Tanks til besvær: – Vil svekke norsk forsvars omdømme

Leopard stridsvogn, Arctic Bolt 2022

Utdatert: Stridsvognen Leopard 2A4NO i åpent landskap under hærøvelsen "Arctic Bolt" i Troms i november. Dette er det kraftigste stridsmiddelet i Brigade Nord for øyeblikket. (Foto: Synne Nilsson/Forsvaret)

Finsk forsvarsanalytiker kaller den norske forsvarsjefens forslag om å stoppe innkjøp av nye tanks, for underlig. – Det er vanskelig å se at dette fører til annet enn at det er finske og svenske sønner og døtre som dør i førstelinjen for å beskytte sivilbefolkningen i Finnmark.

Tilsynelatende ut av det blå – og knappe to måneder før den planlagte signering av kontrakten om innkjøp av 82 nye stridsvogner – ba forsvarssjef Eirik Kristoffersen forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om å droppe å kjøpet til fordel for nye helikoptre og langtrekkende våpen.

Kontrakten skal etter planen signeres før nyttår.

Robin Heggblom

Robin Heggblom er en finsk forsvarsanalytiker som skriver om forsvar og sikkerhet under bloggnavnet Corporal Frisk. (Foto: Privat)

Robin Heggblom er en finsk forsvarsanalytiker som skriver om forsvar og sikkerhet under bloggnavnet Corporal Frisk. (Foto: Privat)

Forsvarsjefens overraskende avgjørelse har skapt reaksjoner også utenfor Norges grenser, og den finske forsvarsanalytikeren Robin Heggblom sier at forsvaret av den norske grensa mot Russland faktisk ikke er en ren norsk affære.

– Dersom Norge ikke har moderne stridsvogner, vil forsvarsenhetene i Finnmark og Troms få problemer med å forsvare seg mot fiendtlige angrep. De vil også få vansker med motangrep for å presse fienden tilbake over grensen. For å si det rett ut, betyr det at flere soldater og sivile vil bli drept eller skadet, sier Heggblom til High North News.

Han kaller Kristoffersens plutselig anbefaling om å droppe innkjøpet av nye stridsvogner til Hæren underlig, sett med finske øyne.

Det reiser en problemstilling jeg ikke har sett i den norske debatten.

Finsk forsvarsanalytiker Robin Heggblom

Andre må ta støyten

– Fra et finsk ståsted er det en merkelig beslutning å ta. Finske forsvarsstyrker er dedikert til forsvar av hele landet. Det betyr også at dersom Norge mangler evnen til motangrep - som vanligvis krever flere tropper og er farligere sammenlignet med å forsvare egne posisjoner - vil noen andre bli nødt til å ta støyten, sier Heggblom.

Og disse «noen» mener han vil være finske og svenske soldater.

– Det er vanskelig å se at dette fører til annet enn at det er finske og svenske sønner og døtre som dør i førstelinjen for å beskytte sivilbefolkningen i Finnmark. Og det reiser en problemstilling jeg ikke har sett i den norske debatten, etterlyser Heggblom.

Han er ikke i tvil om at Norge må bytte ut de 40 utdaterte stridsvognene forsvaret disponerer i dag.

Holder seg til planen

Prislappen er 19,3 milliarder kroner og valget står mellom tyske eller sørkoreanske stridsvogner.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen

Norges forsvarssjef general Eirik Kristoffersen diskuterte geopolitikk i nordområdene med forskere og politikere under Arendalsuka. (Foto: Hilde-Gunn Bye).

Norges forsvarssjef general Eirik Kristoffersen vil heller bruke pengene på noe annet. (Foto fra Arendalsuka: Hilde-Gunn Bye).

Innkjøpet er nedfelt i den politiske plattformen som ble forhandlet fram på Hurdal i fjor høst av Ap/Sp-regjeringen. Det var for øvrig Erna Solbergs regjering som la til rette for innkjøp av de nye stridsvognene.

Det må også sies at Eirik Kristoffersen som hærsjef i 2019, støttet innkjøpet.

Til tross for den nye anbefalingen fra forsvarsjef Kristoffersen, står forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fast på at regjeringen planlegger for anskaffelse av stridsvogner:

«Prosessen går videre i tråd med den framdriftsplanen som er lagt», sier Gram til Forsvarets forum.

Samtidig legger forsvarsministeren til at regjeringen «vil ha videre dialog med forsvarssjefen om hans vurderinger knyttet til anskaffelsen».

Hva så med oss som bor her i nord?

Ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Norum Bergen m.fl.

Lederen for utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), er åpen for å revurdere innkjøpet av stridsvogner. Hun vil avvente forsvarssjefens fagmilitære råd og rapporten fra Forsvarskommisjonen. Begge disse dokumentene er ventet å foreligge våren 2023.

Okkupert

Sammen med flere ordførere, protesterer ordfører i grensekommunen Sør-Varanger Lena Norum Bergeng (Ap), kraftig på utspillet til forsvarssjefen, og skriver i en kronikk i Folkebladet at «For Norges hærkommuner er anskaffelse av stridsvogner et tegn på at Norge skal forsvares fra første meter»:

– Skal fremtidens forsvar bygge på at fienden tillates fritt å krysse grensen og hær-ta det norske folk som bor i nord, for deretter å bruke missiler for å ta de ut en etter en? Hva så med oss som bor her i nord? En slik strategi synes å overgi oss til overmakten uten en gang å forsøke å forsvare landet. Kan vi virkelig forvente at noen andre vil hjelpe oss med forsvaret av Norge hvis vi selv ikke er villige til å stå fast? skriver ordførerne.

Finske Robin Heggblom mener at et Finnmark uten stridsvogner nettopp vil befinne seg under russisk okkupasjon, i tilfelle krig.

– Et forsøk på å begrense fienden fra å operere i Finnmark gjennom å skyte langtrekkende missiler fra Troms kan gi færre tap av soldater, men det vil også bety at sivilbefolkningen i Finnmark ville leve under russisk okkupasjon, sier Heggblom.

Lena Norum Bergeng. Foto Hogne Bø Pettersen, NOS.

Ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Norum Bergeng (A) holdte et følelsesladet innlegg på Kirkeneskonferansen 2022 den fatale torsdagen krigen i Ukraina var et faktum. (Foto: Hogne Bø Pettersen/Nordområdesenteret)

Ordfører i Sør-Varanger kommune, Lena Norum Bergeng (Ap) protesterer mot å droppe tanks i nord. (Foto fra Kirkeneskonferansen, Hogne Bø Pettersen/NOS)

Verdifullt forsvar

Han begrunner behovet for nye, norske stridsvogner slik:

– Mens Norge i Finnmark – noe som generelt gjelder alle Nato-land langs alliansens østlige russegrense – har et strategisk overordnet forsvar, vil det likevel til tider være behov for forsvar på et lavere nivå for å frigjøre okkupert territorium og sikre at fienden ikke har mulighet til å kjempe hvor og hvordan de ønsker til enhver tid.

Og det er i forsvar at Heggblom mener stridsvognen er ekstremt verdifull takket være kombinasjonen av høy mobilitet - altså hastighet og evnen til å kjøre i terreng - kombinert med rekkevidde og pansret beskyttelse.

– Generelt sett vil den tåle alt mindre enn et direkte treff fra et anti-tankvåpen. Den har ildkraft og sensorer for å finne og treffe mål og stridsvognen er også utmerket til å stoppe andre tanks, noe som gjør den verdifull spesielt i forsvar.Han peker på krigen i Ukraina som eksempel, hvor stridsvogner regnes som svært verdifulle.

Norske politikere må tenke seg nøye om.

Finsk forsvarsanalytiker Robin Heggblom

– Verdien av stridsvogner sees også i innsatsen Ukraina har lagt i å få tak i stridsvogner fra Vesten.

Svekke omdømmet

Likevel vil stridsvognene trenge beskyttelse og operere sammen med infanteri, artilleri og luftvernkjøretøyer. Så det er egentlig ikke en enten/eller-situasjon, forklarer Heggblom, som skriver mer utfyllende om temaet under navnet Corporal Frisk i innlegget «No Tanks to You».

Nå mener han norske politikere må tenke seg nøye om.

– Jeg er ikke i tvil om at Finland og Sverige som allierte med stridsvogner og moderne mekaniserte enheter med allsidig støtte, vil være forberedt på å forsvare Finnmark. Men det vil svekke Norges omdømme og sannsynligvis redusere innflytelsen Norge har på den felles forsvarsplanleggingen i våre felles nordområder, advarer Robin Heggblom.

– Og det må sies, hvis norske politikere og forsvar er villig til å la befolkningen i Øst-Finnmark lide under okkupasjon til noen andre kommer dem til unnsetning – noe vi har bevitnet kan bety tortur, voldtekt og drap – er det en merkelig og ekstrem avgjørelse.

Les også:

Nøkkelord