Næringsutvikling i nord: Er vi vår egen største fiende?

Håkon Haugli er adm. dir i Innovasjon Norge og Christian Chramer er områdedirektør i NHO. De oppfordrer kommuner i Nord-Norge om å legge gode og langsiktige planer for både areal- og næringsutvikling. Foto: Trine Jonassen. 
Nord-Norge går så det suser, men dere må bare begynne å tro på det selv, oppfordrer toppsjefen i Innovasjon Norge.

Det norske Arktis har rike naturressurser, sterke kompetansemiljøer, er internasjonalt posisjonert og skaper verdier for hele landet. Finnes det et uutnyttet mulighetsrom for norsk økonomi i Arktis? Har vi rammevilkår, folk, investeringslyst og politisk vilje til å utløse dette?

Det er spørsmålet som stilles under Arctic Frontiers debatt: «Arktis, vilje til utvikling?» på Arendalsuka.

Christian Chramer, områdedirektør i NHO, sier de tidlig satte nordområdene på dagsorden, men at de ser mange av de samme utfordringene nå - som før.

-  Potensialet ligger først og fremst i naturressursene, i lufta, havet, i menneskene. Gjennom å styrke kompetansen i høyere utdanning, få flere til å bosette seg og styrke samarbeidet både i landsdelen og i offentlig/privat samarbeid, vil landsdelen holde seg attraktiv over tid, sier han.

Han viser til en undersøkelse blant medlemsbedriftene i NHO Arktis, som viser at det de er mest opptatt av, er å få med kommunene på laget.

Kommunene er næringslivets viktigste ressurs. De må lage gode planer for nærings- og arealutvikling,  i et langsiktig perspektiv.

- Kommunene er næringslivets viktigste ressurs. De må lage gode planer for nærings- og arealutvikling,  i et langsiktig perspektiv, noe mange ikke gjør i dag.

Tar ikke ut potensialet

Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, tror at  verden i framtiden vil etterspørre det Norge, og især Arktis, har av ressurser, og er enig med Chramer i at både havet og folket er nøkkelen, men: 

- Når det gjelder energi, er det som var Nord-Norges ulempe i ferd med å bli dets fordel. Det som virker i Arktis, virker i andre deler av verden også, både når det gjelder kunnskap og teknologi. Men  for å utnytte disse fordelene må vi ha kompetanse til å ta i bruk mulighetene som byr seg. 

Cecilie Myrseth er stortingsrepresentant for Ap i Troms og medlem i næringskomiteen. Hun tror det er viktig at vi snakker med om Arktis enn vi gjør i dag.

- Det bor mye folk i vår det av Arktis, sammenlignet med andre deler. Og infrastrukturen er en nøkkel for å få utviklet næringslivet. I dag er det både dyrt og vanskelig å komme seg selv mellom byene, noe som selvsagt er en stor utfordring for næringslivet, sier hun.

Myrseth trekker også fram viktigheten av et arktisk universitet.

- UiTs betydning skal vi aldri underdrive. Vi utdanner egne leger, egne lærere – som blir i landsdelen. Det gir et godt og bærekraftig samfunn.

Balansere vekst og vern

Sveinung Hole, daglig leder, Trond Mohn stiftelsen, lærte først mandag, under en annen debatt på Arendalsuka at hele ti prosent av Norges befolkning bor i nord.

- Da blir det viktig å balansere vern og vekst. Men Nord-Norge trenger både store bedrifter og robuste næringsklynge. Sterke kompetansemiljøer, som på UiT, er også viktige.

En fersk rapport fra Sparebanken Nord-Norge fastslår at jobbene følger etter høykompetansearbeidere, mens de med lavere kompetanse følger etter jobbene.

- Men, begge følger etter hverandre.  Det må legges til rette for at både folk ønsker å bo og leve i nord og for at bedrifter ønsker å etablere seg. 

Auke Lont, konsernsjef i Statnett innleder med å fastslå at verden trenger med ren energi:

Auke Lont, adm.dir i Statnett oppfordrer framtidens lokalpokitikere til å ha mer inkluderende prosesser, for eksempel når det gjelder vindkraft, og formidle kunnskap om at visse naturinngrep faktisk kan være fornuftige. Foto: Trine Jonassen

- Vi jobber med å koble produskjon og forbruk, og det finnes et stort potensiale for produksjon i Nord-Norge, særlig innen vindkraft. Raggovidda er for eksempel det stedet det blåser mest på land i hele Europa; på det meste 5000 timer full-last på vindmølle, sier han.

Nord-Norgebanen sett fra sør

Moderator Line Kjelstrup fra Arctic Frontiers hadde egentlig ikke tenkt å ta opp det som har vært sommerens store snakkis i nord, men klarer ikke dy seg,

- Er det  bare vi som bor nord som legger merke til debatten om Nord-Norgebanen?  

- Jeg tror det er viktig å bruke tid på å forklare folk i andre deler av landet hvorfor vi ønsker oss Nord-Norgebanen, ikke bare kreve å få det. Det det handler om er jo å få Nord-Norge koblet til resten av landet. Det handler om næringsutvikling, veisikkerhet og turisme. Infrastruktur er helt avgjørende for at vi skal utnytte de ressursene vi har, sier Cecilie Myrseth.

Chramer i NHO forteller at relativt mange i sør er overrasket over at denne debatten kommer nå.

- NTP er ikke en del av høstens valgkamp engang. Men jeg tror argumentene fra nord må være mer kunnskapsorienterte og i større grad forklare hvorfor dette er viktig for landsdelen. Debatten må ikke reduseres til at vi skal ha «enten eller» eller «både ditt og datt». Man må forstå at «alle» ikke kan få «alt». Merkelig nok mener «alle» regionene at de er helt unike og ulik alle andre. Nord-Norge må formidle dets særutfordringer, som de lange avstandene, klimaet og grensesituasjonen, tror han.   

Kunsten å samle seg om «noe»

Tilgang på kapital blir av mange trukket fram som en utfordring for nordnorske bedrifter, noe Sveinung Hole langt på vei avkrefter.

Tilgang på kapital blir av mange trukket fram som en utfordring for nordnorske bedrifter, noe Sveinung Hole, daglig leder i Trond Mohn-stiftelsen langt på vei avkrefter. Til høyre Cecilie Myrseth, stortingsrepresentant for Troms Ap. Foto: Trine Jonassen. 

- Når vi vurderer et investeringsobjekt, vurderes det på lik linje som alle andre prosjekter. Men det å koble seg på kapitalmiljøene på en god måte er veldig viktig. Jeg vet om flere eksempler på bedrifter og prosjekter i nord som har hatt tilgang på «enkel kapital», men som har endt opp med å prise seg ut. Det fortrenger investeringslysten senere, advarer han og oppsummerer:

- Det viktigste er å lykkes med noe. Mitt viktigste råd til nordnorske bedrifter er at suksess har en stor familie, mens fiasko ikke har noen. Hvis man samler seg om å lykkes med «noe», kan man bygge videre på det derfra.

Mitt viktigste råd til nordnorske bedrifter er at suksess har en stor familie, mens fiasko ikke har noen.

Det Hole liker aller best med nord, er at man får det til fordi man må.

- Det er på en måte «alle mot oppgaven». Ikke «alle mot alle». Slike holdninger er inspirerende for investeringsmiljøer. Men når det gjelder utenlandsk kapital, er usikkerhet en risiko. Jeg tror det er viktig å avmystifisere nord, glemme usikkerheten og fokusere på innholdet og prosjektet – ikke hvor det ligger. Det finnes ingen enkel oppskrift og det finnes ikke snarveier for å få spille i eliteserien.  

Må få tilbake selvtilliten

Håkon Haugli i Innovasjon Norge avkrefter myten om at nordnorsk næringsliv er en fiasko.  

- Nord-Norge er en suksess. Den tid er forbi når vi snakket om næringslivet i nord som en fiasko, så det er bare å slutte å tenke det. Det går så det suser og vi må diskutere behovet for bedre infrastruktur med det utgangspunktet og den begrunnelsen, ikke fordi «det er synd på oss», sier han og fortsetter:

Nord-Norge går så det suser og vi må diskutere behovet for bedre infrastruktur med den begrunnelsen, ikke fordi «det er synd på oss»

- Bedrifter i Nord-Norge mottar mye fra Innovasjon Norge, ikke fordi det er synd på dem, men fordi det skjer mye der. Vi har et formidabelt eksportgap å fylle og Nord-Norge er ekstremt godt posisjonert til å fylle mange av dem. 

- Men er næringslivet god nok til å ta i bruk kompetansen både i og utenfor landsdelen?

Christian Chramer tror mange har en vei å gå:

- Det finnes miljøer som er fremragende på dette, men mange har også en vei å gå når det gjelder langsiktig tenking. Det holder ikke lenger å tenke sesongbasert, man må være mer ambisiøse. Men utviklingen har gått fort, og mange kan ha blitt litt skremt. Jeg tror vi trenger politikere som tenker langsiktig, infrastruktur, og vilje til å jobbe sammen og være hverandres gode ambassadører.

Panelets tips til nye politikere

- Det er ikke mange uker til valget. Hva er ditt beste tips til de nye politikerne som skal styre i nord?

Arctic Frontiers Open i forbindelse med Arendalsuka 2019, i samarbeid med Troms fylkeskommune og programmet Urban Arctic, Tromsø kommune og Senter for hav og Arktis. Foto: Trine Jonassen

- Samarbeid. Evne å samarbeide på sikt, skaper vekst og utvikling, sier Myrseth.

- Inkluderende prosesser. For eksempel når det gjelder vindkraft. Vi må formidle nok kunnskap og få alle med på at disse naturinngrepene faktisk kan være fornuftige, sier Lont.

- De må sikre at de går inn i perioden med en plan for en bærekraftig næringsutvikling som tar høyde for vekst i nord, oppfordrer Chramer, mens Haugli i Innovasjon Norge får avslutte med:

- Ikke tro at du vet alt på forhånd. Som da Nasse Nøff spurte Ole Brumm: «Hvor skal vi?» og Brumm svarte «Jeg vet ikke.» Så gikk de dit. Uten samspill mellom det offentlige og næringslivet så kan det fort bli litt sånn.  

  • Debatten ble arrangert av Arctic Frontiers Open i forbindelse med Arendalsuka 2019, i samarbeid med Troms fylkeskommune og programmet Urban Arctic, Tromsø kommune og Senter for hav og Arktis

Tags