Lite kontakt mellom norske og russiske forsvarsmyndigheter

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide i Kirkenes.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide i Kirkenes i 2019. Anledningen var markeringen av den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark i oktober 1944. (Foto: Jonas Karlsbakk, Barentssekretariatet). 

Mens den politiske kontakten mellom Norge og Russland har tatt seg opp på enkelte områder siden 2017, er det fortsatt relativt lite militær og forsvarspolitisk kontakt mellom de to landene. 

Fram til 2014 hadde Norge et omfattende militært samarbeid med Russland. I 2013 kunne Utenriksdepartementet melde at de to landene gjennomførte rundt 20 ulike fellestiltak med aktiviteter innenfor alle forsvarsgrener årlig. 

I dag er situasjonen en annen. Siden 2014 og Russlands handlinger i Ukraina har Norge, i likhet med NATO, suspendert sitt bilaterale militære samarbeid med Russland. 

Aktiviteter som ble skjermet fra suspensjonen inkluderer blant annet samvirket knyttet til kystvakt og grensevakt, der det fortsatt gjennomføres årlige protokollmøter. Samarbeidet om søk og redning opprettholdes. Det gjør også direktelinjen mellom Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og den russiske Nordflåten. 

På den politiske siden er også kontaktflatene redusert. I NRKs Helgemorgen forklarte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at han ikke snakker med folk på sitt nivå i Russland på grunn av politiske årsaker og tiltak etter Krim-krisen.

– Vi snakker ikke nok, men så mye som mulig, og vi forsøker å gjøre mer, sa forsvarsministeren. 

Vi snakker ikke nok, men så mye som mulig, og vi forsøker å gjøre mer.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).

Samtaler på embetsnivå

Statssekretær Tone Skogen (H) i Forsvarsdepartementet. (Foto: Sjøwall/Utenriksdepartementet).

Statssekretær Tone Skogen (H) i Forsvarsdepartementet skriver i en e-post til High North News at regjeringen anser dialog med Russland som viktig og nødvendig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, og at det derfor gjennomføres regelmessige samtaler på embetsnivå med det russiske forsvarsministeriet. 

Embetskonsultasjoner mellom forsvarsdepartementene i Norge og Russland har dermed blitt gjenopptatt de siste årene. Likevel var det ingen slike møter i 2020. Det er nærmere to år siden sist de fant sted. 

Statssekretær Skogen sier det siste møtet, som ble holdt i Oslo i mars 2019, var viktig for å utveksle synspunkter på militær øvings- og treningsaktivitet.

Enighet om kommunikasjonskanal

Forsvarsdepartementet opplyser at partene diskuterte spørsmål knyttet til russiske og norske væpnede styrkers militære aktivitet i nordområdene, bilaterale relasjoner, samt tiltak for å forebygge hendelser.

– Det ble også enighet om å gå videre med etableringen av en kommunikasjonskanal mellom Oslo og Moskva, skriver Skogen.

Ifølge regjeringens Nordområdemelding vil kommunikasjonskanalen mellom forsvarsledelsene i Oslo og Moskva kunne bidra til å forhindre misforståelser og uønskede hendelser knyttet til militær aktivitet. «Slik videreutvikling av den bilaterale kontakten på forsvarssiden er særlig viktig i dagens situasjon,» heter det i meldingen. 

High North News har imidlertid ikke fått bekreftet hvorvidt kommunikasjonskanalen er etablert. 

– Pandemien har medført at vi ikke har like mye kontakt med russiske forsvarsmyndigheter som før, men vi regner med at dette vil ta seg opp igjen. En gjenopptakelse av hele bredden i det militære samarbeidet mellom Norge og Russland avhenger av videre russiske handlinger og det generelle forholdet mellom Russland og Vesten, legger Skogen til. 

Den russiske og den norske grenskommisæren, Oberst Vladimir Nikolajevitsj Bobrov og Oberst Ivar Magne Sakserud under en erfaringsutveksling mellom norske og russiske grensevakter i 2010. Årlige protokollmøter mellom norsk og russisk grensevakt opprettholdes. (Foto: Forsvaret).

Økning i politiske samtaler siden 2017

Selv om det fortsatt er relativt lite forsvarspolitisk kontakt mellom Norge og Russland, forklarer statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen (H) at hyppigheten av politiske samtaler og konsultasjoner med Russland har økt de siste årene. 

– Etter en umiddelbar nedkjøling i 2014 og 2015 har den politiske kontakten tatt seg opp, og antallet politiske samtaler og konsultasjoner har økt siden 2017, sier statssekretæren til High North News. Han legger til at det imidlertid var en nedgang i antall politiske møter i 2020, hovedsakelig knyttet til praktiske utfordringer i følge med coronapandemien. 

De siste årene før pandemien var det et titalls ulike møter på politisk nivå og en rekke statsråder og statssekretærer fra ulike departementet hadde møter med sine motparter, forklarer Halvorsen. 

I 2019 møtte blant annet statsminister Erna Solberg Russlands president Vladimir Putin i St. Petersburg. Det siste møtet på høyeste politiske nivå var utenriksminister Ine Eriksen Søreides digitale møte med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i januar.

Erna Solberg møtte president Vladimir Putin til samtaler i St. Petersburg under Internasjonalt Arktisk Forum 2019. Det var første møte mellom de to siden 2014. (Foto: Amund Trellevik). 

Krevende sikkerhetspolitisk utvikling

Statssekretær Audun Halvorsen, Utenriksdepartementet, under Kirkenes-konferansen 2020. Foto: Jonas Karlsbakk, Barentssekretariatet
– Norge har en velfungerende dialog med Russland på mange områder, sier statssekretær Audun Halvorsen i UD. (Foto: Jonas Karlsbakk/Barentssekretariatet).

Halvorsen sier de norsk-russiske kommisjonene som møtes på årlig basis også er en viktig del av den politiske dialogen.  

Samarbeidet i de bilaterale kommisjonene omhandler atomsikkerhet, fiskeriforvaltning, handel og økonomi samt miljø og ledes i hovedsak på politisk nivå, av minister eller statssekretær, mens noen ledes på embetsnivå. Ansvarsområdene ligger i Nærings -og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

Samtidig trekker også statssekretæren fram at dialogen har blitt mer krevende på den sikkerhetspolitiske fronten etter 2014. 

– Det er særlig knyttet til den sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder, i Europa og globalt. Vi har sett et mye mer selvhevdende og fremoverlent Russland. Selv om dette ikke primært handler om det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland får Russlands forhold til omverdenen og Vesten konsekvenser for dette også.

– Men vi er naboer, vi har et praktisk samarbeid og vi skal ha en kontinuerlig dialog om saker av felles interesse, også om vanskelig saker, avslutter Halvorsen.
 

Les også

Sikkerhetsdilemma i Arktis

– Norge har ikke gitt seg selv noen særlig frihetsgrader til å opprettholde sikkerhetspolitisk kontakt med Russland etter at NATO kuttet den militære kontakten med landet i NATO-Russland-rådet i 2014. Norge er så sterkt knyttet til NATO at det ikke kjøres noe norsk sololøp i forholdet til Russland på dette området, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI til High North News. 

Hun etterlyser en styrket sikkerhetspolitisk dialog mellom aktørene i nordområdene, i en tid hvor stormaktene øker sitt militære nærvær i Arktis. 

– Kontakt på det sikkerhetspolitiske feltet er der det brenner fordi spenningen øker voldsomt i nordområdene, sier seniorforskeren. 

Vesten og Russland har betydelig færre sikkerhetspolitiske kontaktflater i dag enn før 2014. Det militære og sivile samarbeidet i NATO-Russland-rådet ble suspendert i 2014. Likeledes møtes ikke partene lenger i fora som legger til rette for sikkerhetsdialog i nordområdene, som Arctic Chiefs of Defense Forum og Arctic Security Forces Roundtable. 

– Slik vi har det i dag er avskrekking og militær oppvisning nærmest den eneste signaliseringa som skjer i Arktis. Det kan føre til at man får en akselererende sikkerhetspolitisk utfordring i framtiden. Akkurat nå har vi et sikkerhetsdilemma i Arktis. De arktiske statene erkjenner dette i større og større grad, sa professor Lars Saunes ved U.S. Naval War College, i et tidligere intervju med High North News.

I en rapport fra U.S. Naval War College med bidrag fra Saunes og en rekke andre forskere innenfor sikkerhetspolitikk står det at en gjenopptakelse av forum som Arctic Chiefs of Defense Forum kan være en mekanisme som arktiske stater kan bruke til å gjenåpne dialog på det strategisk-militære nivået, øke gjennomsiktigheten og bygge tillit for å dempe sikkerhetsutfordringer som skyldes misforståelser.

Les også

Nøkkelord