Kronikk: Misforståelse - eller statens kunnskapsløse forvaltning?
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (tv.) sammen med statsminister Erna Solberg ved en tidligere anledning. Nå kan det bli jernbane mellom Fauske og Tromsø. (Foto: Sara Økland)
Etter å ha lest mandagens innlegg hvor statssekretær Tom-Christer Nilsen bedyrer at Rana Gruber behandles likt med "de andre", deriblant Ofotbanen, er det vanskelig å akseptere at dette er en forklaring basert på nødvendig kunnskap om virkeligheten.
Etter å ha lest mandagens innlegg hvor statssekretær Tom-Christer Nilsen bedyrer at Rana Gruber behandles likt med "de andre", deriblant Ofotbanen, er det vanskelig å akseptere at dette er en forklaring basert på nødvendig kunnskap om virkeligheten.
Statssekretær Nilsen har etter hva jeg kan tolke av hans departementale uttalelser, aldri satt sine ben i en industribedrift og definitivt ikke i en gruvebedrift.
Hvis han hadde det ville han hatt førstehåndskunnskap om hva en industri-/gruvebedrift er. Da ville han visst at den har en helt forskjellig verdikonfigurasjon enn det for eksempel Ofotbanen og Flytoget har.
(Verdikonfigurasjon = et bilde på hvordan en organisasjon setter sammen sine verdiskapende aktiviteter).
Statssekretær Nilsen bedyrer at likebehandlingsprinsippet er svært viktig for forvaltningen, det er vi alle glade for. Særlig når likebehandling skjer innenfor en næring hvor forutsetningene for å håndtere regelverket er like.
Det er bare mildest talt fortvilende at verken en statssekretær og hans departement, og/eller økonomene i Jernbaneverket har lært/oppfattet/forstått (her finnes det absolutt flere relevante verb), at en transportvirksomhet og en gruvevirksomhet har vidt forskjellige kjernevirksomheter, det vil si forskjellig verdikonfigurasjon og totalt ulike verdidrivere og kostnadsdrivere.
Det er en absurd øvelse å likestille vilkårene til en gruvebedrift med naturlige virksomhetsrammer for en transportbedrift.
Jeg skal i det følgende forsøke å utdype dette:
Som mineralvirksomhet investerer Rana Gruber enorme summer i ny kompetanse og teknologi, knyttet til blant annet knuseverk og maskinelt utstyr, for å kunne forvalte en av landets viktige mineralressurser på en lønnsom og bærekraftig måte til samfunnets beste.
På den måten er de i stand til å forsyne verden med sårt tiltrengt malm, de representerer en betydelig arbeidsplass i en distriktskommune, og de genererer arbeid og verdiskaping for en mengde små og store leverandørbedrifter. I tillegg bærer de kostnaden ved å være en langsiktig aktør og arbeidsgiver i lokalsamfunnet, i lavkonjunkturtider.
Alle disse, fra Rana Gruber til maskinføreren, betaler utallige former for skatt til tre nivåer med offentlig forvaltning (jeg bare nevner det i tilfelle også dette er ukjent for statssekretæren og skrivebordsøkonomene i Jernbaneverket).
Vårt lille land er faktisk bygget opp slik, at staten på vegne av samfunnet skal forvalte disse skattepengene på en fornuftig måte, blant annet ved å bygge hensiktsmessig infrastruktur som igjen skal tilrettelegge for videre verdiskaping her ute i virkeligheten.
Rana Gruber er en mineralbedrift, mineralnæringen eies av NFD og Monica Mæland. Hvor er samhandlingen mellom departementene og statsrådene, når et statseid transportselskap (her Jernbaneverket under samferdselsdepartementet) får være eneste rådgiver når rammevilkår for en gruvebedrift skal avgjøres?
Når Rana Gruber trekker seg fra dette spleiseprosjektet, antar jeg at det handler om at forutsetningen for å være med og bidra litt utenom vanlig, til en miljøvennlig og samfunnsmessig bedre logistikkløsning, har forsvunnet.
Staten opptrer nok en gang grådig og departementet oppleves som kunnskapsløst.
For de som ikke ser den åpenbare forskjellen på gruvevirksomhet og transportvirksomhet:
- Ofotbanen og Flytoget har frakt av gods og mennesker som kjernevirksomhet.- Når Rana Gruber investerer i knuseverk, oppredning, maskiner og kompetanse, da investerer Ofotbanen i togmateriell med tilhørende anordninger for transport.
- Når Rana Gruber investerer i utvidelse av virksomheten med tilhørende kostbare konsekvensutredninger, da investerer Ofotbanen i nye linjer for utvidet virksomhetsområde gjennom Nasjonal Transportplan og tilhørende prosjekter