Kommentar: Ikke en «jævla nordlending»

On Wednesday, the EU will hold a workshop about the Arctic, without a single “bloody Northerner” on the list of presenters. This upsets Editor in Chief Arne O. Holm in High North News.
KOMMENTAR: - Jævla nordlendinger, skrev poeten Harald Sverdrup på sitt ironiske vis i 1972. Samme år sa nordlendinger flest nei til EF. Førstkommende onsdag arrangerer EU workshop om Arktis. Uten en eneste «jævla nordlending» på lista over foredragsholdere.


- Jævla nordlendinger, skrev poeten Harald Sverdrup på sitt ironiske vis i 1972. Samme år sa nordlendinger flest nei til EF. Førstkommende onsdag arrangerer EU workshop om Arktis. Uten en eneste «jævla nordlending» på lista over foredragsholdere.

Here you can find the english version of this editorial comment.

Harald Sverdrup var fra Lofoten, og behersket ironien bedre enn de fleste. Han vakte ofte storm og bestyrtelse, men ble så sent som i fjor hedret med en egen festforestilling i regi av Hålogaland Teater. Konsertforestillingen gikk for fulle hus.

Når EU arrangerer en workshop om energi og klima i Arktis uten en eneste stemme fra nord blir det det kanskje også fulle hus, men programmet er dessverre alt annet enn ironisk ment. Programmet er snarere ganske bevisst, og derfor også bestemmende for den arktiske dagsorden som EU ønsker å sette.

Symbolpolitikk

Arktis er viktig for EU. Arktis produserer råstoff som det europeiske markedet trenger, men er også en viktig geopolitisk arena for europeisk politikk. Ganske særlig handler det om symbolpolitikk, ikke minst i spørsmål om miljø- og klima.

EU står også på terskelen til å få permanent observatørstatus i Arktisk Råd etter en prinsippbeslutning fra 2013. Politiske komplikasjoner som blant annet EUs forhold til selfangst, og etter hvert også Ukraina-krisen, har imidlertid skapt komplikasjoner for en slik EU-status.

Når EU nå trommer sammen til en workshop om energi og klima i Arktis, er altså det verken første eller siste gang organisasjonen setter nordområdene på dagsorden. Denne gangen holdes møtet, som åpnes av EUS ambassadør til Norge, Helen Campbell, i Oslo.

EU viktig for oss

Om Arktis er viktig for EU, er ikke EU mindre viktig for Arktis, og i dag handler det ikke om et ja eller nei til EU slik det gjorde i 1972 og 1994. Det handler for eksempel om markedsadgang og om politisk innflytelse. Framfor alt handler det om EUs kunnskap om det som skjer i nord.

Særlig i krysningspunktet mellom energi og miljø er motsetningene mellom EU og for eksempel norske interesser ganske åpenbare, ikke minst når det gjelder spørsmål som angår den industrielle aktiviteten i nord. Om det finnes interne motsetninger i landsdelen, er ikke motsetningene mindre mellom toneangivende krefter i EU og nordnorsk industri. Spørsmålene knytter seg både til tradisjonell industri og spørsmål om utnyttelse av kraftoverskudd i nord.

Eksempelvis pågår det for tida en ganske intens debatt om en klimabegrunnet kraftoverføring fra nord til det europeiske marked, kontra en utnyttelse av denne energien til lokal eller regional industri.

Derfor har det mer enn symbolsk interesse hvem EU selv velger å invitere, og hva som skal diskuteres, når organisasjonen inviterer til en større anlagt workshop om nordområdene torsdag 27. mai.

For oss som bor i nord, og som er opptatt av utviklingen den næringspolitiske utviklingen i nord, blir en deltakelsen på denne konferansen som å komme nærmest ubedt inn i et rom hvor alle likevel snakker om deg.

Sentrale problemstillinger er fraværende, samtidig som foredragsholderne, og dermed premissleverandørene, har det til felles at de ikke er hentet fra verken faglige, politiske eller industrielle miljøer fra de områdene konferansen angår.

Klimaspørsmålene ivaretas av en professor fra universitetet i Bergen og Nina Jensen fra WWF. Som miljøorganisasjon har WWF et heller dårlig fotfeste i nord.

Spørsmålet om fornybare ressurser ivaretas av Statkraft og Bellona, mens temaet olje og gass belyses av TNO Nederland og DNV GL.

For å diskutere behovet for forskning hentes det inn kapasiteter fra Cambridge og International Arctic Science Committee.

Overser nord

Slik overser EU fullstendig kompetansen som finnes på UIT Norges Arktiske Universitet og Universitetet i Nordland. I tillegg overser de fullstendig næringslivet i nord, det regionale politiske system og den delen av miljøbevegelsen som har oppslutning i nord.

En slik prioritering, eller snarere ekskludering, er ganske skremmende fordi slike EU-møter er svært bestemmende for EUs arktiske strategi.

Programmet er i seg selv det beste bevis på at EU trenger korrektiv fra miljøer med en viss nærhet til de aktuelle problemstillingene.

Nord-Norges EU-kontor i Brussel har, åpenbart uten å lykkes, ganske sikkert jobbet i kulissene for å spille inn andre navn til konferansen.

For de to universitetene i nord bør programmet være et alvorlig tankekors, mens nordnorske næringsliv både på egen hånd og gjennom politiske kanaler bør fortsette å presse på for å vise EU at Arktis og nordområdene er mer enn is og sne.

Salige Harald Sverdrup skrev om nordlendingene at de var noen «inn i helvetes snyltere, gjør ingen ting, krever altmulig».

Men fortsatt sliter vi med å slippe til for å fortelle at det egentlig var ironisk ment.




Nøkkelord