Stoltenberg: - Under isen i Arktis har du noen av de farligste våpnene i verden

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier alliansen de siste årene har foretatt den største styrkingen av sitt kollektive forsvar siden slutten av Den kalde krigen. Det inkluderer investeringer i kapasiteter som kan brukes i Nordområdene, for eksempel moderne navigeringsutstyr, fly og utstyr til bruk mot ubåtkrig. (Foto: NATO)
– Paradokset i Arktis er at det er tradisjon for samarbeid, for å forsøke å jobbe sammen og redusere spenningen. Men du vet også at under isen i Arktis har du noen av de farligste våpnene i verden, sier NATOs generalsekretær.

Bemerkningen kom fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i et intervju med Paul Taylor fra tankesmien «Friends of Europe» [Venner av Europa] i forbindelse med rapporten «After the Ice – the Arctic and European Security» [Etter isen – Arktis og europeisk sikkerhet].

Når Stoltenberg i intervjuet blir spurt om nye trusler og utfordringer som vokser frem i regionen, peker han på økt russisk militær utvikling samt kinesisk nærvær i nordområdene.

Vi pleide å si at i Nordområdene har vi lav spenning, og det vi har sett i senere år er økte utfordringer  
Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO

Kinesisk militær kapasitet

Stoltenberg sier Kinas vekst byr på muligheter. Han påpeker imidlertid også at den også byr på utfordringer, og at NATO trenger å se disse, særlig hva gjelder økt kinesisk militærkapasitet.

Senior Fellow Paul Taylor at Friends of Europe. Taylor is also a contributing editor at Politico, writing the “Europe At Large” column. (Photo: Friends of Europe). 
Seniorrådgiver Paul Taylor ved tankesmien Friends of Europe/Venner av Europa. Taylor er også skrivende redaktør i tidsskriftet Politico. (Foto: Friends of Europe)

– Bare det faktum at Kina blir en stadig sterkere sjømakt. I løpet av de siste fem årene har de fått 80 nye skip i marinen, og det tilsvarer hele den britiske marinen. Mange av disse skipene og ubåtene kan operere i Nordområdene. Hvis du legger til at det også er flere kinesiske isbrytere, så er det en betydelig kapasitetsøkning, og det tar selvfølgelig NATO hensyn til når vi planlegger og analyserer.

– De [Kina, red.anm.] utgjør nå verdens nest største økonomi og har også det nest største forsvarsbudsjettet i verden, og dette påvirker også situasjonen i Arktis, sier han.

Når det gjelder Russland, som allerede har et betydelig militært nærvær i Arktis, peker generalsekretæren på utplassering av nye kapasiteter, ubåter, gjenåpning av gamle militærbaser og flere øvelser.

– Vi ser at mange av de nye russiske rakettsystemene er utplassert i nord. Mesteparten av atomubåt-kapasiteten er basert på Kola-halvøya og i Nordområdene.

NATO-nærvær

På spørsmål om hva NATO gjør annerledes som svar på disse utfordringene, sier Stoltenberg at NATO har styrket sin evne til å operere og være tilstede i nordområdene.

Han peker på utviklingen de siste årene og hvordan NATO som et ledd i styrkingen av det kollektive forsvaret har investert i kapasiteter som kan brukes i området.

– Det vi har gjort er å styrke NATOs evne til å operere i Nordområdene med betraktelig mer kapasitet på land, i lufta, på sjøen og under overflata. Alt dette, sammen med flere øvelser og ny kommandostruktur for Nord-Atlanteren, som også omfatter Arktis. Alt dette setter oss i en posisjon hvor vi kan operere, hvor vi kan svare, og hvor vi har økt vårt nærvær, legger han til.

I 2018 fant den store NATO-øvelsen Trident Juncture sted i Norge. NATO har også etablert en ny kommando for Nord-Atlanteren; en felleskommando med base i Norfolk, Virginia. USA og Storbritannia har sendt krigsskip til Barentshavet og land som Norge og Danmark investerer i marine- og luftkapasitet, sier Stoltenberg.

Generalsekretæren sier en av utfordringene for NATO er å finne en balanse mellom det å unngå økt spenning og samtidig være tilstede.

– Jeg har sterk tro på at vi bør fortsette å arbeide hardt for å unngå å eskalere situasjonen mer, unngå å øke spenningsnivået. Derfor må NATO alltid finne en balanse mellom å være fast og være forutsigbar, og samtidig gjøre det på en måte som er defensiv og forholdsmessig, og det er akkurat det vi søker å oppnå gjennom vårt nærvær i Arktis.

– Paradokset i Arktis er at det er tradisjon for samarbeid, for å forsøke å jobbe sammen og redusere spenningen. Men du vet også at under isen i Arktis har du noen av de farligste våpnene i verden, avslutter Stoltenberg.

Rapporten fra Friends of Europe ble lansert tirsdag 8. september.

Les også

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: