Professor: - Fylkessammenslåing vil få dramatiske følger for finnmarkingene

Asbjørn Røiseland er professor ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet i Bodø. (Foto: Hege Eilertsen)
- Vi kan ikke utelukke at en sammenslåing mellom Troms og Finnmark vil bli stoppet i tolvte time, sier professor Asbjørn Røiseland ved Nord universitet. Han mener det er god grunn til å ta finnmarkingenes uro og frykt for fremtiden på alvor.


- Vi kan ikke utelukke at en sammenslåing mellom Troms og Finnmark vil bli stoppet i tolvte time, sier professor Asbjørn Røiseland ved Nord universitet. Han mener det er god grunn til å ta finnmarkingenes uro og frykt for fremtiden på alvor.

- Det er ganske dramatisk det som skjer, sier professoren ved Fakultet for samfunnsvitenskap.

Siste nytt i føljetongen om Stortingets vedtatte sammenslåing av Troms og Finnmark er at det skal avholdes en folkeavstemning i Finnmark 14. mai

Det politiske rabalderet – politikerne i de to fylkene imellom - har allerede vart lenge. De siste månedene har det vært en voldsom økning i engasjementet. Særlig i Finnmark.

- Det er et momentum nå, uttalte Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik til NTB i forrige uke.

Fylkestinget i Finnmark har allerede sagt et klart nei til å bli slått sammen med nabofylket, til et nytt storfylke – som til sammen vil komme til å dekke en fjerdel av Norges areal.

Folkeavstemmingen vil ifølge Vassvik ganske enkelt bli begrenset til spørsmålet: "Ja eller nei til sammenslåing med Troms."

Les også: Finnmarks fylkesordfører: - Vi føler oss bondefanget


Kan tape atskillig politisk makt

High North News har bedt Røiseland, som er professor i statsvitenskap, om å analysere det som nå skjer i landets to nordligste fylker. 

Han trekker frem en konsekvens som så langt har vært lite belyst i debatten. Nemlig at dagens finnmarkinger kan komme til å tape atskillig politisk makt i det øyeblikket et kompaniskap med Troms er et faktum. Årsaken? Det norske valgsystemet;

- Det er dette som er "elefanten i rommet", og det er noe få snakker om, sier han.

- I Grunnloven står det at vi har 19 valgdistrikt til Stortinget, og i Valgloven står det at disse valgdistriktene tilsvarer fylkeskommunene. Så langt har ikke regjeringen sagt så mye om hva de har tenkt å gjøre med disse valgdistriktene, men at det er noe de vil komme tilbake til. Men det er klart: Slår man sammen to fylker, må kan også endre valgdistrikt.

- Gjør man ikke det, vil man jo ha et valgdistrikt som ikke samtidig er en politisk arena, eller et politisk nivå. Da blir det heller ingen prosesser der som kan få frem politiske kandidater. Alt tyder jo på at dette vil bli endret. Det er dramatisk for Finnmark, for i dag har vi et system hvor mandatene til Stortinget er fordelt gjennom en kombinasjon av folketall og areal – gjennom den såkalte «arealfaktoren». Det betyr at Finnmark i dag har fem representanter, som jo sikkert er fire mer enn det de skulle ha hatt, hvis man ikke hadde tatt hensyn til areal, sier han.

Troms vil få flest representanter

- I en ny region eller et nytt valgdistrikt, som også omfatter Troms, vil man jo også få "betalt" for areal. Jeg vet ikke hvor mange representanter det blir, man la oss for eksempel si at det blir ti mandater til Stortinget. Problemet da, når det kommer til nominasjon og stemmer ved valget, er at da er det jo bare antall innbyggere som gjelder – og ikke lengre areal.

- Det betyr at av disse ti representantene vil kanskje ni komme fra Troms, ettersom det vil bli en slags "tyngdelov" i dette. Det betyr at nesten alle representantene i rikspolitikken, i den nye regionen, nesten er dømt til å komme fra den mest folkerike delen. I lys av det er det jo lett å forstå at folk, særlig i Øst-Finnmark, er imot dette, sier professoren.

Finnmark, og særlig Øst-Finnmark, har opp gjennom årene fostret mange rikspolitikere. Eksempelvis Ap-politikerne Helga Pedersen  fra Tana, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen  fra Vardø, Oddrun Pettersen fra Berlevåg og Anders Aune fra Vadsø.

- Dette vil vi neppe se noe mer av dersom det bli en sammenslåing, sier Røiseland.

- Det er nok en del som har tenkt over dette allerede, men jeg tror ikke den jevne finnmarking har tenkt over at dette blir konsekvensen. Men folk tenker at det er mye som står på spill, og det er ikke så rart at finnmarkingene er skeptiske, sier Røiseland.

 

Tallenes tydelige tale

I en undersøkelse som Centio Research gjennomførte på vegne av NRK i de to nordligste fylkene, for en ukes tid siden, kom det frem at 86 prosent av de spurte i Finnmark er imot en sammenslåing av Troms og Finnmark.

I Troms er 73 prosent av de spurte mot sammenslåing, mens kun 21 prosent er for.

Røiseland vil ikke ta stilling til om en sammenslåing eller "bra" eller "dårlig".

- Det har jeg ingen forutsetninger for, så det får andre ta stilling til. Jeg sier bare at det er en stor omveltning, og at det fins et faglig argument i forhold til dette med den politiske representasjonen. Det tilsier at det egentlig er ganske dramatisk det som skjer, og at det handler om langt mer enn «bare» å slå sammen to fylkeskommuner.

- Finnmark er jo et strategisk viktig område for Norge også i fremtiden. Spørsmålet er hvor viktig det er for Norge å ha politikere fra Finnmark inn i rikspolitikken. Det er det sikkert delte meninger om, men mange vil nok tenke at Finnmark er en region med en stor og viktig framtid foran seg. I en slik sammenheng virker det nokså bakvendt det som nå skjer, kommenterer Røiseland.

- Jeg tror det er mange som ikke helt har tatt inn over seg hva det medfører, sier han.

 

- En paradoksal, politisk situasjon

- Hvis nå finnmarkingene viser sin vrede og stemmer nei til en sammenslåing, da tvinger de jo kommunalminister Monica Mæland tilbake til Stortinget?

- Ja, det er jo faktisk mulig. Det kan jo tenkes at det skjer. Det er jo en veldig paradoksal politisk situasjon, svarer professoren.

- Vi har jo to store partier i regjeringen (H og FrP, red.anm.) som rett og slett har null interesse av dette, og som helst bare vil legge ned fylkeskommunene. Så har vi mikropartiet Venstre, som har vært opptatt av denne saken. Når kommunereformen kom for tre år siden var ikke fylkeskommunene nevnt med et ord i det første forslaget. Det var Venstre som med hjelp fra KrF fikk fylkeskommunene inn i denne prosessen, før det ble en ekstra runde med et nytt ekspertutvalg. Høyre og FrP bryr seg ikke så mye om dette. Det er Venstre som har investert politisk prestisje i dette spørsmålet, sier Røiseland.

- Ser vi bort fra regjeringen, tror jeg ikke at det hadde vært flertall i Stortinget for en sammenslåing av Troms og Finnmark. Derfor kan det tenkes at det åpner seg, spesielt fordi det har vært en motstand hele veien. Jeg kan ikke utelukke at sammenslåingen i tolvte time vil bli stoppet, sier han – og føyer til:

- Men det er klart regjeringen er bekymret for hvilke følgevirkninger det vil få. Det kan jo føre til at også andre vil be om at sammenslåingsprosessene reverseres. Men hvis man kan komme opp med en veldig god og unik begrunnelse for hvorfor akkurat Finnmark måtte unntas… En slik begrunnelse kunne jo, for eksempel, handle om forholdet til Russland, og hvor viktig det er at vi har en selvstyrt region nært grensa til Russland, spekulerer professoren.

- Skulle saken virkelig snus, så må det være et unntakstilfelle, for regjeringen vil være livredd for å gjøre noe som kan skape en presedens for andre, sier han.

- Men man kan aldri utelukke det, skyter han inn.

- For valgsystemets del hadde det, slik sett, vært en langt mer harmonisk prosess å slå sammen Nordland og Troms, for da ville det blitt en jevnere fordeling av politiske kandidater, reflekterer han avslutningsvis.






Tags