– USAs nye administrasjon vil føre med seg nye krav til Kongeriket Danmark i Arktis

Det økte amerikanske fokuset mot Arktis fører med seg både utfordringer og muligheter for USAs allierte småstater i regionen.

eniorforsker og visesenterleder Kristian Søby Kristensen ved Institutt for statsvitenskap ved Københavns universitet. (Foto: Christoffer Regild)

For Kongeriket Danmark sin del handler utfordringen særlig om en økende amerikansk forventning og press om at landet deler byrden og bidrar mer med danske militære bidrag og kapasiteter for oppgaveløsning i Arktis, sier seniorforsker og visesenterleder Kristian Søby Kristensen ved Institutt for statsvitenskap ved Københavns universitet til High North News. 

I takt med stormaktkonfrontasjonen mellom USA og Russland har presset vært tilstede under Trump-administrasjonen, men kommer neppe til å forsvinne under Joe Bidens presidentskap. 

– Så lenge Russland blir sett som en utfordring og militærstrategisk konkurrent krever det et visst amerikansk fokus på Arktis. Og den sikkerhetspolitiske tilnærmingen til regionen vi har sett fra USA de siste årene ligger tilsynelatende fast forankret i både Pentagon og i Kongressen, sier Kristensen og legger til: 

– Konfrontasjonslinjene mellom USA og Russland er trukket skarpere opp en tidligere, det er et økende amerikansk fokus på Arktis og ønske om danske militære bidrag.

Som High North News tidligere har skrevet, handler det blant annet om å få kongeriket til å prioritere overvåkning og søk omkring Grønland og Færøyene.

Bredere saksfelt

Samtidig påpeker Kristensen at København bør forberede seg på en ny amerikansk administrasjon som tar med seg en bredere portefølje inn på den politiske dagsordenen i Arktis, som rekker videre enn bare den sikkerhetspolitiske dimensjonen.  Et USA med Biden som president vil være tilbake i klimapolitikken i Arktis og inneha et sterkere multilateralt diplomati.

Seniorforskeren mener Arktis vil komme høyere opp på agendaen til Biden-administrasjonen etter hvert som den bygger momentum. Da vil også mer og mer Arktis-relatert politikk komme på løpende bånd. Det kan komplementere både dansk og grønlandsk politikk relativt bra, men å håndtere dette kan også bli en utfordring, sier seniorforskeren. 

– Biden-administrasjonens forventning til hva regionale allierte skal levere vil være høyere. Det vil nok være forventninger til at man går i gang med å levere mer internasjonal politikk innenfor områder som miljøsamarbeid og økonomisk samarbeid, og at man bidrar konstruktivt på en annen måte enn under Trump-administrasjonen, sier han og fortsetter: 

– Utfordringen med den nye administrasjonen vil være at Danmark i høyere grad vil bli møtt av krav om å bidra mer substansielt og konstruktivt enn tilfelle har vært tidligere. Man skal igjen forholde seg til en bredere amerikansk politisk dagsorden og ønsker, for utenom det sikkerhetspolitiske aspektet. Det kan komme som en lettelse, men det betyr også større krav til at Danmark bidrar med mer diplomatisk arbeid. Det gjelder særlig innenfor klimapolitikken i Arktis, men også mer generelt.

Interne uenigheter i Riksfelleskapet

På et seminar ved Forsvarsakademiet i København torsdag påpekte også seniorforskeren at det økte fokuset på klimaforandringene vil bli godt mottatt i København, men sier det ikke er sikkert at det grønlandske selvstyret vil si seg enig med et USA som ser for seg et mer uberørt Arktis som ligner mer på et naturreservat, enn en arena hvor det er større utnyttelse av naturressurser. 

– Det finnes en rekke muligheter for å samhandle med USA med den nye administrasjonen og sette saker på agendaen som er viktige for Kongeriket Danmark, samtidig som det også vil være saker som kan være utfordrende, avslutter han.