganger så høyt, eller 15,2 millioner døde. Modellen, som enkelt sagt sammenligner dødsfall i år uten pandemi med dødsfall under pandemien, er beheftet med usikkerhet.

Tallknuserne bak dataskjermen er likevel svært sikre på at dødstallene ligger innenfor intervallet 9,3 millioner til 18,1 millioner, og har konkludert med at 15,2 millioner døde er det mest sannsynlige.

I sum betyr det at pandemiens sanne, brutale ansikt er tre ganger høyere enn de offisielle statistikkene.Tallene viser ikke bare pandemiens herjinger, men avslører også klare politiske forskjeller landene imellom, selv om det ikke er en del av Economists analyse.

Demokratiet har gradvis forvitret og gjort knefall for konspirasjonsteoretikere.

Også for de åtte arktiske statene, som er denne avisens redaksjonelle nedslagsfelt, spriker tallene dramatisk.

Mens Norge, Danmark og Island har få eller ingen flere dødsfall enn i et normalår, er tallene for USA og Russland skremmende høye. Den store forskjellen mellom de to arktiske supermaktene er evnen og viljen til å presentere riktige tall.

USA og Russland

I offisiell statistikk er USA langt hardere rammet enn Russland. Tallmaterialet fra Economist snur dette bildet på hodet. Skal man tro sistnevnte fungerer rapporteringssystemet i USA, mens Russland konsekvent og brutalt forskjønner bildet. Det siste har både politiske og organisatoriske forklaringer.

Det handler om hvilket bilde Russland ønsker å fortelle omverden om seg selv, i kombinasjon med et helsevesen som i svært begrenset grad klarer å fange opp sykdom og død i pandemiens kjølvann.

I USA fungerer statistikken, mens den politiske evnen til å bekjempe pandemien har vært fraværende under Donald Trump. Det amerikanske demokratiet har gradvis forvitret og gjort knefall for konspirasjonsteoretikere helt inn i det hvite hus.

Kampen mot covid har ikke bare vært en medisinsk kamp, men først og fremst en kamp mot landets ledende politikere.

I offisiell statistikk er det flere dødsfall relativt sett i USA enn i Russland, mens realiteten er ganske annerledes.

Verden ble truffet av Donald Trump og en pandemi samtidig.

Flyttes blikket til Europa, forsterker og understreker statistikken pandemiens politiske dimensjon.

Demokratisk underskudd

I europeiske land hvor demokratiet ofres for nasjonalistisk tankegods, er det knallrødt på kartet. Dødstallene er høye, og både disse og avvikene mellom offisiell statistikk og de beregnede dødstallene, øker nesten proporsjonalt med økende demokratisk underskudd.

Norge setter sin lit til økt vaksinering fram mot den planlagte gjenåpning.

I andre deler av verden kjempes det dels om å få tak i vaksiner, dels om å overbevise befolkningen om at vaksine er nødvendig. Det første er et fordelingsspørsmål hvor den rike delen av verden bærer hovedansvaret.

Det andre er et resultat av at undergravingen av politisk lederskap ofte starter på toppen, hos lederskapet selv.

Verden ble truffet av Donald Trump og en pandemi samtidig. En livsfarlig cocktail som rammer de mest sårbare aller hardest.

De som ikke en gang hører jubelbruset over en børs som gikk til himmels. Midt under en pandemi.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord