Nyhetsbrev: Kyss, klem og et voff

Ettra er en Alaska malamut og en god turvenn for Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sørby, som overvintrer på Svalbard. 

Onsdag ble Nobels fredspris tildelt Etiopias statsminister Abiy Ahmed, for å ha inngått fredsavtale med nabolandet Eritrea og med det ha fått slutt på en av Afrikas lengstvarende konflikter.

Abiy Ahmeds metode har blitt omtalt som «kiss-and-hug-diplomacy».

David mot Goliat

Det samme kan ikke sies om Emmanuel Macrons forsøk på å få Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Volodymyr Zenjenskij til å «kiss and hug» i Paris mandag.

Macron har gjort det til sin store politiske kamp å normalisere forholdet mellom Russland og Europa, men lykkes bare delvis. Resultatet etter det sju timer lange møtet mellom David og Goliat er at Ukraina og Russland skal utveksle krigsfanger og at tunge våpen skal trekkes bort fra frontlinjen. Men fremdeles er det langt fram til løsning i konflikten som har skapt en tillitskrise mellom Russland og vesten.

Og Krim-konflikten ble ikke adressert, i alle fall ikke offisielt.

«Den ukrainske presidenten bekreftet at han anser Krim som en del av Ukraina. Trolig sa han nok også dette i løpet av møtet. Det er opplagt for alle at ingen løsning er mulig for Krim i Russland. For Russland er Krim løst. For Frankrike og Tyskland er dette ikke verdt å nevne, for da går forhandlingene i lås med en gang», forklarer Vjatsjeslav Morozov, som er professor i EU-Russland-studier ved universitetet i Tartu i Estland til High North News.

Vitsing til side

NATO feiret 70 år i forrige uke, men jubileet ble også denne gangen preget av statsledere som langer ut mot hverandre – både politisk og personlig. Canadas statsminister Justin Trudeau ble filmet mens han vitset om USAs statsminister Donald Trump til blant andre Storbritannias statsminister Boris Johnson. Det tok ikke lang tid før Trump slo tilbake og kalte Trudeau «falsk». Den amerikanske presidenten hevdet også at Trudeau vitset om han fordi han var opprørt over at Trump påpekte at Canada ikke bruker 2 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på forsvar.

Men vitsing og baksnakking på NATO-toppmøtet til side – toppolitikerne må snakke mer om hva som skjer i nordområdene. Og Norge bør ta føringen, mener Andreas Østhagen. «Både Moskva, Washington og Beijing ser nå nordover. Frankrike kaller Arktis det nye Midtøsten. Misvisende, ja, men det illustrerer behovet for en mer saklig diskusjon om veien videre i det «høye nord». Her bør Norge ta en mer aktiv rolle – ikke minst for å forhindre frontene blir enda steilere», skriver han i en kronikk.

Greta vs. Trump

I snart to uker har representanter fra nærmere 200 land vært samlet til klimatoppmøte i Madrid (COP25). Årets klimaforhandlinger er de 25. i rekken, og arrangeres av FN i håp om å få til en global, kollektiv innsats for å motvirke katastrofale klimaendringer.

Målet er utarbeide et mer detaljert regelverk for Parisavtalen, som ble vedtatt på de tilsvarende forhandlingene i 2015. Utfallet er viktig for om Parisavtalen blir en suksess eller ei. Neste år skal alle land melde inn nye og mer ambisiøse mål for kutt i klimagassutslippene sine.

Men har ikke vært uten snubletråder. Noen av forhandlingene brøt sammen, inkludert den delen Norge hadde forhandlingsansvar for, om hvordan landene skal bokføre og rapportere sitt klimaregnskap.

Men den som stjal showet i Madrid, var nok en gang 16-år gamle Greta Thunberg. «Den største faren er når ledere later som om de handler, men ingenting annet skjer enn kreativ PR», sa Thunberg fra talerstolen, til stor applaus i salen onsdag.

Samme dag ble hun kåret til «årets person» av det prestisjefylte nyhetsmagasinet Time Magazine.

Donald Trump reagerte i kjent stil via Twitter og skrev at Thunberg «må jobbe med å kontrollere sinnet», og «gå og se en god gammeldags film med en venn». «Chill Greta, chill».

Og fikk svar på tiltale da 16-åringen oppdaterte sin Twitter-bio med ««En tenåring som jobber med å kontrollere sinnet. Slapper for øyeblikket av med en «god gammeldags film med en venn»».

Well played, Greta. Well played!

Grønt lys til ny strategi

Mandag ga Europas utenriksministre EU-kommisjonen grønt lys til å oppdatere EUs arktiske strategi, noe man antar vil bety at EU vil spille en mer aktiv rolle i regionen.

Brussel følger nøye med på det «trekantforholdet» de mener utspiller seg mellom Kina, Russland og USA i Arktis.

Og EU vil, ifølge Jari Vilén, seniorrådgiver i Europa- kommisjonen, svare ved å posisjonere seg som et alternativ til Kina i strategien.

Tar Himalaya til Tromsø

Klimaendringene kjenner som kjent ingen grenser, og påvirker folk og natur fra Arktis til jordas høyeste fjell i Himalaya.

Likevel kan utfordringer med å takle klimaendringene inspirere til innovasjon og bidra til å skape nye forhold. Forholdet mellom den hinduistiske Kush Himalaya-regionen og den arktiske regionen er eksempel.

For to år siden brakte det Internasjonale senteret for integrert fjellutvikling (ICIMOD), Himalaya-gjetere for å møte arktiske reindriftssamer i Tromsø under konferansen Arctic Frontiers. I januar skal de møtes igjen for å ta samarbeidet enda et skritt videre.

Å skape oppmerksomhet om klimaendringene er også bakgrunnen Hilde Fålun Strøm og Sunniva Sørbys overvintringsopphold på Svalbard. De gjort unna 90 av 270 dager av oppholdet og ser fram mot en jul helt utenom det vanlige. Vi har tatt en prat med dem og resultatet kan du lese i ukas longread.

Bekymret for Arktisk råd

Timo Koivurova, tidligere rådgiver for det finske formannskapet i Arktisk råd, åpner for første gang opp om hva som skjedde i kulissene under ministermøtet i Rovaniemi i mai.

«Det er vanskelig å de for seg at klimaendringsarbeidet i Arktisk råd vil kunne fortsette dersom Trump får ytterligere fire år som president», skriver han i en kronikk og oppfordrer: «De av oss som dyp bryr seg om Arktisk råd og Arktis fremtid, bør være klar over hva som skjer og gjøre vårt ytterste for å tale for de verdiene Arktisk råd representerer»

Ironi på en fredag

I fredagens Arne O. Holm-kommentar tas det er kraftig og ironisk oppgjør med norske anbudsregler og politiske tåkefyrster. «Politikere skal legges ut på anbud: - Dagens ordning dyr og dårlig, sier statsråd».

Les også: 4. desember åpnet russiske Novatek sin første fyllestasjon for naturgass i Europa. Etableringen i den tyske byen Rostock representerer selskapets langsiktige ambisjon om å utvide vestover.

Ha ei riktig så god helg.

Siri Gulliksen Tømmerbakke, nyhetsredaktør

Nøkkelord