Forsvarssjef Eirik Johan Kristoffersen: Ny langtidsplan for forsvarssektoren: – God plan

Forsvarssjef Eirik Johan Kristoffersen. (Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

–  Det er bra at regjeringen samtidig har lagt frem samfunnssikkerhetsmeldingen. Forsvaret skal ta sin del av ansvaret, sier forsvarssjef Eirik Johan Kristoffersen.

" Evne til forsvar – Vilje til beredskap" er en god langtidsplan for forsvarssektoren og en nødvendig styrking av Forsvaret i lys av den sikkerhetssituasjonen Norge står overfor, mener forsvarssjef Eirik Johan Kristoffersen.

Regjeringen har levert Prop. 14 (S)" Evne til forsvar – Vilje til beredskap" til Stortinget for behandling. Dette er en god langtidsplan for forsvarssektoren og en nødvendig styrking av Forsvaret i lys av den sikkerhetssituasjonen Norge står overfor.

Planen balanserer oppgaver, struktur og økonomi, noe som er viktig for en bærekraftig utvikling av Forsvaret.

Regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren bygger videre på beslutningene Stortinget har fattet tidligere. Satsingen på Forsvaret fortsetter, og prioriteringene fra gjeldende langtidsplan videreføres.

Den legger opp til ytterligere styrking av reaksjonsevne og beredskap, økt evne til mottak av allierte forsterkninger og økt tilstedeværelse og beredskap i nord som sammen vil gi Forsvaret økt operative evne.

Truslene Norge står overfor i dag er mer sammensatte og uforutsigbare enn tidligere. Angrep mot det sivile samfunnet kan også ramme den nasjonale sikkerheten. Det tradisjonelle skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir stadig utfordret.

Det er bra at regjeringen samtidig har lagt frem samfunnssikkerhetsmeldingen.

Forsvaret skal ta sin del av ansvaret.

Denne langtidsplanen vil gi meg gode muligheter til å utvikle og styrke Forsvaret hvis vi lykkes med gjennomføringen.

Forsvarssjef Eirik Johan Kristoffersen

Styrket beredskap og reaksjonsevne er avgjørende for forsvarsevnen vår. Innenfor rammene denne langtidsplanen gir vil jeg vektlegge at Forsvaret er organisert og virker mest mulig likt i fred, krise og krig. Denne langtidsplanen vil gi meg gode muligheter til å utvikle og styrke Forsvaret hvis vi lykkes med gjennomføringen.

Når Stortinget har fattet sin beslutning kommer jeg til å ta et helhetlig ansvar innenfor mitt handlingsrom for å implementere og gjennomføre planen. Oppfyllingen av styrkestrukturen er viktig tidlig i perioden.

Det stilles krav til effektivisering som en forutsetning for gjennomføring av planen. Jeg anser disse som ambisiøse, men fullt mulig å realisere i forsvarssektoren.

Hæren styrkes med en mekanisert bataljon, kystkorvettene videreføres, fregattene oppgraderes og ubåtene levetidsforlenges. Evnen til å operere i cyberdomenet styrkes, luftradarene oppgraderes og spesialstyrkene styrkes samtidig som arbeidet med å erstatte Bell-412 helikoptrene starter.

Rekruttutdanningen flyttes ut av de operative avdelingene slik at de kan konsentrere seg om hovedoppdragene sine.

Les også:

Det vil alltid være flere ting vi skulle ønsket oss, eller noe vi helst hadde sett skje fortere. Hadde det vært rom for ytterligere satsing hadde jeg ønsket meg en hurtigere styrking av bemanningen. Vi i Forsvaret ønsker mest mulig effekt fortest mulig. Når Stortinget har fattet sin beslutning er det opp til oss.

Vi kan alle bidra til å finne gode løsninger, jobbe smartere, tenke litt utenfor boksen og få til mer med de ressursene vi har. Jeg skal være tydelig på de prioriteringene som vi må gjøre for å få best mulig forsvarsevne ut av det vi har.

Og jeg vil oppfordre alle i Forsvaret til å ta ansvar, utnytte det handlingsrommet den enkelte har, og søke nye veier til å finne løsninger i møte med hindringer eller utfordringer. Og vi må engasjere samfunnet rundt oss. Fordi et forsvar av Norge mot et militært angrep angår hele landet og berører oss alle.

Nøkkelord