Russland bør inviteres tilbake i arktiske sikkerhetsforum, ifølge rapport

Russiske og norske fartøy under øvelse Pomor 2012. Militært samarbeid med Russland ble stoppet i 2014. (Foto: Forsvaret). 
– Når avskrekking og militær oppvisning nærmest er den eneste signaliseringa som skjer i Arktis kan det føre til en akselererende sikkerhetspolitisk utfordring i framtiden, sier tidligere sjef for Sjøforsvaret Lars Saunes. I en rapport fra U.S. Naval War College ser han på tiltak for å styrke sikkerhetsdialogen i nordområdene. 
Professor og Distinguished International Fellow Lars Saunes ved U.S. Naval War College. Kontreadmiralen var sjef for Sjøforsvaret fra 2014 til 2017. 
Lars Saunes er professor ved U.S. Naval War College, der han også er co-lead for Newport Arctic Scholars Initiative. Den pensjonerte kontreadmiralen var sjef for Sjøforsvaret fra 2014 til 2017. Foto: U.S. Naval War College

– Slik vi har det i dag er avskrekking og militær oppvisning nærmest den eneste signaliseringa som skjer i Arktis. Det kan føre til at man får en akselererende sikkerhetspolitisk utfordring i framtiden. Akkurat nå har vi et sikkerhetsdilemma i Arktis. De arktiske statene erkjenner dette i større og større grad. 

Det sier professor Lars Saunes ved U.S. Naval War College i et intervju med High North News. 

Russland styrker sine militære kapasiteter i Arktis. Allierte skip og fly opererer lenger nord enn på mange år. Arktis preges stadig av militær oppbygning og tilstedeværelse, blant annet som et utslag av stormaktsrivaliseringen mellom USA og Russland.

Samtidig er den militære- og sikkerhetspolitiske dialogen mellom Vesten og Russland i Arktis begrenset.

– Tidligere var det svært viktig å opprettholde en god sikkerhetspolitisk dialog gjennom Arctic Chiefs of Defense Forum og Arctic Security Forces Roundtable, samt at det var en dialog i NATO-Russland-rådet. Men på disse nivåene ser man nesten ingen slik dialog lenger, sier Saunes. 

Begrenset sikkerhetsdialog

Sammen med førsteamanuensis Walter Berbrick ved U.S. Naval War College har Saunes utgitt en rapport som ser på konfliktforebygging og det eksisterende rammeverket for dialog i Arktis. 

Rapporten fra Newport Arctic Scholars Initiative bygger på bidrag fra flere akademikere innenfor sikkerhetspolitikk og kommer med en rekke anbefalinger om å forsterke og gjenopprette multilaterale rammer. Dokumentet kan leses i sin helhet her

Det er en konsensus om at NATO ikke er den rette kanalen for å lede sikkerhetsdialogen og samarbeidet som mangler i Arktis. Å gå inn for en økt politisk rolle for NATO i Arktis vil mest sannsynlig gi næring til russisk mistillit og styrke eksisterende russiske persepsjoner om NATOs utvidelse og omkransning, skriver de.

Rapportforfatterne mener derimot at møter med Russland i Arctic Chiefs of Defense Forum bør gjenopptas. De årlige møtene tillater de øverste arktiske militære lederne å innkalle til diskusjoner om sikkerhetsrelaterte emner som krysser arktiske spørsmål. 

"Forumet gir en mulighet for dialog for å bidra til å forhindre misforståelser og utilsiktet eskalering," skriver de. Nå er møtene suspendert etter at militært samarbeid med Russland ble stoppet i 2014.

Ifølge rapporten vil en gjenopptakelse av forumet være en mekanisme som arktiske stater kan bruke til å gjenåpne dialog på det strategisk-militære nivået, øke gjennomsiktigheten og bygge tillit for å dempe sikkerhetsutfordringer som skyldes misforståelser.

Som High North News nylig har rapportert uttalte den russiske Arktis-ambassadøren Nikolaj Kortsjunov at Russland vil gjenoppta møter mellom forsvarssjefene i Arktis. 

– Russland støtter gjenopptakelsen av de årlige møtene til sjefene for generalstabene til de væpnede styrkene til de arktiske statene for å forhindre forringelse av den militærpolitiske situasjonen i Arktis. Dette ville være et effektivt tiltak for å bygge tillit og sikkerhet i regionen, sier Arktis-ambassadøren. 

Les også

Kan fremme større arktisk sikkerhet 

I rapporten anbefales det videre å oppdatere medlemskapet i Arctic Security Forces Roundtable. Det amerikanske initiativet gir rom for å diskutere relevante arktiske sikkerhetssaker mellom regionale aktører, men vestlige sanksjoner mot Russland utelukker russisk deltagelse. 

«For å legge til rette for en omfattende tilnærming til regional sikkerhet, bør ASFR vurdere å invitere Russland til sine årlige møter,» heter det i rapporten.

Det presiseres at handlingene "vil kreve sterk politisk vilje og fritak fra gjeldende sanksjonspolitikk, en riktignok vanskelig oppgave basert på den frosne staten vestlig og russisk diplomati. Dette kan imidlertid fremme større arktisk sikkerhet.»  

Sikkerhetsdynamikken og den samtidig begrensede sikkerhetsdialogen med Russland i Arktis har mye å si for Norge som kyststat.
Lars Saunes, professor ved U.S. Naval War College og tidligere sjef for Sjøforsvaret.

Viktig med russiske perspektiver

Forskerne tar videre til orde for at den amerikanske regjeringen, gjennom marinen og U.S. Naval War College, bør invitere den russiske marinen og kystvakten til U.S. Naval War College International Seapower Symposium (ISS). ISS er et av de største og mest innflytelsesrike maritime lederskapsforumene som inviterer ledere fra flere lands sjøforsvar og kystvakter for å samarbeide rundt felles maritime sikkerhetssaker.

Den russiske marinen har ikke vært til stede på ISS de tre siste møtene som følge av forskrifter som forhindrer russisk invitasjon og deltakelse i samarbeide sikkerhetsfora og arrangementer som ISS, i etterkant av den russiske annekteringen av Krim i 2014, står det i rapporten. 

«Gitt viktigheten av dialog og gjennomsiktighet, bør US Naval War College be om en fravikelse for en invitasjon til lederen for den russiske marinen. Russisk oppmøte ved ISS vil tillate mer robust maritim sikkerhetsdiskusjon, mer åpenhet og potensielt samarbeid i den arktiske regionen. Det ville også tillate muligheten for alle arktiske nasjoner til å møte og samarbeide med ikke-arktisk sjøfart ledere om arktiske spørsmål,» skriver forskerne. 

Ifølge rapporten bør også Russlands marine og ledende russiske forskere på Arktis inviteres til Newport Arctic Scholars Inititative.

«Russiske perspektiver er kritiske for alle arktiske diskusjoner. Russisk oppmøte vil gi rom for et bredere syn på arktiske sikkerhetsspørsmål, inkludert forskning, dialog, publisering og muligheter for å forme regjerings- og militærmyndigheters tenkning om arktisk politikk,» legger de til. 

Storpolitikk og sikkerhetsspørsmål er ikke del av mandatet til Arktisk råd. Avbildet er Sergey Lavrov og Mike Pompeo, utenriksministre for hhv Russland og USA, under ministermøte i Arktisk Råd i Rovaniemi i 2019. (Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke). 

Viktig for Norge

Kontreadmiral Saunes ved U.S. Naval War College mener det blir viktig å følge med på om den nye amerikanske administrasjonen er politisk villig til å få til en bedre og åpen sikkerhetspolitisk dialog i Arktis for å redusere sikkerhetsdilemmaet. 

– Ser du noen muligheter med den nye Biden-administrasjonen for bedre sikkerhetspolitisk dialog med Russland?

– Det er vanskelig å si. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i Europa i dag er det på den ene siden både i USA og Europa sin interesse å opprettholde et press på Russland i etterkant av Ukraina-konflikten. Samtidig fører dette presset til at Russland også har begrensinger knyttet til sikkerhetspolitisk dialog i nordområdene.

– Det er vanskelig å se for seg at det blir en radikal endring i eksisterende politikk på kort sikt. På lengre sikt kan det være mulig. Selv under den kalde krigen var man i stand til å få til dialog og jeg tror arktiske stater vil se på det som viktig. Norge har blant annet vært en forkjemper for dialog enn konfrontasjon, det er noe Norge hadde vært tjent med og ønsker. Sikkerhetsdynamikken og den samtidig begrensede sikkerhetsdialogen med Russland i Arktis har mye å si for Norge som kyststat i regionen, avslutter Saunes.

Les også

Nøkkelord