Arendalsuka: Mener Norges forsiktighet overfor Russland er utdatert

Stian Jenssen og Karsten Friis

Nato vs forskning: Stian Jenssen, stabssjef ved Natos generalsekretær kontor og seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) under debatten om Nato i regi av Den norske atlanterhavskomite under Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Arendal (High North News): Både NUPI-forsker Karsten Friis og tidligere hærsjef Rune Jakobsen mener at Norge må slutte å trå på eggeskall rundt russegrensa. – Russland har vist sitt sanne ansikt, og denne frykten for å provosere tror jeg vi skal legge til side, mener Jacobsen. – For tidlig, sier Høyres forsvarspolitiske talsperson.

English version

Før Norge sluttet seg til Atlanterhavspakten og Nato, erklærte den norske regjeringen at den ikke ville inngå avtaler som forpliktet Norge til å åpne baser for fremmede styrker på norsk jord så lenge Norge ikke var angrepet eller utsatt for trusler om angrep.

Disse selvpålagte restriksjonene ble sett på som en av bærebjelkene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk mot Russland under den kalde krigen. Hensikten var blant annet å dempe spenningen i nordområdene.

Nå tas det til orde for at den norske forbeholdspolitikken er utdatert og ikke fungerer mot et åpenbart aggressivt Russland.

Følger ikke Norge

De nye nordiske natomedlemmene Finland og snart Sverige, har ikke forpliktet seg til å følge Norges forsiktighet overfor Russland.

Den svenske regjeringen har meldt at de vil ta opp spørsmålet om natobaser når medlemskapet er helt på plass. Sannsynligvis i løpet av høsten når medlemskapet er godkjent av Tyrkia. Finland åpner for at Nato-soldater baseres permanent i Finland og er ikke spesielt redd for å provosere naboen.

Det er opp til Sverige og Finland.

Stian Jenssen, stabssjef for generalsekretæren i Nato

– De siste årene og månedene er det Russland som har vært ansvarlige for opptrapping. Om vi holder oss innenfor grensene av folkeretten og en regelbasert verdensorden, kan vi ikke se at det er en provokasjon, sier den finske utenriksministeren Elina Valtonen til Aftenposten.

Henger ikke på greip

Under en debatt på Arendalsuka i regi av Den norske altanterhavskomité, sier stabssjefen for Natos generalsekretæren at natobaser er opp til det enkelte medlemsland og at det ikke legges føringer fra Nato.

– Det er opp til Sverige og Finland. Nato kommer ikke til å insistere på baser der, sier stabssjef Stian Jenssen på spørsmål fra High North News.

Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) deltok også i debatten og mener at Norges russlandspolitikk er utdatert og må oppdateres.

– Vi ser nå britiske og amerikanske etterretningsfly som flyr langs finskegrensa mot Russland, snur når de kommer til Finnmark fordi de ikke skal fly over Norge. Så det er noe som ikke henger helt på greip lengre når det gjelder de selvpålagte restriksjonene våre, mener Friis.

Rune Jacobsen

Generalløytnant (P) Rune Jakobsen, tidligere sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og sjef Hæren under debatten om Nato på Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Generalløytnant (P) Rune Jakobsen, tidligere sjef Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og sjef Hæren under debatten om Nato på Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Han legger til at dette er noe han vet jobbes med fra sentralt hold.

Nato-base i Finnmark?

– Der viktig å ta en diskusjon rundt basepolitikken. Spesielt etter (krigsforbrytelsene. red.anm) i Bucha, når vi har sett hvordan Russland farer fram. Skal vi da være tynt forsvart i Finnmark? Kanskje vi skal ha en Nato-base i Finnmark, eller i hvert fall ta diskusjonen om basepolitikken? spør Friis.

Ukraina etterforsker nesten 60.000 mulige krigsforbrytelser. Det dreier seg om alt fra drap, kidnappinger, vilkårlige bombeangrep til seksuelle overgrep utført av russiske soldater.

Friis mener vi må se på Russland med nye øyne, og minner om hva basepolitikken egentlig handlet om.

Ingen invasjon

– Poenget er ikke at vi ikke skal provosere Russland. Poenget er å ikke gi daværende Sovjetunionen og nå Russland legitim grunn til å tro at vi skal angripe dem fra Norge, på grunn av nærheten til Kolabasen, sier seniorforskeren.

Les også:

– Det er klart, at setter vi opp missiler på grensa til Russland, så skjønner jeg at de reagerer. Men det å ha bedre landforsvar og bedre forsvarssystemer nærmere grensa er noe helt annet, sier Karsten Friis, og legger til at ingen kommer til å tro at Norge skal marsjere inn og okkupere Russland.

–  Derfor tenker jeg at diskusjonen rundt forsvaret i nord og natobaser er viktig. Og det kan være en fordel å ha en natobase i nord, hvor man har ulike flagg på armen. Det er i alle fall en interessant diskusjon, men som er tabu i Norge. Basepolitikken er litt hellig her.

Fortsatt forutsigbar

– Hva skjer om naboene våre tråkker over mot Russland sett med norske øyne?

– Nordområdene er ikke som resten av natogrensene. Vi skal selvfølgelig utvise forsiktighet overfor Russland på grunn av nærheten til de strategiske kjernevåpnene på Kolabasen. Jeg mener ikke at vi skal gjøre radikale endringer, vi skal fortsatt være forutsigbare. Men vi kan ha mer militær aktivitet på en måte som gjør at vi kan respondere raskt om noe skjer, sier Friis.

Og grunnen til at han mener dette må snakkes om i Norge, er nettopp Russlands brutale måte å drive krigføring på, med drap og voldtekt.

I 2007 ble det sagt at fra øverste militære hold at en konflikt i Europa er utenkelig i fremtiden.

Generalløytnant (P) Rune Jakobsen, tidligere sjef Forsvarets operative hovedkvarter og sjef Hæren

– Dette vil vi helst ikke se i Kirkenes. Og denne måten å tenke på tror jeg mange land deler. For eksempel har mange natoland styrket tilstedeværelsen langs grensene til Russland. Det ser vi ikke i Norge. Hva Russlands måte å føre krig på betyr for vårt forsvar er en debatt vi ikke har tatt.

Gale valg

Generalløytnant Rune Jakobsen er på plass i debatten som tidligere sjef Forsvarets operative hovedkvarter og sjef Hæren, og uttaler seg skarpt mot valgene som har blitt tatt i norsk forsvarssektor de siste årene.

Valg som framstår som mindre gode sett i lys av at Norge grenser til et land i krig.

– I 2007 ble det sagt at fra øverste militære hold at en konflikt i Europa er utenkelig i fremtiden. Og det har vært styrende for hvordan vi har innrettet strukturen vi har i Forsvaret i dag, sier Jacobsen og lister opp;

– Vi har avskaffet en fremragende ubåtbase i Tromsø, vi har lagt ned Europas beste kampflybase i Bodø og flyttet jagerflyene til Ørlandet hvor vi må ha tankstøtte for å fly fornuftig i en fremtidig krigsscenario. Så vi har tatt en del gale valg.

Stian Jenssen

Stian Jenssen stabssjefen til generalsekretær i Nato og deltok på debatten om Nato under Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Stian Jenssen er stabssjefen til generalsekretæren i Nato og deltok på debatten om Nato under Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

– Også har vi hovedproblemet til Forsvaret som er en konsekvent underfinansiering de siste 25 årene, hvor de politiske målene for Forsvaret ikke gjenspeiles i de faktiske bevilgningene, sier Jacobsen.

Manglende kriseforståelse

Han stiller seg bak tidligere utsagn som peker på en manglende kriseforståelse i Norge og påpeker at rørledningen Nordstream måtte gå i lufta før man skjønte at det var klokt med en fysisk sikring av installasjoner.

I tillegg har Regjeringen planlagt at Norge skal oppfylle Natos mål om at to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) skal gå til forsvar først innen 2026.

I Sverige er dette målet satt til 2024.

Historisk taktskifte

Stian Jenssen sier at det registreres et taktskifte i Nato.

– De som ikke våknet da Russland invaderte Krym i 2014 våknet definitivt i 2022. Nå har Tyskland kastet 75 år med sikkerhetspolitisk bagasje, Sverige kvitter seg med 200 år med nøytralitet og Finland har tatt steget inn i Nato. Det skjer historiske ting nå, også i Japan. Og det er gledelig at også det norske forsvaret har kommet med en plan for å levere på toprosenten, sier Jenssen, som helst ikke uttaler seg om påstander om manglende kriseforståelse fra norsk hold.

Les også:

Rune Jacobsen påpeker at forbeholdspolitikken mot Russland nå har gjort jobben sin. For når noen viser deg hvem de egentlig er, skal du tro dem.

– De selvpålagte restriksjonene mot Russland har tjent oss vel i alle år og bidratt til at Nordområdene faktisk fortsatt er et lavspenningsområde. Men nå har Russland vist sitt sanne ansikt, og denne frykten for å provosere tror jeg vi skal legge til side, mener den erfarne generalløytnanten.

– Tiden er moden for at vi kaster basepolitikken og de selvpålagte restriksjonene og tegner en ny russlandsstrategi - som ikke nødvendigvis må se så annerledes ut enn den vi har - men det er viktig å jobbe mot dette nå og sende tydelige signaler til Russland i framtiden.

Spesielt for å unngå et sett med hybride påvirkningsoperasjoner i et område hvor vi er veldig sårbare.

En klar, rød linje

Stian Jenssen påpeker at det har vært diskutert om det vil være provoserende å holde øvelser for nær Russlands grense.

Gråsoner er farlige og skaper grobunn for misforståelser.

Stian Jenssen, stabssjef for generalsekretæren i Nato

Men han mener at det faktisk er tilstedeværelse, blant annet i Baltikum, som drar en klar, rød linje og som klart signaliserer til Moskva at dette er en linje som ikke skal krysses.

Derfor er tydelig og robust tilstedeværelse viktig, og det skaper også beroligelse.

– Gråsoner er farlige og skaper grobunn for misforståelser. Slik er det også i Nordområdene. Norge har hatt rollen som «Nato i nord», men Arktis mer enn bare Norge. Det er også Alaska, Grønland og Canada og flere. Det omfatter mye mer enn norsk territorium. Og andre allierte har også sentrale interesser i området. Det har også Nato som helhet.

Ikke minst fra USAs side er nærværet i våre nordområder er sterkt økende, nettopp for å skape en forutsigbarhet og klarhet gjennom et sterkt militært nærvær, påpeker Jenssen.

– Og hvis Norge på sikt skal ha ambisjoner om å påvirke hvordan dette nærværet ser ut, må de legge mer i potten enn i dag, avslutter Natos Stian Jenssen.

Hårek Elvenes

– Vi må fortsatt ikke glemme at Nordområdene er et lavspenningsområde, og vi har ikke sett militær opptrapping i Nordområdene som følge av Ukraina-konflikten, påpeker Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes. (Foto: Trine Jonassen)

For tidlig

Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes (H) mener det er for tidlig å snakke om Nato-baser i Norge.

– Norsk russlandspolitikk består enkelt sagt av balansen mellom avskrekking og beroligelse. Og mengden mellom disse to faktorene er ikke konstant. Så Rune Jacobsen har rett i at slik som situasjonen er nå, må man vektlegge avskrekking sterkere enn man har gjort, sier Elvenes til High North News.

Men å gå derfra til rene etablering av rene Nato-baser på norsk jord, mener stortingspolitikeren er å gå for langt.

– Så det er jeg ikke enig i. Nå har vi nettopp fått på plass den nye avtalen med USA, der vi skal etablere felles områder på fire forskjellige militærbaser. Vi øver tettere med amerikanerne og vi forhåndslagrer, sier Elvenes.

Militæravtalen med USA gjør at USA kan gjøre tilrettelegginger på gitte norske områder for å modernisere infrastrukturen og mulig eksklusiv bruksrett. Såkalte omforente områder.

Dette gjelder flyplassene på Rygge, Sola, Evenes og Ramsund orlogsstasjon.

– Etter min mening er ikke tiden inne for å revidere norsk basepolitikk så radikalt at man etablerer amerikanske baser på norsk jord. Vi må fortsatt ikke glemme at Nordområdene er et lavspenningsområde, og vi har ikke sett militær opptrapping i Nordområdene som følge av Ukraina-konflikten, påpeker Elvenes, som også sitter i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Han mener likevel at vi må passe oss for å være naive i vårt forhold til Russland.

– Vi skal ikke se bort fra at det kan komme, så ja, vi må forsterke avskrekking. Men å etablere amerikanske baser på norsk jord er ikke tilrådelig, avslutter Hårek Elvenes.

Les også:

Nøkkelord