Ungdommens nordområdemelding: – Arktis er mer enn fiskekvoter og spionsaker
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) møtte Marthe Øijord (17) fra Meløy og Max Gårdvik Hoffman (18) fra Nesna i Svolvær for å snakket om ungdomspanelet arbeid med Nordområdemeldingen. (Foto: Utenriksdepartementet)
Ungdomspanelet har levert sin nordområdemelding med klar beskjed til politikerne; – De unge trenger noe varig å se frem til. Ikke bare en engangshendelse med pomp og prakt, og så drar alle.
Våren 2020 ble det nedsatt et ungdomspanel på rundt 50 ungdommer fra hele Nord-Norge, for å gi regjeringen råd i arbeidet med en ny nordområdemelding. Og meldingen er krystallklar: En god nordområdepolitikk må ikke være høytflyvende, men rette seg mer konkret mot menneskene i Nord-Norge.
Ungdommens Nordområdemelding kan leses i sin helhet her.
Det må ikke bare være fokus på klima og miljø i Arktis, om fiskekvoter eller om spionsaker.
17 år gamle Marthe Øijord fra Meløy i Nordland er representant for Nordland i Ungdommens distriktspanel. Hun er fornøyd med den klare beskjeden de har levert til Regjeringen.
– Si "vi", ikke "de"
– Denne meldingen er uten filter. Og det viktigste er å få formidlet en forståelse av hvordan det er å være ung i nord. Hvordan vi har det her, sier Øijord på telefonen fra Meløy, hvor hun går andreåret på Meløy videregående skole.
Ungdomspanelets medlemmer samles under ett felles budskap rettet mot Regjeringen: Man tiltrekker ikke unge flinke folk hvis de blir fortalt hvor trasig alt er i Nord-Norge. (Foto: UD)
17-åringen planlegger en framtid som røkter på oppdrettsanlegg. Men da må forholdene legges til rette for et fullverdig liv. Og denne meldingen er en begynnelse.
– Omdømmebygging er viktig. Vi ønsker oss en Regjering som inkluderer oss og som sier «vi» når de omtaler Nord-Norge. Ikke «de».
Politikere: Ta vare på det vi skal leve av når vi blir sjefene deres!
Trenger stabilitet
17-åringen legger vekt på et fullverdig skole- og kulturtilbud for å få ungdom til å bli i nord.
– En gang får jeg kanskje en familie. Da må jeg vite at de har et permanent skoletilbud og fritidsaktiviteter. Det må også være jobb til en partner.
Stabilitet er nøkkelordet.
Holder ikke å tegne det samiske flagget
Ungdommens Nordområdemelding har viet et helt kapittel til det samiske perspektivet. Selv har hun 12 års skolegang bak seg uten å ha lært særlig mer enn å tegne det samiske flagget.
Ung i dag, sjef i morgen: Ungdomspanelet inviterte i september til en åpen samtale om nordområdemeldingen på Verdensteateret i Tromsø, med statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og Venstre-leder Trine Skei Grande i panelet. (Foto: UD)
– Samene i Norge er mer enn dette. Den samiske kulturen og historien må inn i pensumet i grunnskolen. Det holder ikke med en uke med samisk mat og flaggtegning. Vi må lære om fornorskingen og mangfoldet i den samiske befolkningen, sier Marthe Øijord, som mener at nordområdepolitikken må handle om de som bor i nord.
De unge er fremtidens Nord-Norge, og det må snakkes om det de trenger for at de skal ha lyst å bli værende.
– Vi bryr oss om hva som skjer her og vi trenger varige tilbud, ikke prat og engangshendelser, sier Øijord.
Les også:
Vil inkluderes i næringslivet
De unge trenger noe å se frem til, noe som skjer med jevne mellomrom, ikke bare en engangshendelse med pomp og prakt, og så drar alle.
Tiltak og tilbud må være varige. Og ungdommene vil gjerne inkluderes i dialogen og planleggingen av industri og næring.
«Vi må skape arbeidsplasser der næringene ligger. Verdiene må komme oss som bor her til gode. Det må ikke være sånn at ressurser hentes ut og går til sør samtidig som Nord-Norge fremstilles som sugerør i statskassa fremfor bidragsyter til norsk økonomi. Naturressursene må foredles i nord. Det hjelper ikke oss at det er mye fisk i havet langs kysten vår dersom alt råstoff sendes til Kina», skriver ungdomspanelet.
– Stopp sentraliseringen
Ungdomspanelet framhever det faktum at mange unge opplever at det er økt sentralisering i nord, og dermed ikke motiverende for å bli.
«Unge vil bo der vi har tilhørighet og får være med å bestemme. Når vi ser at tilbudene fjernes fra distriktene opplever vi det som dårlig kjennskap til forholdene i nord. Hvis regjeringen vil utvikle Nord-Norge må sentraliseringen stoppes», skriver panelet.
De mener at regionreformen har vært demotiverende for ungdom i Troms og Finnmark og for forholdet til Oslo. At det har vært en følelse av tvang og av at vi ikke fikk være med på samtalen om noe viktig som ble besluttet. Fylkene ble slått sammen, men er mer splittet nå.
«Statsministeren sa på Agenda Nord-Norge i 2019 at nordområdemeldingen gjennom ungdomspanelet også skal bli ungdommens nordområdemelding. Vi er spente på hva som skjer etter at meldingen er lagt frem. Det er det som er det viktigste for oss. Reell ungdomsmedvirkning er når våre meninger omgjøres i praktisk politikk», heter det i meldingen.
Ungdomspanelet består av en variert gruppe av 50 ungdommer fra Nordland og Troms og Finnmark. Deltakerne er mellom 16 og 28 år. Flere er politisk aktive, aktive innen idrett eller kulturliv, eller engasjert som gründere. Felles for ungdommene i panelet er at de har meninger om samfunnsutviklingen i nord.