– Nord-Norge er omtrent den eneste delen av Norge som ikke har en statlig kapitalbase

– Jeg tror det viktigste er å stimulere til langsiktig vekst, sier Svenn Are Jenssen. (Foto: Guillaume Briard on Unsplash) (Foto av Jenssen: KPB)
Ifølge en ny rapport opplever Nordland nå en verre befolkningsutvikling enn Finnmark. Svenn Are Jenssen, administrerende direktør ved kunnskapsparken Bodø, mener Nord-Norge trenger en statlig kapitalbase for å demme opp mot utviklingen. 

Indeks Nordland lanserte nylig flere rapporter som tar for seg den økonomiske utviklingen i Nordland fylke. Rapportene viser at kommunene i Nordland opplever et inntektsbortfall på 100 millioner kroner, 160 millioner kroner i merkostnader, og 150 aktører i Nord-Norge risikerer konkurs på grunn av Covid-19. 

I Nordland og resten av Nord-Norge pågår det også en problematisk befolkningsutvikling, hvor særlig unge reiser fra landsdelen. 

Svenn Are Jenssen er administrerende direktør ved Kunnskapsparken Bodø. Han sitter også i styringsgruppen for Indeks Nordland, og han mener Nordland er ekstra sårbart, sammenlignet med andre fylker i Norge. 

– Det vi må gjøre er å få opp en underskog av bedrifter som kan skape arbeidsplasser. Det er det eneste svaret man har på en slik trend, mener Svenn Are Jenssen, administrerende direktør ved Kunnskapsparken Bodø (Foto: KPB)
– Vi trenger kapital og folk. Og vi er nødt til å ta regien på sentraliseringen som pågår, fordi den kommer ikke til å stoppe, sier Svenn Are Jenssen, administrerende direktør ved Kunnskapsparken Bodø (Foto: KPB)

– Nordland er spesielt utsatt fordi vi har en demografi som gjør at fylket treffes av eldrebølgen mye tidligere enn de fleste andre fylker. Nå må vi prøve å demme opp, og skape arbeidsplasser som sikrer at vi kan få unge hjem igjen, forklarer han. 

Mangler statlig kapitalbase

Jenssen sier at hvis man skal forsøke å motvirke denne trenden er man nødt til å satse på næringer i nord der man har naturgitte fortrinn. Han savner også en nordnorsk statlig kapitalbase. Per i dag er det ingen aktører i Nord-Norge som tilbyr risikokapital. Bergen har Argentum, Sørvestlandet har Nysnø, og Trondheim har Investinor som er helt statlig finansiert.

– Nord-Norge er omtrent den eneste delen av Norge som ikke har en statlig kapitalbase der det bygges opp et fagmiljø rundt kapitalforvaltning som kan være med på å bidra til å utvikle landsdelen. Jeg tenker at når man kan etablere 100 prosent statsfinansierte fond i alle andre deler av landet, hvorfor kan man ikke gjøre det i Nord-Norge også, sier han, og utdyper:

– Jeg er opptatt av de varige endringene. Nå jobber myndighetene med kortsiktig brannslukking. Det som er viktig er hva som skaper varige endringer. 

Det som er viktig er hva som skaper varige endringer
Svenn Are Jenssen, administrerende direktør ved Kunnskapsparken Bodø

Det arktiske paradokset

Det "arktiske ressursparadokset" er at økonomisk utvikling i Arktis, ikke nødvendigvis betyr bedre økonomi for lokalbefolkningen. 

Et eksempel fra Nordland kaster lys over dette paradokset. Nordland er en av de regionene i Arktis som eksporterer mest laks og ørret. 90 prosent av fisken sendes til land som Polen og Danmark hvor fisken også foredles. På den måten skaper arktiske ressurser arbeidsplasser på det europeiske kontinentet, noe som ikke nødvendigvis er negativt, men det skjer ikke i Arktis. 

Hvordan kan man motarbeide det arktiske ressursparadokset?

– Jeg tror det viktigste er å stimulere til langsiktig vekst. Vi har noen områder nå innenfor de marine næringene, algeproduksjon og den type aktivitet. Innenfor mange av disse satsingene er det fem til ti år frem i tid, før de ser for seg noe som er kommersielt drivverdig. Det vi mangler i Nord-Norge er tålmodig risikokapital som kan bidra gjennom utiklingsprosessen.

Flere store bedrifter i Nordland er i ferd med å sentralisere driften sin, og folk med høy utdanning er nødt til å flytte fra fylket for å finne seg relevante jobber. Hvordan kan man motvirke denne trenden?

–  Det vi må gjøre er å få opp en underskog av bedrifter som kan skape arbeidsplasser. Det er det eneste svaret man har på en slik trend. Det gjelder å satse på nyskaping, entreprenørskap, jobbe frem nye bedrifter innenfor IT-næringen og tjenesteyting. Forretningsmessig tjenesteyting er svært viktig, sier han. 

Dette betyr at det kommersielle grunnlaget for de som driver transport inn og ut av Nord-Norge vil endres
Svenn Are Jenssen, administrerende direktør ved Kunnskapsparken Bodø

Endring i reisemønster

Jenssen sier det er noen prosesser som settes i gang i de større bedriftene når en krise som Covid-19 oppstår. Bedriftene kutter kostnader og de må rasjonalisere, og de gjør endringer som ikke er gunstige for Nord-Norge, mener han. 

– Vi har fått en lynleksjon i digitale hjelpemidler som gjør at omfanget av forretningsreiser kommer til å gå ned permanent. Jeg tror kanskje også at en del av forbrukermarkedet kommer til å fokusere mer på nærområder, hytter og så videre. Jeg tror reisemønsteret til folk er endret for alltid, sier han, og fortsetter:

– Dette betyr at det kommersielle grunnlaget for de som driver transport inn og ut av Nord-Norge vil endres. Hvordan påvirker pandemien på sikt infrastrukturen til de som faktisk er avhengige av at det er gode rutetildbud inn og ut av landsdelen den, etter pandemien er over?

– Vi trenger kapital og folk. Og vi er nødt til å ta regien på sentraliseringen som pågår, fordi den kommer ikke til å stoppe. Vi kommer til å få noen senter i nord som kommer til å være drivkraften, og vi er nødt til å bygge opp om dem, avslutter han. 

Les også

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: