Nord-Norge går så det suser – mot stupet

- Hvorfor BOR du i Tromsø? Det er et spørsmål professor Gunnhild Hoogensen Gjørv ofte møter, også blant norske kolleger. Stortingsrepresentant Eirik Sivertsen peker på at urbanisering er en megatrend ikke bare i Norge. (Foto: Nordområdesenteret).
Politikere kappes om å lovprise Nord-Norge som Norges fremtid, men befolkningsutviklingen viser alt annet. Fremtiden i nord er dyster.

 

Politikere kappes om å lovprise Nord-Norge som Norges fremtid, men befolkningsutviklingen viser alt annet. Fremtiden i nord er dyster. 

En av de viktigste Nord-Norgedebattene under Arendalsuka hadde den lett provoserende overskriften "Hva når ikke engang innvandrerne vil bo her nord?" vakte altfor liten oppmerksomhet.

For mens landets politiske ledelse slår om seg med alskens superlativer om hvor godt det går i nord, hvor fantastisk næringslivet utvikles, hvor utrolig lav arbeidsledigheten er – og ikke minst: hvilke enorme ressurser landsdelen besitter, så er tallene bak tallene alarmerende. 


Forgubbing og ungdomsflukt 

Befolkningen i Nord-Norge forgubbes, ungdommen flykter og kommer ikke tilbake, utdanningsnivået er lavere enn i resten av landet og tendensen forsterkes.

Mangelen på kompetent arbeidskraft er påtagelig, og blir verre, og ungdomskullene blir mindre og mindre. Og på toppen av det hele svikter også arbeidsinnvandringen. Nord-Norge går altså så det suser, men i alvorlig feil retning.

Dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet, Erlend Bullvåg, trakk opp de store linjene for panelet:

Nordlands befolkning har økt kontinuerlig de siste 10 årene, men veksttakten er betydelig lavere enn landet for øvrig. Der ­Nordland har hatt en befolkningsvekst på 3,4 prosent, har landet som helhet hatt en vekst på 10,4 prosent siden 2009. Også Troms og Finnmark vokser raskere enn Nordland i perioden, med henholdsvis 7 prosent og 5 prosent. Finnmark opplevde imidlertid en liten nedgang i folketallet gjennom året 2017. De siste 10 årene er det kun Oppland og Hedmark som har hatt tregere befolkning
Nordlands befolkning har økt kontinuerlig de siste 10 årene, men veksttakten er betydelig lavere enn landet for øvrig. Der ­Nordland har hatt en befolkningsvekst på 3,4 prosent, har landet som helhet hatt en vekst på 10,4 prosent siden 2009. Også Troms og Finnmark vokser raskere enn Nordland i perioden, med henholdsvis 7 prosent og 5 prosent. Finnmark opplevde imidlertid en liten nedgang i folketallet gjennom året 2017. De siste 10 årene er det kun Oppland og Hedmark som har hatt tregere befolkningsvekst enn Nordland. (Indeks Nordland 2017).
I perioden 2010–2013 økte befolkningen i Nordland med mer enn 1 000 nye innbyggere hvert år. Siden 2013 har fylket ikke oppnådd firesifret antall nye innbyggere per år. De siste 10 årene har befolkningen i Nordland økt med 8 479. Dersom Nordland hadde vokst like raskt som landet som helhet de siste 10 årene, ville vi nesten vært nesten 17 000 flere innbyggere i fylket. Det er mer enn innbyggertallet i byene Sandnessjøen, Sortland og Svolvær til sammen. (Indeks Nordland 2017).
I perioden 2010–2013 økte befolkningen i Nordland med mer enn 1 000 nye innbyggere hvert år. Siden 2013 har fylket ikke oppnådd firesifret antall nye innbyggere per år. De siste 10 årene har befolkningen i Nordland økt med 8 479. Dersom Nordland hadde vokst like raskt som landet som helhet de siste 10 årene, ville vi nesten vært nesten 17 000 flere innbyggere i fylket. Det er mer enn innbyggertallet i byene Sandnessjøen, Sortland og Svolvær til sammen. (Indeks Nordland 2017).
Sterkest befolkningsutvikling de siste 10 årene er i alders­gruppen 60–79 år. Denne aldersgruppen har vokst med 22 prosent eller nesten 4 900 personer. Det er bra for Nordland at alders­gruppen 20–39 år har økt med 6 prosent (3 400 personer), og viser en positiv trend de siste årene som følge av flere studenter og gode årskull. Mer utfordrende er at den yngste alders­gruppen, i ­spennet 0–19 år har falt med hele 8 prosent, altså blir ungdomskullene stadig mindre. (Indeks Nordland 2017).
Sterkest befolkningsutvikling de siste 10 årene er i alders­gruppen 60–79 år. Denne aldersgruppen har vokst med 22 prosent eller nesten 4 900 personer. Det er bra for Nordland at alders­gruppen 20–39 år har økt med 6 prosent (3 400 personer), og viser en positiv trend de siste årene som følge av flere studenter og gode årskull. Mer utfordrende er at den yngste alders­gruppen, i ­spennet 0–19 år har falt med hele 8 prosent, altså blir ungdomskullene stadig mindre. (Indeks Nordland 2017).

Så langt dekan Erlend Bullvåg.


Hvorfor BOR du i Tromsø?! 


Debattpanelets eneste arbeidsinnvandrer, professor Gunnhild Hoogensen Gjørv fra Senter for fredsstudier ved UiT Norges arktiske universitet, pekte på at hele den norske innstillingen til landsdelen er problematisk – og paradoksal. 

- Jeg møter spørsmålet hele tiden, fra norske kolleger i sør: Hvorfor i alle dager bor du i Tromsø?! Dette gjenspeiler en innstilling som smitter over på våre egne barn og på innvandrere som kommer, påpekte Gjørv.

Hedda Langemyr som er daglig leder i Utsyn – forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, viste til at Nord-Norges geostrategiske betydning er helt avhengig av at det bor folk i landsdelen.

- Tilstedeværelse og sikkerhet henger nøye sammen, og vi har i øyeblikket mange saker som kompliserer forholdet mellom Norge og Russland, for eksempel Frode Berg-saken, handelssanksjoner på grunn av annekteringen av Krim, amerikanske tropper på Værnes, Russland i Ukraina, NATOs øvelsesmønster - for å nevne noen. 


Endringer i forsvaret virker også 

Norges egen omstrukturering og nedbygging av forsvaret i nord gir mindre tilstedeværelse – og klart færre mennesker, sa Langemyr.

På direkte spørsmål fra ordstyrer Arne O. Holm medga også stortingsrepresentant Eirik Sivertsen (A – Nordland) at det nok er Finansdepartementet som gjennom sine grunnlagsdata er mest opptatt av den alarmerende trenden i befolkningsutviklingen i nord.

Sivertsen understreke imidlertid også at trenden som vises så klart i Nord-Norge er internasjonale og nasjonale megatrender.

- Urbanisering og nedgang i fødselstallene preger hele den vestlige verden, og er ikke bare resultat av norsk regionpolitikk. Ikke desto mindre ser vi at endringene i kriteriene for tildeling av rammer til fylkeskommunene virker i negativ retning. For eksempel vil Nordland få en nedgang i overføringene fordi det blir færre 16-åringer i fylket, fortalte Sivertsen.


Må importere studenter og arbeidstakere 

Bjørn Olsen, rektor ved Nord universitet, understreket utdanningsinstitusjonens vesentlige betydning.

- Det er 15 prosents sjanse for at en student som reiser til Oslo og tar utdanningen sin der kommer tilbake til den nordlige landsdelen. Til sammenligning ser vi at hele 72 prosent av dem vi utdanner ved de to nordnorske universitetene blir værende.

I tillegg til dette møter vi dalende ungdomskull. Med andre ord MÅ vi rekruttere studenter utenfra, sa Olsen.

Ordstyrer Arne O. Holm oppsummerte debatten med en lakonisk konstatering at innvandring, som bare for kort tid siden ble beskrevet som en begynnelse på landets undergang nå vil fremstå som redningen.

- Uten arbeidstakere hjelper det ikke stort om næringslivet går så det suser i nord, sa Holm, og måtte innse at noen øyeblikkelig løsning står vi ikke overfor.




Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: