Varmere og varmere på Svalbard – og skredfaren øker

Temperaturen stiger til nye og dramatiske høyder på Svalbard. Endringene siden 1971 tilsvarer forskjellen i årstemperatur mellom Oslo og Tromsø. (Foto: Longyearbyen,  Marcela Cardenas, Nordnorge.com).
Temperaturen stiger til nye og dramatiske høyder på Svalbard. Endringene siden 1971 tilsvarer forskjellen i årstemperatur mellom Oslo og Tromsø. (Foto: Longyearbyen,  Marcela Cardenas, Nordnorge.com).
Temperaturen på Svalbard har økt med fire grader siden 1971 – og varmere skal det bli. Samtidig øker skredfaren.

Siden 1971 har gjennomsnittstemperaturen på Svalbard økt med mellom tre og fire grader, og varmeøkningen er størst på vinteren. Det viser ferske tall i en rapport fra Meteorologisk institutt.

En temperaturøkning på fire grader tilsvarer forskjellen i årstemperatur mellom Oslo og Tromsø. Snittemperaturen i Norges hovedstad ligger på 7 grader, mens den i Tromsø er på tre grader.

Skredfaren øker

I tillegg viser rapporten at permafrosten tiner mer og mer, samtidig som nedbørsmengdene øker og går mer over til regn og våt snø.

Svalbard kommer til å få større skredfare, mer ekstremvær og enda høyere snitt-temperatur i de kommende årene. I verste fall kan temperaturene stige med ytterligere 10 grader.

Den gjennomsnittlige årstemperaturen på Svalbard kan nemlig komme til å øke med mellom 4 og 10 grader frem til perioden 2071-2100. Det viser rapporten om fremtidens klimautvikling på øygruppa, laget av Meteorologisk institutt på oppdrag for Miljødirektoratet.

Temperaturen stiger uansett

Rapporten ble presentert under et arrangement i Longyearbyen mandag, og tar utgangspunkt i tre ulike scenarier for klimautslipp (høye utslipp/business as usual, middels utslipp/reduksjon fra 2040 og lave utslipp/drastiske kutt fra 2020).

Det dramatiske for Svalbard er at selv med drastiske utslippskutt allerede fra 2020, vil gjennomsnittstemperaturen likevel stige med omkring 4 grader.

Modellen som tar utgangspunkt i fortsatt høye klimagassutslipp (eller business as usual) vil kunne resultere i en årstemperatur som er 10 grader høyere enn i perioden 1971-2000.

- Dette har vi følt på kroppen lenge, og klimarapporten er et viktig bidrag til det arbeidet vi allerede har startet for et forandret Svalbard, sier lederen i Longyarbyen lokalstyre, Arild Olsen (A) til High North News. (Foto: Arne O. Holm).
- Dette har vi følt på kroppen lenge, og klimarapporten er et viktig bidrag til det arbeidet vi allerede har startet for et forandret Svalbard, sier lederen i Longyarbyen lokalstyre, Arild Olsen (A) til High North News. (Foto: Arne O. Holm).

- Følt på kroppen lenge

Lederen i Longyearbyen lokalstyre (LL), Arild Olsen (A), slår fast at det som ble lagt frem mandag kveld ikke kommer som noen stor overraskelse på Svalbards befolkning.

- Rapporten slår fast det vi har kjent på kroppen over en lengre periode, og at trenden med mildere og våtere klima ikke vil avta i årene fremover, selv om vi vil oppleve variasjoner som minner om de gode gamle dagene.

Grunnlag for videre arbeid

Olsen mener likevel at rapporten gir et godt grunnlag for å videreføre, styrke eller eventuelt endre kursen man allerede har stukket for Longyearbyen. 

– For vi er allerede godt i gang med flere tiltak. Både dimensjonering av fysiske tiltak mot snø/sørpeskred, samt flom– og erosjonssikring i elveleiet har kommet på grunn av endret klima.

I tillegg har vi begynt å se på utfordringene med overflatevann – noe som ikke var vanlig her før. Vi har også fokus på tining av permafrosten, bare for å nevne noe, sier Arild Olsen til High North News etter å ha fått presentert rapporten. 

- Jeg tror Longyearbyen i årene fremover kommer til å være preget av klimatilpasninger, og at nye bygg og ny infrastruktur kommer til å bli dyrere å etablere, for eksempel gjennom endret fundamenteringsbehov. Selv om rapporten ikke nevner det, vil jeg også anta at et endret klima vil påvirke dyre- og plantelivet, samt vårt adferdsmønster i den naturen vi kjenner i dag. Dette er også noe som selvsagt vil prege oss, sier lokalstyrelederen.

Et endret Svalbard

Den omfattende klimarapporten beskriver en utvikling på Svalbard som vil endre store deler av øygruppa slik vi kjenner den i dag. Den stigende temperaturen gjør at mye mer ev nedbøren vil komme som regn, mindre som snø.

Snøsesongen på Svalbard som helhet er allerede (fra 1958 til 2017) redusert med omkring 20 døgn, og fremtidige snøforhold vil i stor grad avhenge av utviklingen i klimautslippene.

Men uansett utslippsscenario er det hevet over rimelig tvil at nedbørmengden vil øke, og kombinert med høyere temperaturer, mer regn og våt snø, vil sannsynligheten for våtsnøskred og sørpeskred øke.

Kombinerte skred

Fordi meteorologiske faktorer er viktige utløsningsårsaker til skred, vil klimaendringer føre til økt sannsynlighet for de fleste typer skred i de kommende tiårene, heter det i rapporten.

Meteorologisk institutt skriver også at den økte nedbør, med en økende andel som regn, kommer til å resultere i større regnflommer og kombinerte flommer skapt av snø-/bresmelting og regn.

Det slås fast at mange typer snøskred og løsmasseskred vil komme hyppigere i perioden 2071 til 2100, sammenlignet med perioden fra 1971 til 2000.

Mangelfull kunnskap

Det understrekes i den ferske rapporten at mangelfull kunnskap om klimasystemets følsomhet og om fremtidige naturlige klimavariasjoner, samt utilstrekkelige klimamodeller, fører til stor usikkerhet i beregningene selv under et gitt utslippsscenario.

Likevel er det klart at reduserte klimagassutslipp vil føre til reduserte forandringer i det fysiske klimaet, der etterlater rapporten ingen rom for tvil.

Mer ekstremvær

Rapporten, som har fått navnet "Climate in Svalbard 2100", forutser mer ekstremvær også på Svalbard.

Kraftig nedbør i form av voldsomme regnskyll er ikke noe nytt på Spitsbergen, både i Ny-Ålesund og på Svalbard lufthavn er det tidligere målt henholdsvis 98 og 43 millimeter nedbør i løpet av 24 timer – noe som utgjør en firedel av årsnedbøren.

Meteorologisk institutt slår fast at denne typen kraftige regnskyll vil komme hyppigere i årene fremover – og de vil kunne bli enda mer intense.

Permafrosten slipper taket

Temperaturen i permafrosten på Svalbard har økt mellom 0,06 og 0,15 grader per år siden 2009 på 10 meters dyp. Sentralt på Spitsbergen (Janssonhaugen) er det målt merkbar temperaturstigning ned til 80 meters dybde – noe som i rapporten beskrives som resultat av oppvarming som har pågått over mange tiår.

Det som kan oppfattes som vel så alvorlig er at det forskerne kaller "det aktive laget" over permafrosten (det laget som fryser til og tiner hvert år – vinter og sommer) stadig blir dypere.

Siden 2000 har tykkelsen av det aktive laget i Adventdalen og ved Janssonhaugen økt med henholdsvis 0,6 cm (sedimenter) og 1,6 cm per år (fjell). På Kapp Linné økte det aktive laget med 6,2 cm per år mellom 2009 og 2017 i fjell.

Bidrar til skredfaren

Med utslippsalternativet som er beskrevet som "business as usual" tror forskerne at de øverste meterne av permafrosten i kystområdene og i lavlandet vil tine før slutten av århundret.

På enkelte steder tiner permafrosten ned til minst 5 meter under bakkeoverflaten, mens det fortsatt vil være permafrost dypere enn 10 meter.

Også tining i permafrosten bidrar til økt skredfare på Svalbard, fastslår rapporten. Når det aktive laget blir dypere og temperaturen i jordlagene blir høyere, så bidrar det til mer aktive skråningsprosessser og betydelig mere ustabilitet i fjellsidene. Dette vil igjen øke skredfaren, heter det i "Climate in Svalbard 2100".

 

Tags