Hvis regjeringa foreslår en flyttesjau nordover, er ingen ting bedre enn det

Norsk Polarinstitutt i Tromsø. (Foto: Tromsø kommune/flickr.com)
Ole Arve Misund, direktør ved Norsk Polarinstitutt protesterer sammen med Sissel Rogne, direktør ved Havforskningsinstituttet, mot en flytting av kompetanse nordover. Og det sågar før regjeringen har foreslått noe slikt. Men det er lov å håpe. (Foto: Tromsø kommune/flickr.com)

Kommentar: Om et par uker legger regjeringen frem ei stortingsmelding om nordområdene. Det er det muligens grunn til å ha noen forventninger til. Men allerede før meldinga legges fram, advarer tunge, nasjonale kompetansemiljø mot å styrke kunnskapsmiljøene i nord.

Noen av dem sågar allerede tungt etablert i Tromsø.

Det er Havforskningsinstituttet, sammen med Norsk Polarinstitutt, som i en kronikk, sterkt preget av velfødd selvtilfredshet, advarer mot Arbeiderpartiets alternative nordområdeprogram. Konkret advarer direktørene Sissel Rogne og Ole Arve Misund mot et forslag om å flytte deler av Fiskeridirektoratet nærmere områdene fiskeriene foregår, altså nordpå. De skal også ha seg frabedt at det etableres et nytt nasjonalt senter for havforvaltning i nord.

– Aps foreslåtte modell legger opp til snever sektortenkning og ressurskrevende konkurranse. Det er det siste vi trenger i disse dager, skriver Rogne og Misund i sitt felles opprop.

Verden ser nordover

Hvorvidt Aps nordområdeprogram på dette punktet skiller seg fra regjeringens bebudede stortingsmelding, eller hvorvidt også regjeringen vil foreslå å flytte eller etablere nye kunnskapsmiljø i nord, vet foreløpig bare de som har skrevet stortingsmeldinga.

Sterkt preget av en velfødd selvtilfredshet

Men når Rogne og Misund allerede nå rykker ut mot Aps forslag, kan man mistenke dem for å tro at også regjeringen tenker i disse baner.

Ingen ting ville være bedre enn det.

Når store deler av verden har sine øyne rettet mot utviklingen i Arktis, er det en god tanke at også Norge kontinuerlig arbeider for å styrke våre egne kompetansemiljø i den nordlige delen av landet.

Erasmus Montanus

I alle fall når argumentene mot en slik villet politikk, slik de er formulert av Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt, summeres opp i en opptelling av arbeidsplasser. Fordi noen av miljøene som allerede er etablert i nord i dag ikke har så mange ansatte, bør de heller ikke få flere. Det er en logikk som får meg til å tenke på Ludvig Holbergs «Erasmus Montanus».

Bondesønnen Rasmus Berg hadde fått en påkostet utdannelse i København, og vendte tilbake til hjembygda full av ubegrunnet arroganse. Det skulle komme til å koste ham dyrt, viste det seg.

Argumentene som denne gang framføres mot å etablere nye kunnskapsmiljø i nord, er av den gammeldagse typen. Ikke minst ligner de på motstanden mot flyttingen av Norsk Polarinstitutt fra Bærum til Tromsø. Ole Arve Misund er selv en av mange i rekken av direktører som har gjort protesten mot flytting fra Bærum til Tromsø i 1993 til skamme.

For også den gang var argumentene mot flytting faglig fragmentering og mangel på kompetanse i nord. Nesten ingen av forskerne i Bærum fulgte med til Tromsø. De fortsatte å insistere på at Bærum var det naturlige midtpunkt for norsk polarforskning.

Ufrivillig komisk

I dag, når direktøren for Polarinstituttet skal skyte ned nye flytteinitiativ, er det ufrivillig komisk når han bruker dagens 180 ansatte ved instituttet som argument.

Problemstillingen kunne med fordel vært snudd på hodet. Polarinstituttets flytteprosess ble en suksesshistorie som tåler gjentakelse.

Kompetansen dyrkes med nærhet til begivenhetene

Jeg har selv ofte gleden av å besøke Norsk Polarinstitutt, ikke minst instituttets utmerkede bibliotek og arkiv. Tanken på dette skulle støve ned i Bærum, framfor å være ei gullgruve av kunnskap i nord, er forlatt av de fleste.

Å flytte institusjoner ut av hovedstaden og nordover handler om å bygge kompetansemiljø i nord.

Men det handler også om nærheten til institusjonenes faglige kjerne.

I Arbeiderpartiets program pekes det på institusjoner knyttet til fiske og hav. Det kunne like gjerne vært pekt på behovet for å styrke nordnorske forskningsinstitusjoner knyttet til utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Flere miljø bør flytte

I de siste årene, under Donald Trumps destruktive lederskap, har etterspørselen etter USA-kompetanse stått i fremste rekke. Når han omsider kastes ut av Det hvite hus, og Joe Biden overtar, vil behovet for kompetanse knyttet til Russland og Kina i Arktis øke.

Å styrke disse miljøene i nord betyr ikke en fragmentering av kompetansen som finnes andre steder. Det betyr bare at kompetansen dyrkes og videreutvikles med større geografisk og historisk nærhet til dagens utfordringer.

Det kan jeg jeg jo håpe preger også regjeringens stortingsmelding om nordområdene.

Nøkkelord