Kongekrabben på vei til Svalbard - problemene i kø for Norge

Det er sannsynlig at kongekrabben kan etablere seg ved Bjørnøya i 2025 og ved Svalbard i 2030, sier Havforskningsinstituttet. Her er Kystvakten på fiskerioppsyn ved en snøkrabbebåt. Foto: Forsvaret
Kongekrabben sprer seg og vil innta Svalbard i løpet av de neste ti årene, ifølge Havforskningsinstituttet. Det kan medføre mer hodepine for norske myndigheter.

Den plagsomme, men lukrative kongekrabben krabber stadig vestover fra Barentshavet. Bestanden lever nå så langt vest som Tromsø, og i løpet av ti år vil bestanden ha nådd Svalbard, spår forskningssjef Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet i en ny rapport. 

– Det er sannsynlig at krabben kan etablere seg ved Bjørnøya i 2025 og ved Svalbard i 2030, sier Hvingel.

Der vil den i så fall komme i selskap med det som er kalt kongekrabbens lillesøster, snøkrabben. Snøkrabben er i likhet med kongekrabben en ettertraktet ressurs, men det gjør også at den har skapt hodebry for norske myndigheter utenfor Svalbard.

Striden om snøkrabben

Havretten slår nemlig fast at både kongekrabber og -snøkrabber er sokkelarter, og skal reguleres som det. Det betyr at de, i motsetning til fisk som svømmer i havet, hører til kontinentalsokkelen. Den staten som eier sokkelen, eier ressursene på den - og dermed altså krabbene. 

Norge mener at Svalbard ikke har noen egen kontinentalsokkel, men at øygruppa ligger på den norske sokkelen. Derfor gjelder ikke Svalbard-traktatens bestemmelser om lik rett til utnytting av ressursene for sokkelen rundt Svalbard, mener norske myndigheter.

I februar 2019 slo også norsk Høyesterett fast at Norge er i sin fulle rett til å nekte EU-landene å fiske snøkrabbe i vernesonen rundt Svalbard. Det skjedde etter at det latviske rederiet SIA North Star gikk til sak mot norske myndigheter etter at de ble stoppet under fiske etter snøkrabbe i vernesonen for snart tre år siden.

EU mener derimot at Norge bryter Svalbardtraktaten, fordi norske og utenlandske fartøy blir forskjellsbehandlet. I oktober ble det kjent at EU vil fortsette å utstede lisenser til å drive snøkrabbefiske ved Svalbard til fartøy fra sine medlemsland, stikk i strid med høyesterettsdommen. Norge er foreløpig ganske alene om å mene at Svalbard ligger på norsk kontinentalsokkel. 

Og det er inn i dette farvannet kongekrabben altså kan komme krypende. 

Det mest dramatiske vil være hvis en annen stat velger å ta Norge til domstolen i Haag
Geir Ulfstein, jusprofessor ved Universitetet i Oslo
Snøkrabben er langt mer utbredt enn kongekrabben, men sistnevnte er mer eksklisiv på markedet. Her fra snøkrabbefiske i Barentshavet. Foto: Forsvaret

Kongekrabbe

Kongekrabbe, også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe og russerkrabbe, er en storvokst krabbeart.

Arten ble introdusert til Murmanskfjorden av sovjetiske forskere på 60-tallet. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet, herunder langs deler av norskekysten.

Kongekrabben er rødlig i skallet og kan bli opptil 10 kg tung. Skjoldlengden kan måle opptil 25 cm, men en vekt på opptil 8 kg og et ryggskjold på maksimum 23 cm er mer vanlig. Med utstrakte klør kan den måle 2 meter på tvers.

I Norge ble arten først fanget i Varangerfjorden i 1977, 150 km fra stedet der den først ble introdusert av russerne.

Kongekrabben er en verdifull ressurs og danner grunnlag for et omfattende kystnært fiskeri i Øst-Finnmark.

Kilder: Havforskningsinstituttet, Wikipedia

Storpolitikk

– Da blir det jo enda en ressurs der oppe som kanskje andre vil ha tak i. Kongekrabben vil derfor kunne føre til en tilsvarende problemstilling for Norge som snøkrabben har gjort, sier jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein. 

Spørsmålet rundt reguleringen av krabbefangst utenfor Svalbard er storpolitisk fordi krabbene er en sokkelressurs. De reguleres derfor på samme vis som olje og gass. Hva landene blir enige om når det gjelder krabbefangst kan derfor få konsekvenser for fremtidig olje- og gassutvinning utenfor øygruppen i nord. 

– Norge vil fortsette å håndheve norske reguleringer. Nå har norske myndigheter også en høyesterettsdom å lene seg på her. Det er andre stater som vil måtte ta initiativ for å endre dette. Det mest dramatiske vil være hvis en annen stat velger å ta Norge til domstolen i Haag, sier jusprofessor Geir Ulfstein.

– Mange land har tidligere truet med det, men ingen har gjort det. Det blir jo et spørsmål om hvor mye hjemstaten til det eventuelle rederiet som føler seg forskjellsbehandlet er villig til å investere for å ta saken til Haag. 

Lukrativ kongekrabbe

Det gjenstår uansett å se om det vil bli lukrativt å fiske kongekrabbe utenfor Svalbard.

– Hvis det skal lønne seg å drive kommersielt fiske av den, så må den etablere seg i en viss mengde. Dette er vanskelig å spå, sier forskningssjef Carsten Hvingel ved Havforskningsinstituttet.

Det fiskes i dag under halvparten så mye kongekrabbe som snøkrabbe i Barentshavet. Det er rett og slett mye mer av snøkrabben, og den er utbredt over større områder. 

– Til gjengjeld er kongekrabben mye mer lukrativ: Kiloprisen for fiskerne er rundt fire ganger så høy for kongekrabben som for snøkrabben, sier Hvingel.

Kongekrabben kommer opprinnelig fra det nordlige Stillehavet, men ble satt ut i Murmanskfjorden av russiske forskere i 1961. Siden har den spredd seg både østover og vestover i Barentshavet, og til kysten av Finnmark og Troms. Det har vært kommersiell fangst av kongekrabbe i norske farvann siden 2002.

– I utgangspunktet så har Norge forpliktet seg til å forsøke å hindre spredning av introduserte arter, som kongekrabben er. Men det er et stort spørsmål om det er mulig. Kongekrabben har jo blitt en del av økosystemene våre og etablert seg godt, sier Alf Håkon Hoel, professor ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø.

Han tror på sin side ikke at kongekrabben vil føre til større hodepine for norske myndigheter hvis den etablerer seg ved Svalbard.

– Jeg klarer ikke å se at en eventuell utbredelse av kongekrabber nordover vil medføre nye problemer. Det foreligger nå en høyesterettsdom i saken som er entydig, sier Hoel. 

Carsten Hvingel har regnet seg fram til at kongekrabben kommer til å spre seg så langt sør som til Trøndelag.

– Jeg regner med at den kommer dit om vel 30 år – altså i 2050. Lenger sør blir det for varmt i sjøen for kongekrabben, sier forskeren.

Jeg klarer ikke å se at en eventuell utbredelse av kongekrabber nordover vil medføre nye problemer
Alf Håkon Hoel, professor ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
En av Kystvaktens viktigste oppgaver er fiskeriinspeksjon i den norske vernesonen. Foto: Forsvaret

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: