LKAB tar steg for storstilt grønn omstilling av gruvedriften i nord

Gällivare, Nord-Sverige

I tettstedet Malmberget i Gällivare kommune i Nord-Sverige har det svenske gruveselskapet LKAB produsert jernmalm siden slutten av 1800-tallet. Ifølge LKAB er det i Gällivare at den grønne transformasjonen av selskapet i hovedsak begynner. (Foto: LKAB).

Gruveselskapet LKAB har levert inn søknad for å starte opp to nye anlegg i den nordsvenske gruvebyen Gällivare. Dette er et skritt på veien for å redusere utslippene i jern- og stålindustrien og samtidig sikre tilgang til kritiske mineraler som er nødvendige for klimaomstillingen, skriver selskapet. 

Det svenske gruveselskapet LKAB leverte mandag søknad om miljøtillatelse som er nødvendig for å starte selskapets grønne transformasjon i Gällivare i Nord-Sverige. Det kommer fram i en pressemelding.

LKAB driver jernmalmutvinning i flere gruver i Norrbotten, blant annet i Malmberget i Gällivare kommune. Gruveselskapet er samtidig i gang med å omstille gruvedriften og prosessering med mål om at alle produkter og prosesser skal være karbondioksidfrie innen 2045. 

– Vår søknad er av avgjørende betydning for oss som selskap, for Gällivare, for regionen, for Sverige og for Europas fremtid. Vi står midt i den største endringen i LKABs historie, sier Jan Moström, konsernsjef i LKAB.

I tillegg til fortsatt gruvedrift og foredlingsvirksomhet omfatter søknaden etablering av HYBRIT-prosjektets første demonstrasjonsanlegg, samt et nytt apatittanlegg for å utvinne fosfor og sjeldne jordarter fra dagens gruveavfall.

 

Birgitta Larsson, byråd i Gällivare kommune og Jan Moström i LKAB

–  Vi har muligheten til å være pionerer i utviklingen av fremtidens banebrytende teknologi både i jern- og stålindustrien, og for produksjon av kritiske mineraler til fremtidens vindturbiner og elbiler, sier Birgitta Larsson, byråd i Gällivare kommune. Her sammen med konsernsjef Jan Moström i LKAB. (Foto: LKAB).

Erstatte kull med hydrogen

HYBRIT (Hydrogen Breakthrough Ironmaking Technology) er et samarbeide mellom SSAB [Svenskt stål AB], Vattenfall og LKAB, og et prosjekt som har til formål å produsere fossilfritt stål ved hjelp av hydrogen. 

I 2018 startet de tre aktørene byggingen av et pilotanlegg i Luleå. Med dagens søknad til Land- og miljødomstolen søker LKAB om å bygge et demonstrasjonsanlegg for HYBRIT-teknologien i Gällivare. Slik kan HYBRIT-prosessen for første gang testes i industriell skala, skriver selskapet.

– Søknaden om ny miljøtillatelse for LKABs virksomhet er sentral for klimaet, men også for Gällivares fremtid. Vi har muligheten til å være pionerer i utviklingen av fremtidens banebrytende teknologi både i jern- og stålindustrien og for produksjon av kritiske mineraler til fremtidens vindturbiner og elbiler,  sier Birgitta Larsson, kommunalråd i Gällivare kommune.

– Det skaper nye grønne arbeidsplasser som legger grunnlaget for en positiv samfunnsutvikling som kommer både oss som kommune og regionen til gode, legger hun til. 

HYBRIT

Målet med HYBRIT-prosjektet er å utvikle en fossilfri verdikjede for jern- og stålproduksjon med fossilfri elektrisitet og hydrogen. Dette har potensial til å minimere Sveriges totale karbondioksidutslipp med minst 10 prosent.

Prosessen innebærer å erstatte kokskull (som tradisjonelt har blitt brukt i stålproduksjon for å redusere jernmalm til jern) med hydrogen produsert med fossilfri elektrisitet (hovedsakelig i form av vindkraft) og vann. 

Dette betyr at LKAB øker sitt elektrisitetsbehov samtidig som at kullbehovet reduseres kraftig og dermed også karbondioksidutslippene når kunder som SSAB fjerner det importerte kullet som kreves for dagens stålproduksjon, skriver selskapet. 

Planen er å produsere ca. 1 til 1,5 millioner tonn jernsvamp per år, noe som nesten dekker hele SSABs [Svensk Stål AB] behov ved stålverket i Oxelösund.

For hvert tonn jernsvamp som produseres, kan karbondioksidutslippene i stålindustrien reduseres med rundt 1,5-2 tonn ved å erstatte masovner og bytte til elektriske lysbueovner.

Strømbehovet til demonstrasjonsanlegget med HYBRIT-teknologi er beregnet til ca. 5 TWh per år og går primært til storskala produksjon av hydrogen.

Apatitt og industripark i Luleå

Søknaden omfatter også etablering av et nytt apatittverket, som vil være et anlegg for utvinning av apatittkonsentrat fra avfall som i dag sendes til deponi. Fra apatittkonsentrater kan det utvinnes fosfor til mineralgjødsel og sjeldne jordarter som brukes i elbiler og vindturbiner.

LKAB har de siste tiårene blitt mer involvert i mineralindustrien, og produserer og foredler mer enn 30 mineraler. Ifølge konsernsjef Moström planlegger selskapet å utvinne jordelementer som et biprodukt fra jernmalmutvinningen. En del av selskapets strategi handler om miljøvennlige løsninger for å utvinne og foredle strategisk viktige jordartsmetaller (Rare Earth Elements).

Det planlagte apatittanlegget skal i hovedsak forsyne LKABs planlagte industripark i Luleå. Som High North News har omtalt vil LKAB etablere en sirkulær industripark i Luleå som skal utvinne kritiske mineraler. Den planlagte produksjonsstarten er i 2027. 100 prosent av konsentratet fra Luleå skal gå til fabrikken REEtec skal bygge i Norge. 

Les også

Nøkkelord