Utenriksministeren om Russland: - Den politiske avstanden øker

Mye av vår verdiskapning foregår i nord. Mange andre land har et ensidig fokus på vern. Vi skal balansere vekst og vern, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide om Norges nye nordområdemelding. Foto: Amund Trellevik
Den norske regjeringen jobber med en ny nordområdemelding. Utenriksministeren innrømmer at det vanskelige forholdet til Russland gjør arbeidet vanskeligere.

ARENDAL: – Vårt forhold til Russland konstant og definerende faktor i norsk nordområdepolitikk. Men den politiske avstanden mellom Russland og vesten øker, og det politiske spillerommet minker. Derfor vil det være enda viktigere for oss å bruke det handlingsrommet vi har, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Ny politikk for nord om ett år

Under Arendalsukas første dag mandag lettet regjeringen Solberg på sløret for hva deres nye nordområdemelding, som legges fram neste høst, vil inneholde.

Det er ni år siden en norsk regjering utarbeidet en slik melding, såkalt arbeidsdokument for politikkområder i nord. Selv om regjeringen kom med en såkalt nordområdestrategi for to år siden, vil en ny stortingsmelding på nordområdepolitikk definere mye av hva Norge skal foreta seg i Arktis de kommende årene.

Og for Norges del er det ofte snakk om Norges forhold til Russland, enten man snakker om fiskeri, hav, olje eller miljøvern, når nordområdemeldinger og –strategier utarbeides.

Fra talerstolen i det gamle rådhuset i Arendal sa Søreide at Norge fremdeles skal balansere de to pilarene som har vært fast i norsk politikk overfor Russland i flere tiår: Beroligelse og avskrekkelse.

Men utenriksministeren innrømmet også at hun er bekymret over den retningen Russland tar, og at vårt naboland beveger seg i en stadig mer autoritær retning.

– Russland har gjenopplivet sitt gamle bastionforsvar på Kola, som får direkte konsekvenser i våre nærområder. Dialog og beroligelse på den ene siden og fasthold til vårt Nato-medlemskap på den andre blir balansert. Samtidig er vi klar over at Russland beveger seg i mer autoritær retning, der situasjonen for menneskerettigheter og sivilt samfunn er vanskelig. Vi ser et mer selvhevdende Russland, samtidig som begge land har behov for politisk dialog, enten det handler om atomsikkerhetsspørsmål eller fiskerier, sier Søreide.

– Tilsvar på russisk aktivitet

På spørsmål fra ordstyrer om ikke Norge kan ha framprovosert den russiske militære oppbyggingen i Arktis, ved å blant annet å åpne for rotasjon av amerikanske soldater i Trøndelag og i Troms, svarer Søreide:

– Mye av det som skjer (av norsk oppbygging, red. anm.) er tilsvar på russisk aktivitet. Russland har annektert Krim og det foregår fortsatt en krig i Øst-Ukraina som det ikke er utsikter til at vil slutte snarlig. Flere tusen mennesker er drept der. Det er klart etter min oppfatning at når Russland øker sin aktivitet vil det være uansvarlig som nabo og Nato-medlem å ikke øke vårt militære nærvær.

– Vi har et geografisk strategisk plassering i Nord-Atlanteren. Samtidig har vi en annen forutsetning for å lese Russland enn det andre land har. Vi kan balansere det synet andre land har (på Russland, red. anm.), og dermed bidra til lavere spenning, sier Søreide.

Søreide understreker at den nye meldingen skal omhandle saker som har betydning for mennesker som bor i nord. Og at de åpne kanalene som Norge har med Russland i dag, som barentssamarbeidet, Arktisk råd og de bilaterale kommisjonsmøtene, vil være helt sentrale.

Politisk kontakt på regjeringsnivå ble innstilt etter den russiske annekteringen av Krim i 2014, men det siste året har kontakten tatt seg opp. I 2018 ble det gjennomført 11 politiske møter mellom Norge og Russland, opplyser Søreide.

Og statsminister Erna Solbergs møte med president Vladimir Putin under det arktiske toppmøtet i St. Petersburg i april ble første gang regjeringssjefene i Norge og Russland hadde bilaterale samtaler på fem år.

Balansere vekst og vern

De neste månedene skal politiske miljøer som fylkeskommunene i nord, Sametinget og andre fagmiljøer gi sine innspill til regjeringen før meldingen legges fram høsten 2020.

Utenriksministeren understreker at alle har en felles interesse for å utvikle nordområdene. Klarer man ikke det, vil man ikke klare å drive AS Norge godt, mener Søreide.

– I motsetning til en del andre land som også har et «nordområde» har Norge en stor befolkning i nord. 10 prosent av våre innbyggere bor der. Vi må faktisk bruke tid og krefter ute på å forklare at våre nordområder ikke er isbjørner og øde sletter, men at det bor mennesker der. Og disse mennesker studerer på høyt anerkjente institusjoner og føder barn og jobber, sier Søreide og legger til:

– Mye av vår verdiskapning foregår i nord. Mange andre land har et ensidig fokus på vern. Vi skal balansere vekst og vern.

Tomas Norvoll, fylkesrådsleder Nordland. Foto: Amund Trellevik

Advarer mot sekkepost

Fylkesrådsleder Tomas Nordvoll i Nordland advarer mot det han karakteriserer som en gryende tillitskrise mellom nord og sør, mellom periferi og sentrale strøk. Han sier en ny nordområdemelding derfor må inneholde konkrete prosjekter.

– Den beste måten å møte en slik tillitskrise er ved å skape ny aktivitet. Derfor må vi tørre å diskutere konkrete store prosjekter. Ilandføring av Johan Castberg-feltet i Finnmark kan være et slikt prosjekt. Det samme kan Andøya Spaceport i Nordland, som kan gi en helt ny verdikjede i landsdelen, sier Norvoll.

Fylkesrådslederen er også opptatt av at konkrete nordområdeprosjekter må være prosjekter som ikke gjøres andre steder i landet.

– En kan ikke kalle hver veiinvestering eller hver studieplass for «nordområdepolitikk». Da må vi jo også lage egne vestområdemeldinger og østområdemeldinger også, sier Nordvoll.

Tags