Debattinnlegg Vårt viktigste fredsprosjekt

Espen Barth Eide og Martin Henriksen. Kirkenes
– Utviklingen de siste årene har synliggjort hvordan stabilitet i nordområdene er viktig for stabiliteten i verden, mener tidligere utenriksminister og stortingsrepresentant Espen Barth Eide (AP) og stortingsrepresentant Martin Henriksen (Ap). (Foto: Regjeringen og Linda Storholm/High North News)

– De valgene vi tar i nord er så viktige både for Norge og for samarbeidet i Arktis at vi bør heve ambisjonene ytterligere, og definere nordområdene som vårt viktigste fredsprosjekt, mener Arbeiderpartiets Espen Barth Eide og Martin Henriksen om nordområdemeldingen som legges fram fredag 27. november.

Da Jonas Gahr Støre la fram den rødgrønne regjeringas nordområdestrategi i Tromsø i november 2005 innevarslet han på mange måter et tidsskille. Kartene ble snudd. Vi slo fast at nordområde var vårt viktigste strategiske satsingsområde.

Det handlet om mer enn en landsdel: Det handlet om å rette Norges samlede blikk mot de store endringene vi da så komme i nord.

Da Aps nordområdeutvalg la fram rapporten «Større, nærmere og grønnere» i august, 15 år etter, var et av forslagene å heve norske ambisjoner i nord ytterligere ett hakk. Ap vil definere nordområdene som Norges viktigste fredsprosjekt.

Hvorfor? Norge har i mange tiår vært engasjert i konflikter og fredsarbeid flere steder i verden. Vi har tatt viktige initiativer mot klasevåpen og spilt en rolle for fred i Midtøsten, i Afrika og i Colombia.

Likevel er det slik at det er i nord Norge har aller størst påvirkning på utviklingen. Og ingen steder er en fortsatt fredelig utvikling viktigere for oss selv. Dertil kommer at Norge er en både kompetent og respektert aktør på feltet: Når Norge snakker om Arktis, lytter andre.

Nord blir viktigere som geopolitisk tyngdepunkt

Utviklingen de siste årene har synliggjort hvordan stabilitet i nordområdene er viktig for stabiliteten i verden. Ved inngangen til 2020-tallet preges verden av uro og uforutsigbarhet.

Rivalisering mellom stormaktene tiltar. Forpliktende samarbeid er under press. Økt stormaktsrivalisering er ikke i Norges interesse, heller ikke at stadig nye politikkområder trekkes inn i denne rivaliseringen.

Det er stor internasjonal interesse for utviklingen i nord, med flere aktører som har til dels motstridende interesser. For Russland har Arktis alltid vært viktig, men betydningen øker, ikke minst fordi klimaendringene gjør området mer tilgjengelig også for dem.

Kina har vist stadig sterkere interesse for Arktis. Mens USA lenge stilte seg bak ønsket om «høye nord, lav spenning», har vår viktigste allierte i løpet av de siste årene gitt uttrykk for at den stadig sterkere globale stormaktskonkurransen også slår inn i nord.

Når en ny administrasjon nå overtar i Washington, er det viktig at vi er med og former deres bilde av regionen. EU er mer aktive i forvaltning av ressursene i havet og Storbritannia ser seg om etter nye satsingsområder i utenrikspolitikken etter Brexit.

Når en ny administrasjon nå overtar i Washington, er det viktig at vi er med og former deres bilde av regionen.

Å møte denne utviklingen krever at vi tenker nytt og tenker større.

Ny tyngde til politikken i nord

Formuleringen om at det er i nord vi finner vårt viktigste fredsprosjekt vil gi retning til en ny regjering og politikken. En stabil og forutsigbar utvikling i nordområdene er viktig for menneskene i regionen og for Norge som arktisk nasjon.

Vår sikkerhetspolitikk har i trekvart århundre bygget på fasthet og tydelighet kombinert med dialog og en utstrakt hånd – eller avskrekking og beroligelse, som vi kalte det under den kalde krigen.

En vellykket utøvelse av denne politikken innebærer at når vi strammer til med mer fasthet, må vi samtidig balansere med kontakt og dialog der det er mulig. Dagens regjering har holdt en tydelig linje overfor Russland, og det med god grunn, men ikke på samme måte fulgt opp med tiltak for samarbeid i andre enden.

Fred og sikkerhet oppnås best gjennom et forutsigbart inter­nasjonalt samarbeid basert på folkeretten, ikke ved at den sterkestes rett får råde. Derfor må Norge styrke det som er fredsbyggende i nord, blant annet det institusjonelle samarbeidet mellom landene og folkene i nord og strukturer som Arktisk Råd, Barentsrådet og folk-til-folk samarbeidet.

Les også

Ap foreslår derfor å styrke den sikkerhetspolitiske kompetansen og dialogen i nord, blant annet gjennom å etablere et senter for strategiske studier i nord. Vi vil bygge opp norsk sikkerhetspolitisk kompetanse i nord, midt i det som er vårt viktigste satsingsområde og fredsprosjekt, i samarbeid med etablerte forskningsmiljøer i landet forøvrig.

Folk er vår viktigste ressurs – også i sikkerhetspolitikken

Troverdighet forutsetter tilstedeværelse. Det må rett og slett bo folk i nord. Nye initiativer, verdiskaping og innsats for et moderne bærekraftig næringsliv vil gi Norge en enda mer sentral rolle, og økt styrke i samarbeidet med andre aktører.

Vi må vise at vi tror på hva vi selv sier. Norge må vise at nordområdene er og forblir vårt viktigste strategiske satsingsområde og fredsprosjekt gjennom konkrete, aktive satsinger: Bolyst, ny industri, sterke kunnskapsmiljøer, institusjoner vi tror på, militært nærvær og oppmerksomhet i hovedstaden.

Vårt fredsprosjekt handler derfor om å bygge opp, ikke å bygge ned eller sentralisere.

Nøkkelord