Pausen i Arktisk råd: Søken etter framtida for arktisk samarbeid fortsetter

Arktisk råds møte i Reykjavik 2021
Fra Arktisk råds ministermøte i Reykjavik 2021. (Foto: Icelandic Ministry for Foreign Affairs/Gunnar Vigfússon).

– Vi er opptatte av at det vi gjør nå ikke skal legge hindringer i veien for å komme tilbake til en normalsituasjon, sier Norges arktiske ambassadør og embetsmann i Arktisk råd, Morten Høglund, om pausen i det arktiske samarbeidet.

I starten av mars ble Arktisk råds arbeid satt på midlertidig pause av de sju vestlige arktiske statene grunnet Russlands krig mot Ukraina. Pausen ble innført av de sju vestlige arktiske medlemslandene Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Canada og USA.

Rådet er det sentrale forum for internasjonalt samarbeid i Arktis, og Russland har formannskapet i perioden 2021-2023.

Pausen omfatter alle offisielle møter i rådet og dets underorganer. Den skal gjelde i påvente av vurderinger og underforstått beslutninger om hvordan arbeidet eventuelt kan fortsette, meldte «de arktiske sju» i en felles uttalelse.  

Disse landene bruker fortsatt tid på å overveie hvordan rådets framtid kan se ut, sier Morten Høglund til High North News. Han er Norges arktiske ambassadør og embetsmann i Arktisk råd.

– Dessverre er det ikke noe særlig nytt å si på nåværende tidspunkt. Pausen er fortsatt gjeldende, og vi diskuterer med våre nærstående hvordan vi skal ta samarbeidet videre. I så måte er det ikke noen nye momenter å meddele, informerer Høglund.

Morten Høglund.
Morten Høglund, Norges arktiske ambassadør og embetsrepresentant i Arktisk råd. (Foto: Hogne Bø Pettersen/Nordområdesenteret).
Jeg vil understreke at feltene som rådet arbeider med ikke er mindre viktige på grunn av den tragiske krigen i Ukraina.
Morten Høglund, Norges arktiske ambassadør og embetsmann i Arktisk råd.

Ikke mindre viktig grunnet krigen

Den norske arktiske ambassadøren kan imidlertid fortelle om viktige fokusområder i denne søkende vurderingsprosessen:

– Vi er opptatte av at det er 128 påbegynte prosjekter innenfor rådets ramme, og har fokus på hvordan dette arbeidet på et eller annet vis kan videreføres. Prosjektene omhandler problemstillinger som er betydningsfulle for menneskene som bor i Arktis, sier Høglund og fortsetter:

– Jeg vil understreke at feltene som rådet arbeider med – som klima og miljø, demografi og bærekraftig utvikling – ikke er mindre viktige på grunn av den tragiske krigen i Ukraina, og at spørsmål på disse feltene må ivaretas.

Å holde døren åpen for framtidige mulighetsrom for vanlig virksomhet i rådet er òg sentralt, ifølge han.

– Vi er også opptatte av at det vi gjør nå ikke skal legge hindringer i veien for å komme tilbake til en normalsituasjon. Men når tiden vil være moden for at Arktisk råd kan gjenoppstå i normalt virke, er uvisst.

Forskerne tilknyttet kan jobbe på hver sin kant med sine analyser, men det skal ikke foregå noen utveksling av data eller publiseres noe i offisiell forstand.
Morten Høglund, Norges arktiske ambassadør og embetsmann i Arktisk råd.

Forskningsdimensjonen

Arktisk råds hovedarbeid foregår i seks arbeidsgrupper og en ekspertgruppe, som de tallrike prosjektene er organiserte innunder – og som involverer en rekke forskere i de åtte medlemslandene.

Som antydet ovenfor, er også dette vitenskapelige samarbeidet under rådets paraply frosset.

– Verken arbeidsgruppene eller ekspertgruppen møtes, og det foregår ingen utadrettet aktivitet. Forskerne tilknyttet disse gruppene kan jobbe på hver sin kant med sine analyser, men det skal ikke foregå noen utveksling av data eller publiseres noe i offisiell forstand, sier Høglund.

Mer utdypende innebærer dette stans i forskersamhandling innenfor rådets ramme rundt overvåkning, analyser og anbefalinger til ny politikk  – blant annet når det gjelder det sårbare arktiske miljøet og klimaet.

Hvis man slutter med datainnsamlingen, hva vil da skje med for eksempel sjøfuglene?    
Birgitte Hygen, avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet.
Den sirkumpolare, høyarktiske ismåken er trolig blant fulgeartene som er mest utsatte for klimaendringer. (Foto: Andreas Weith/Wikimedia commons).
Den sirkumpolare, høyarktiske ismåken er trolig blant fulgeartene som er mest utsatte for klimaendringer. (Arktivfoto: Andreas Weith/Wikimedia commons).

Blikk for ringvirkninger

Pausen i Arktisk råds arbeid var på agendaen i en paneldebatt med diplomater fra blant annet Norge, Sverige og USA under konferansen High North Dialogue før påsken.

Birgitte Hygen fra Utenriksdepartementet uttalte seg da rundt spørsmålet om følger av oppholdet i forskningssamarbeidet på nettopp miljø- og klimafeltet. Hun er avdelingsdirektør ved departementets seksjon for nordområdene, polarsaker og ressurser.

– Vi snakker mye med forskerne. De forteller om datasett [for miljøendringer, journ. anm.] fra flere tiår tilbake. Hvis man slutter med datainnsamlingen, hva vil da skje med for eksempel sjøfuglene? Det er flere miljøhensyn som vi må ta i betraktning når vi nå tar denne pausen – og vurdere hvor lenge vi kan ha den før vi vil se reelle skadevirkninger i naturen, sa Hygen.

– Utfordringene vi sammen står overfor i Arktis vil ikke forsvinne. Vi trenger å fortsette, i så stor grad vi kan, et type samarbeid i Arktis når det gjelder klima, samt ivaretakelse av naturressursene og den biologiske situasjonen som vi har i regionen, la hun til.

Hygen uttalte også at Norge fortsatt har som ambisjon å overta formannskapet i rådet fra Russland i mai til neste år.

Sharon Hudson-Dean, Chargé d’Affaires, USAs ambassade i Norge og Birgitte E. B. Hygen, avdelingsdirektør Seksjon for nordområdene, polarsaker og ressurser. High North Dialogue 2022.
Sharon Hudson-Dean, Chargé d’Affaires ved USAs ambassade i Norge og Birgitte Hygen, avdelingsdirektør ved Utenriksdepartementets seksjon for nordområdene, polarsaker og ressurser, under High North Dialogue 2022. (Foto: Trine Jonassen)
– I mine øyne er Arktisk råd en edelstein, og vi bør beholde strukturen.
Cecilia Björner, Sveriges ambassadør til Norge.

Verdifull samarbeidsstruktur

På paneldebatten framhevet diplomatene at Arktisk råd og dets underorganer har blitt bygd opp gjennom mangeårig stor innsats, og utgjør et reisverk som har tjent de arktiske landene godt.

Hvordan dette høyt verdsatte forumet skal bevares, er et vanskelig spørsmål som stadig er til vurdering, var også budskapet fra amerikansk og svensk side.

– Vi er helt på linje med de andre [vestlige, journ. anm.] medlemmene om å ta denne midlertidige pausen, og fortsetter å snakke med dem. Pausen sender en tydelig beskjed til Russland om at det ikke er «business as usual» og at dets krig i Ukraina er fullstendig uakseptabel. Vi håper samtidig at Arktisk råd i framtiden kan gjenoppta sitt arbeid. Dette er også i stor grad opp til Vladimir Putin, som startet denne krigen, sa Sharon Hudson-Dean, Chargé d’Affaires ved USAs ambassade i Norge.

Cecilia Björner, Sveriges ambassadør til Norge, under High North Dialogue 2022. (Foto: Skjermbilde).
Cecilia Björner, Sveriges ambassadør til Norge, under High North Dialogue 2022. (Foto: Skjermbilde).

– Situasjonen er spesielt komplisert siden Russland har formannskapet. Vi er alle søkende, tror jeg. I mine samtaler med utenriksministeren i Sverige, er et sentralt punkt at vi er midt i en krig. Å se hvor vi skal og hvordan vi skal komme dit er svært utfordrende, og jeg har ingen tydelig analyser eller strategi å melde om. Det er vanskelig å se for seg opptining av samarbeidet i år, kommenterte Cecilia Björner, Sveriges ambassadør til Norge.

– I mine øyne er Arktisk råd en edelstein, og vi bør beholde strukturen, la Björner til.

Fakta om Arktisk råd

  • Arktisk råd ble etablert i 1996 av de åtte arktiske statene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.
  • Rådet er et mellomstatlig høynivåforum som fremmer samarbeid mellom de arktiske statene, urfolkssamfunnene og andre innbyggere i felles arktiske spørsmål.
  • Sentrale områder i samarbeidet er bærekraftig utvikling, miljøvern og klimaendringer, mens saker tilknyttet militær sikkerhet er tydelig ekskludert fra rådets mandat.
  • Rådets hovedarbeid foregår i seks arbeidsgrupper og en ekspertgruppe. Dets sekretariat ligger i Tromsø.
  • De åtte arktiske statene er rådets medlemmer, og seks arktiske urfolksorganisasjoner er permanente deltakere. I tillegg har 13 ikke-arktiske stater og flere andre typer aktører status som observatører. Blant disse er Kina og EU.
  • Over årene har rådet inngått tre juridisk bindende samarbeidsavtaler om henholdsvis søk og redning (2011), beredskap ved oljesøl i arktisk farvann (2013) og forskning (2017).
  • Russland har nå formannskapet i rådet, og dette skal Norge etter planen overta i mai 2023. Det russiske formannskapet stiller seg åpent for gjenopptakelse av samarbeidet når tiden er inne, uttalte dets leder Nikolaj Korchunov da pausen ble innført i starten av mars.

LES OGSÅ:

Nøkkelord