Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen: Vi ønsker stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under et besøk ved Nord universitet i Bodø i 2019. (Foto: Trine Jonassen/High North News)
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under et besøk ved Nord universitet i Bodø i 2019. (Foto: Trine Jonassen/High North News) 
 – Balansen mellom avskrekking og beroligelse er, og har gjennom mange tiår vært kjernen i norsk sikkerhetspolitikk, skriver forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til High North News.

Norsk sikkerhetspolitikk er stadig debattert i High North News. Det setter jeg pris på. Det er positivt at vi har høy bevissthet rundt disse spørsmålene. Arne O. Holm trekker opp spørsmålet om avskrekking gradvis blir viktigere enn beroligelse. Vi arbeider hver eneste dag med å opprettholde den krevende balansen.

Vår nasjonale militære evne og vårt medlemskap i NATO bidrar i sum til avskrekking. Vi har en gjensidig forpliktelse til våre allierte i NATO: Populært forklart som «En for alle, alle for en». Dette er et viktig signal til omverdenen, som er ment å skulle å avskrekke en potensiell angriper.

For at dette skal være troverdig og fungere i en krisesituasjon, er det avgjørende at allierte øver og trener jevnlig hos oss, aller helst sammen med norske styrker. At allierte styrker er tilstede i Norge og våre nærområder er med andre ord en viktig forutsetning for at avskrekkingen skal virke.

Norge ønsker å samarbeide. Vi skal ha et sterkt nasjonalt forsvar, der en del av vår nasjonale evne må være å kunne legge til rette for mottak av allierte forsterkninger. Vi inviterer allierte til å trene og øve hos oss, slik at de kan håndtere de krevende forholdene her i nord.

Og vi ønsker at våre allierte har god kjennskap til og situasjonsforståelse i våre nærområder. Det bidrar vi til fra norsk side blant annet gjennom forsvarets daglige operasjoner, men vi ønsker også alliert aktivitet i nord.

Les også:

Da må vi legge til rette for dette: Vi må ha infrastruktur som flyplasser og havner som også våre allierte kan bruke når de er her for å bidra til vårt felles forsvar. Det betyr at enkelte lokalsamfunn vil se for eksempel allierte ubåter legge til kai hos dem.

Dette skal selvfølgelig gjøres på en måte som er trygg for lokalsamfunnene i nærheten av den aktuelle havna. Vi har gode rutiner for dette, som for eksempel i Bergen. Nødvendige beredskapsplaner skal naturligvis være på plass før anløp skjer.

Samtidig legger vi vekt på beroligelse. Norge ønsker stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Derfor står vi for forutsigbarhet og transparens i vår forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Vi understreker at Norge ikke er noen trussel. Vi er så åpne vi kan om hvordan vi innretter forsvaret vårt, hvordan vi øver og trener, og om den allierte aktiviteten hos oss. Vi står fast på basepolitikken vår, men er klare på at denne ikke er, eller kan være, til hinder for at allierte trener og øver i Norge.

Norges mål er lavspenning i nord, og vi er opptatt av dialog med Russland og gjensidig åpenhet om militær aktivitet i nord for å unngå misforståelser og uintendert eskalering.

Vi inviterer allierte til å trene og øve hos oss, slik at de kan håndtere de krevende forholdene her i nord.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Vi viderefører samarbeidet med Russland på områder av særlig betydning for sikkerhet i nord, innen søk og redning, grensevakt og kystvakt, samt har kontakt med russiske myndigheter på sivil og militær side.

Denne tosporstilnærmingen, avskrekking og beroligelse, følger også NATO. Det tette samarbeidet med våre allierte gir oss også muligheten til å påvirke aktivitet som seilinger, flyvninger og annen øvelsesaktivitet i nærområdene våre.

Ved å operere sammen med våre allierte bidrar vi til å redusere faren for misforståelser eller uintendert eskalering.

Ja, vi er opptatt av sikkerhet i nord. Vi er opptatt av at folk skal føle seg trygge mot angrep utenfra, uansett hvor de bor. Dette er statens viktigste oppgave, samtidig som vi alle er en del av forsvaret av Norge. Et forsvar av Norge mot et militært angrep angår hele landet og berører oss alle.

Gjennom totalforsvaret vil det sivile samfunnet støtte Forsvaret – og motsatt. Som professor Gunhild Hoogensen Gjørv sier til High North News, er totalforsvaret helt avhengig av at samarbeidet mellom sivilsamfunnet og forsvaret fungerer. Forsvaret blir blant annet stadig mer avhengig av sivile leverandører.

Det handler om å bygge et robust samfunn som også skal fungere dersom det blir krig. Totalforsvaret handler om hvordan alle som jobber med beredskap i Norge kommer sammen for å håndtere de aller vanskeligste krisene. Men totalforsvaret handler også om hvordan hver enkelt kan ta vare på seg og sine.

Vi har et felles mål om å gjøre Norge til et tryggere samfunn. Der kan hver og en av oss bidra. Kriser løses best i fellesskap.

Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer, understøttet av totalforsvaret: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Balansen mellom avskrekking og beroligelse har vi holdt fast ved over flere tiår.

Vi tilpasser oss den sikkerhetspolitiske utviklingen, samtidig som de lange linjene videreføres. Vi står sammen om forsvaret av Norge.

Nøkkelord