Elbilmarkedet forventes å tidobles innen 2030. Samtidig er den planlagte nye batteriproduksjonen betydelig lavere enn hva etterspørselen tilsier. Volkswagens elbilplaner alene vil i denne perioden kreve kapasiteten av fem fabrikker i den størrelsesorden som planlegges i Mo i Rana.

Foruten en fabrikk i Skellefteå i Sverige, Northvolt, er det ingen nye batteriproduksjonsfabrikker under bygging i Europa. Dermed åpner det seg et stort marked som det nyetablerte selskapet ønsker å ta en del av.

– Norge har svært gode forutsetninger for å bli et kjerneområde for battericelleproduksjon, på nivå med eller enda bedre enn Sverige. Vi har verdensledende prosessindustri og kompetanse, godt utviklet og avansert arbeidstokk, tunge akademiske miljøer som utmerker seg internasjonalt. Norge har også tilgang på verdens grønneste og rimeligste kraft. Dette gjør at vi har muligheten til å produsere battericeller på verdens mest miljøvennlige måte, sier til styreformann og gründer Torstein Sjøtveit til High North News.

Sammen med Tore Ivar Slettemoen har han jobbet med å utvikle selskapet i de siste 15 månedene. Og i morgen, onsdag 3. april, under konferansen High North Dialogue og med statsminister Erna Solberg tilstede, skal Freyr lanseres.

2500 arbeidsplasser

En batterifabrikk på 700 mål på Mo. En vindmøllepark på opp mot 600 MW på Sjonfjellet i Rana og Nesna. Til en prislapp på 40 milliarder norske kroner.

– En 32 GWh battericellefabrikk tilsvarer størrelsen på Teslas fabrikk i Nevada, med 100 prosent grønn energi, sammenligner Tom Einar Jensen, som daglig leder i Freyr, som mener man vil kunne levere batterier til 500.000 elbiler hvert eneste år ved fullskalaproduksjon.

Og, ikke minst, vil anleggene til sammen, når de er oppe og går, medføre 2500 nye regionale arbeidsplasser til Helgeland.

– Dette kan bli en av de største industrietableringene i Nord-Norge i nyere tid. En industriutvikling av denne størrelse vil uten tvil skape enorme regionale ringvirkninger, også til de nærliggende kommunene. Ved full kapasitet kan de to anleggene tilføre regionen mer enn 2500 arbeidsplasser, sier han.

Starter opp om få år

Det har tatt 15 måneder å utvikle konseptet. Men gründerne håper å være i produksjon allerede i løpet av sommeren 2023.

– Det tror vi kan være mulig fordi vi ikke skal utvikle teknologien selv, men lisensiere inn den beste batteriteknologien utenfra. Vi er allerede i dialog med både europeiske og asiatiske leverandører, og vi har våre preferanser, men kan ikke si så mye mer om dette ennå, sier Sjøtveit.

Den planlagte vindmølleparken på Sjonfjellet vil etter planen produsere like mye strøm per år som batterifabrikken på Mo vil ha behov for. Det er dog ikke mulig å benytte vindenergien direkte, forteller Sjøtveit og Jensen.

– Dette skyldes at en batterifabrikk av denne størrelsen krever kontinuerlig og stabil tilgang på kraft. Det vil vi ikke kunne basere oss på fra vindmølleparken. Derfor vil vi kjøpe strømmen vi trenger til batterifabrikken, og selge kraften fra vindmølleparken videre. Men vi antar at strømforbruk og -produksjon over relevante tidsperioder vil balansere hverandre.

De understreker videre at vindparken på Sjonfjellet sannsynligvis ikke vil bli realisert uten at den er koblet til etablering av ny industriell virksomhet.

40 milliarder

For å realisere planene, vil Freyr trenge 40 milliarder norske kroner i egenkapital og gjeld. Dette har selskapet allerede begynt å skaffe tilveie gjennom norske og internasjonale, industrielle og finansielle investorer.

– Over de neste 12 månedene skal vi ut i markedet for å hente 200 millioner kroner til etablering av organisasjon og sikre råmaterialer, teknologi og avtak av produktene. Vi er i gang med flere positive samtaler med nøkkelaktører i dette segmentet, avslører de, og nevner europeiske og norske investorer, både industrielle aktører innen transport, marine næringer og lagring, samt rene finansinstitusjoner som eksempler.

Forskning og utvikling

Freyr har fått initiell støtte fra Innovasjon Norge og inngått initelt samarbeid med InnoEnergy under utviklingen av selskapet. Under High North Dialogue lanserer de også et bredere innovasjonssamarbeid med Sintef og NTNU.

– I tillegg til produksjon, ønsker vi med denne satsingen å bidra til å skape en sterkere klynge rundt batteriproduksjon i Norge. Norge har et betydelig uutnyttet potensial for konkurransedyktig fornybar energi, som man vil kunne bruke til grønn, konkurransedyktig og energieffektiv batteriproduksjon. Gjennom samarbeidet med Sintef, NTNU og InnoEnergy vil vi bidra til å finansiere forskning og utvikling innen batterisegmentet generelt, som kan skape ytterligere basis for bredere utvikling av batteriindustri i Norge, håper gründeren.

Den jevne nordlending har ikke kunnet unngå å få med seg at det ikke er første gang det loves store industrisatsinger og mange arbeidsplasser til regionene i Nord-Norge.

Det er bare et par år siden driftige forretningsmenn fra blant annet New York og California lanserte at de skulle bygge «verdens største datasenter» i Ballangen - på ei tomt de fikk gratis hos kommunen i håp om at det skulle generere 3000 sårt tiltrengte arbeidsplasser.

Det endte med at tomta ble solgt videre til et kanadisk bitcoin-selskap året etter, omtrent samtidig som amerikaneren Danny Hayes på banen i Bodø og lanserte store planer for en Smart City og datasenteretablering. Men det ble verken arbeidsplasser eller datasenter - i verken Ballangen elle Bodø.

– Så hvorfor skal vi tro på de ambisiøse planene til Freyr? Hva gjør dere annerledes?

Styreformann Torstein Sjøtveit forstår spørsmålet. Men mener det er flere ting som skiller menneskene bak Freyr fra prosjektene i Bodø og Ballangen.

– For det første har Freyr med seg personer og selskaper med lang og relevant bakgrunn fra industribygging og drift i Norge. Nøkkelpersonene i selskapet har mer enn 100 års kombinert erfaring innenfor energi og energi-intensiv virksomhet i Norge og internasjonalt. I tillegg har vi dyp erfaring fra etablering av gründerselskaper innenfor bærekraftig utvikling generelt og fornybar energiløsninger spesielt, sier han.

Les også (artikkelen fort)

Har god styringsfart

Når det gjelder valget på Mo i Rana og Nesna som åsted for etableringene, forklarer Tom Einar Jensen slik:

– Vi har besøkt mange relevante lokasjoner i Norge for å identifisere de områdene vi mener er best egnet for denne type industriutvikling. Mo er perfekt, av flere grunner: Byen har en sterk og stolt industrihistorikk, lokal kunnskap om energifeltet og ikke minst tilgang til kraft til konkurransedyktige priser. Dette er helt sentrale parametere for at et prosjekt som dette skal etableres. Det er mange andre lokasjoner som har tilsvarende parametere, men vi har blitt meget oppmuntret av den profesjonell og målrettede mottakelsen vi har opplevd i Mo.

Etablering er jo en ting. Suksess en helt annen. Men Jensen er ikke veldig bekymret for dette heller.

– Det er et veldig sug etter denne typen produksjon i Europa, som har et stort behov for å sikre seg batterikapasitet til bilindustrien, både akkurat nå og i fremtiden. Og Norge har en ambisjon om å være et foregangsland for det grønne skiftet. Freyr favner begge disse insentivene. I tillegg til forskningssamarbeidet med Sintef og NTNU, som blir viktig for å trekke til seg etablerte og erfarne aktører i norsk industri, sier Jensen, men fastholder at han ikke undervurderer kompleksitet i en etablering av denne typen.

– Jeg sier ikke at det blir enkelt, men jeg føler at vi har god styringsfart og – ikke minst – sterk lokal, regional og nasjonal interesse for prosjektet.

Forsiktig optimist

Mo i Rana har som visjon å bli Norges grønne industrihovedstad. Og selv om administrerende direktør Ole M. Kolstad i Rana Utviklingsselskap AS er forsiktig optimist når det gjelder de storslåtte planene, ønsker har initiativet velkommen.

– Visjoner og ambisjonene til selskapet er så store at vi må klype oss i armen. Vi er kjent med er at det behov for denne typen battericeller til bilproduksjon, og dersom dette prosjektet realiseres, vil det generere svært mange arbeidsplasser og store investeringer til regionen. Det vil også skape ringvirkninger langt ut over Rana kommune, sier han.

Rana Utviklingsselskap AS fungerer som kommunen sin næringsselskap. Majoritetseier er Rana kommune og Mo industripark og Helgeland Invest.

Døråpner

Men Kolstad har historien med seg og beskriver forventningene til at prosjektet skal innfris som balanserte:

– Freyr har presentert en fremdriftsplan for oss, som involverer flere eksterne aktører. Det Rana utviklingsselskap vil måle dem på, er hvorvidt de ulike milepælene i denne fremdriftsplanen holdes. Per nå har vi ikke noe grunnlag for å si at de ikke har gjort det, men dette vurderes fortløpende, sier han.

Og selv om han erkjenner at det hadde føltes tryggere om selskapet var stort og veletablert, opplever han at gründerne har både kunnskap og kompetanse om hvordan en industrietablering skal foregå.

– Jeg opplever ikke Freyr som et selskap som kommer til oss og ber oss om å betale for ting eller stille lokale ressurser til rådighet. Tvert imot, så opplever jeg dem som et selskap som ønsker å komme til Mo i Rana med sitt nettverk og sin kompetanse. Og de har opptrådt både ryddig og proft overfor oss.

Rana Utviklingsselskap sin rolle i prosjektet er å bidra med informasjon og nettverk, samt være en døråpner til lokalt næringsliv og få Freyr til å føler seg velkommen.

– Vi går ikke inn med penger. Tvert imot har Freyr engasjert oss for å gjøre kartlegginger lokalt, for eksempel når det gjelder infrastruktur ved aktuelle tomter, tilgang vann, avløp og tilgang til havn.

Stiller to betingelser

Det er Rana kommune som er planmyndighet og et prosjekt av denne størrelsen må selvsagt reguleres i henhold til kommunens planprogram.

– Kommunen har presentert Freyr for fem potensielle tomter for batterifabrikken, forteller Jan Erik Furunes, kommunaldirektør for tekniske tjenester i Rana kommune.

Tomtene er både private og kommunale. Rana kommune ønsker selskapet velkommen på to betingelser:

At de er i stand til å stille med kapital til å kjøpe tomt fra enten kommunen eller en privat grunneier. Og at de - for egen regning - gjennomfører en reguleringsplanprosess som fremlegges kommunen for administrativ gjennomgang og politisk behandling.

– Foreløpig har vi ikke fått noen skriftlig tilbakemelding fra Freyr, sier Furunes videre.

Først nei, så tja

Formannskapet i Mo i Rana fikk presentert planene før jul i fjor og uttrykte stor begeistring. Men for mindre enn fem år siden ga politikerne et kontant nei nettopp til vindkraftutbygging på Sjonfjellet.

I 2013 stemte 32 mot, mens bare fire var positive til vindkraftutbygging.

I utgangspunktet hadde rådmann Robert Pettersen innstilt overfor formannskapet på å avslå henvendelsen fra Freyr om å få signere en grunneieravtale med Rana kommune. Men formannskapet ga ham beskjed om å oppta forhandlinger med selskapet.

Politikerne la dessuten inn som forutsetning for en eventuell grunneieravtale at det skal stilles som vilkår at det gis garantier for at vindkraftprosjektet og den fornybare kraften som skal produseres i vindkraftparken knyttes opp mot grønn industriell virksomhet lokalt.

Styreformann og medgründer Torstein Dale Sjøtveit sier til High North News at de har hatt en rekke uformelle samtaler med både ordførere og formannskap i både Rana og Nesna kommune. Han beskriver dialogen som «veldig positiv» om begge delene av prosjektet.

– Så er vi kjent med at vindmølleparken har fått nei tidligere. Men avslaget handlet etter vårt skjønn om at driften var basert på at krafta skulle eksporteres sørover. Det er ikke vår hensikt.

I forrige runde framgikk det av orienteringen til politikerne på Mo at battericelleprabrikken var avhengig av avkastningen fra vindparken for å kunne realiseres. Dette førte til bekymring for at vindmølleparken skulle bli realisert, men ikke battericellefabrikken.

I den nye planen er bygging av battericellefabrikken først steg, etappevis og styrt etter etterspørsel, men med byggestart allerede til neste år. Deretter vil de få realisert vindmølleparken. Dels skjer dette som følge av bekymringene fra lokalbefolkningen.

– Vi har avtaler med grunneierne på Sjonfjellet, men ikke konsesjon ennå. En slik søknad må sendes inn på vanlig måte, og vi håper å ha den klar i løpet av andre halvår av 2019, sier han.

Ett stort «men»

Men – og det er ett stort men – for det er stor uenighet om hvorvidt Freyr faktisk har tilgang til de arealene som behøves for å realisere planene på Sjonfjellet.

NGK Utbygging har siden 2009 hatt en avtale med grunneierne i området på Sjonfjellet, en avtale grunneierne har sluttet seg til etter hvert, den siste i 2015.

Utbyggingsselskapet har også søkt NVE om konsesjon, men søknaden er stilt i bero etter at kommunestyret i Rana sa nei til vindpark i 2013.

Men da Freyr kom på banen i fjor høst, sa grunneierne i Sjonfjellet Vindlagpark opp avtalen med NGK Utbygging, skriver Rana Blad, som har fulgt prosessen fra dag én. Måneden etter sto kommunestyret i Rana kommune klart il å inngå forhandlinger om en ny grunneieravtale med Freyr.

Rana kommune er nemlig en av de største grunneierne i området.

– Vår oppfatning av det juridiske er at avtalen vi har med grunneierne er gyldig, fastholder Sjøtveit.

Rune Skjevdal, daglig leder i NGK Utbygging, mener derimot at avtalen inneholder en klausul om at den kan sies opp etter ti år. Der grunneierne mener den kunne sies opp ved årsskiftet, mener altså NGK Utbygging at dette først kan gjøres i 2025.

– Så viser det seg at grunneierne har signert en avtale med et annet selskap som skal bygge en batterifabrikk, kommenterer Skjevdal til Rana Blad i slutten av januar.

– Vi har brukt såpass mye penger, at vi vil gjerne at motparten forholder seg til avtalen. Alternativet er å bli enig om en løsning. Vi kan overlate prosjektet til grunneierne, men da vil vi gjerne ha noe igjen for alt arbeidet som er nedlagt. Hvis ikke, ville vi trekke søknaden fra NVE. Da er vår informasjon vår informasjon. Den kan eventuelt kjøpes ut, men det er ikke riktig å gi den bort, fortsetter han til avisa.

Fra 43 til 13

Samtidig legger NVE fram sitt endelige forslag for egnede områder for utbygging av vindkraftverk. Og mens de i fjor pekte ut 43 områder som aktuelle vindkraftområder, er antallet blitt snevret inn til 13 i år.

Sjonfjellet er ikke blant dem. Eneste område i Nord-Norge som er utpekt, er Vest-Finnmark. I sør er det et felt i Namdal som er nærmest.

"Ut fra en vurdering av samlet belastning vil vindkraftverk i analyseområdet sannsynligvis få svært stor negativ konsekvens for reindriftsinteressene. Fylkesmannen i Nordland kan ikke se at det kan komme vindkraftverk i analyseområdet uten at dette vil gå utover nasjonale- eller vesentlige regionale reindriftsinteresser. Fylkesmannen i Nordland anbefaler at analyseområdet utgår som et aktuelt område prioritert for søknad om vindkraftverk", skrives det i rapporten om områdene i og rundt Rana og Hemnes.

– Vi har registrert NVE-rapporten, men slik vi oppfatter den, er det forholdet til reindriftsnæringa og frykt for eksport av strøm ut av landsdelen som ligger til grunn for hvilke områder som er utpekt. Vi er i dialog med reindriftsnæringa, og tro på at vi får i stand en avtale som begge parter er tilfreds med. Dermed har vi tro på at prosjektet vil kunne gjennomføres, avslutter Sjøtveit.