USA inn i Parisavtalen igjen: Et steg i riktig retning for Arktis

President Joe Biden og den nye administrasjonen legger vekt på en omfattende tilnærming for å adressere klimaendringene. Biden plasserer blant annet klimakrisa i utenrikspolitiske -og nasjonale sikkerhetshensyn. (Foto: Gage Skidmore). 
Det blir ikke nødvendigvis lett for Joe Biden å gjennomføre sin ambisiøse klimapolitikk nasjonalt, men forskere mener det er særlig positivt at både USA og Kina, som står for nærmere 40 prosent av de globale utslippene, nå igjen sitter sammen ved bordet i internasjonal klimapolitikk.

På sin første arbeidsdag som president signerte Joe Biden presidentordren som tar USA inn igjen i Parisavtalen. 

Klimaavtalen er den største internasjonale avtalen om klimapolitikk. Hensikten er å styrke responsen mot klimaendringene og bremse global oppvarming. Medlemslandene forplikter seg til å sette ambisiøse klimamål for å redusere sine utslipp hvert femte år. 

Professor og forsker Grete Kaare Hovelsrud ved Nord universitet og Nordlandsforskning. (Foto: Nord universitet). 

Målet er å begrense jordens temperaturstigning til under 2°C, helst til 1,5°C. Den globale gjennomsnittstemperaturen var på slutten av 2020 1,13°C høyere enn i førindustriell tid.

Men selv om målet om å begrense global oppvarming til 2°C nås, vil temperaturen øke med rundt 6-8°C i den arktiske regionen. Parisavtalen har derfor mye å si for Arktis, forklarer professor og forsker Grete Kaare Hovelsrud ved Nord universitet og Nordlandsforskning. 

 Får vi utslippene ned vil det ha betydning for Arktis som er blant de stedene hvor klimaendringen slår ut først og hardest. At USA nå setter seg ned igjen ved bordet med de store utslippslandene og økonomiene Brasil, Russland, India og Kina er et stort steg i riktig retning. De største økonomiene med mye utslipp har mye å si for om vi klarer å nå målene i Parisavtalen, understreker Hovelsrud. 

Signalet om at USA faktisk vil noe er viktig. 
Tora Skodvin, professor ved Universitetet i Oslo.
RV Lance i isen, nord for Svalbard under isbjørntellingen på norsk side i august. (Foto: Nick Cobbing)
- Dersom Parisavtalen blir overholdt er den særdeles viktig for å begrense klimaendringene og dermed også for Arktis, sier forsker Grete K. Hovelsrud. (Foto: Nick Cobbing). 

Oppriktige ambisjoner

Klima er et av de prioriterte politikkområdene til den nye amerikanske administrasjonen. President Biden har ambisiøse planer om nullutslipp innen 2050 og et mål om karbonfri strømproduksjon innen 2035. Forrige uke signerte han flere presidentordre som skal bidra til å disse målene.

– USA er verdens største økonomi og står for en stor del av utslippene globalt. Dersom USA kjører på med sine ambisiøse klimamål vil det ha mye å si for å begrense klimaendringene. Det er en stor vending fra Trump sin politikk som åpnet for mer kulldrift og oljeleting, sier Hovelsrud. 

(Foto: Universitetet i Oslo). 
Professor Tora Skodvin ved Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo. (Foto: UiO).

Professor Tora Skodvin ved Institutt for statsvitenskap ved Universitet i Oslo mener utfordringen imidlertid er at muligheten til å sikre langsiktig, effektiv klimapolitikk nasjonalt i USA er begrenset. 

– Jeg tror Biden er oppriktig og seriøs i sine ambisjoner for amerikansk og internasjonal klimapolitikk, men han kan ikke bestemme dette selv og han kan ikke gjøre det alene. Måten å styre klimapolitikken på gjennom presidentordre, som også Obama gjorde, er kontroversiell. Delstater som rammes negativt vil kunne prøve dette i rettsapparatet. Det kan dermed ta lang tid før man kommer til et punkt der dette blir iverksatt i flere delstater. I og med at dette er presidentordre kan også neste president eventuelt omgjøre vedtak veldig lett.

Mer trykk internasjonalt

 På den andre siden tror jeg at Biden kan gjøre en del ting internasjonalt. USA og Kina dekker nesten 40 prosent av globale utslipp. Hvis de kan gjøre noe sammen har det mye å si for hva andre har lyst til å gjøre og hvor ambisiøse de er, sier Skodvin.

– Signalet om at USA faktisk vil noe er viktig. 

– Vi kan forvente en mer kraftfull nasjonal politikk, men det kommer likevel ikke til å bli en enkel oppgave for Biden, sier forsker Steinar Andresen. (Foto: FNI).

Forsker Steinar Andresen ved Fridtjof Nansens Institutt sier seg enig at det er godt nytt for de som ønsker at det skjer noe på klimafronten at USA nå trer inn i Parisavtalen igjen.

 USA er på mange måter den viktigste aktøren i internasjonal klimapolitikk på grunn av sin store innflytelse. Med det demokratiske partiet i regjering har landet stort sett vært en pådriver i prosessene. Det er nå en litt større mulighet for å nå mer ambisiøse målsettinger, selv om man ikke bør overdrive betydningen av USAs mer proaktive rolle i internasjonal klimapolitikk, sier han til High North News.

FNI-forskeren sier imidlertid at man på den internasjonale arenaen kan forvente at USA legger fram nye ambisiøse planer og bidrar med mer trykk i forhandlingene. Det gjelder blant annet i forhold til Kina, en særlig viktig aktør med sine 27-28 prosent av globale utslipp, nærmere det dobbelte av USA sine utslipp. 

Kan USAs inntreden i Parisavtalen legge mer press på Kina om å kutte mer?

– Det er en større mulighet nå enn det var tidligere, understreker Andresen og legger til:

– I Trump sin presidentperiode var det mindre press på Kina for å gjøre noe så lenge USA ikke ønsket å gjøre særlig selv. Hvis premisset er at USA vil gjøre mer under Biden-administrasjonen vil det også kunne bidra til å øke presset på Kina som den aller største aktøren, ved at USA er mer proaktiv både gjennom bilaterale og multilaterale forhandlinger. 

– Kinas mål om karbonnøytralitet undergraves av at landet finansierer kullkraftverk over hele verden, sa USAs spesialutsending for klima, John Kerry, under World Economic Forums digitale toppmøte forrige uke. Uttalelsen er ett av mange eksempler på at Biden og hans team mener alvor i klimapolitikken – hjemme og ute, skriver Energi og klima. (Foto: World Economic Forum, 2017, U.S. Embassy Bern/ Eric Bridiers). 

Hva tenker du om situasjonen for Arktis oppi alt dette? 

– Man kan ikke forvente at det blir en dramatisk endring av internasjonal klimapolitikk som betyr store endringer for Arktis, særlig ikke når man tenker på hva klimaforandringene betyr for utviklingen i regionen. Men, nå går man sannsynligvis i en mer positiv retning enn det ellers ville gjort, avslutter Andresen.

Les også

Nøkkelord