Kan bli vanskeligere å delta på Arktisk råds møter i Russland

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sammen med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under Barentsrådets ministermøte i Tromsø 2021. (Foto: Hilde-Gunn Bye). 

En ytterligere eskalering i Ukraina kan ha betydning for den politiske kontakten i Arktisk råd, sier seniorforsker Østhagen ved FNI. – Jeg antar at det vil være vanskelig for Norges, og de andre arktiske landenes utenriksministre, å reise til Moskva hvis et toppmøte skulle bli holdt i nærmeste framtid.

Spenningen mellom Vesten og Russland øker etter at den russiske presidenten Vladimir Putin mandag sa at landet anerkjenner uavhengigheten til to utbryterregioner øst i Ukraina. Uttalelsen ble etterfulgt av en russisk utplassering av tropper inn i området. 

Et sentralt spørsmål i nord er hvordan det arktiske samarbeidet vil påvirkes av situasjonen i og rundt Ukraina. Arktisk råd har særlig blitt trukket fram som en vellykket møteplass for Russland og Vesten, der sikkerhetspolitikk ikke er på agendaen. 

– Dette er en ekstraordinær situasjon og alt vestlig samarbeid med Russland vil selvfølgelig bli påvirket. Men Arktisk råd har i all hovedsak vært skjermet for geopolitiske spenninger. Dette så vi blant annet i 2014 og under Trump-administrasjonen, sier seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) til High North News. 

Møter i Russland

Andreas Østhagen, FNI
Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: FNI).

Samtidig har Russland nå formannskapet i rådet – til forskjell fra perioden som fulgte etter Krim-anneksjonen i 2014, påpeker Andreas Østhagen, seniorforsker ved FNI. I 2023 overtas formannskapet av Norge.

– I og etter 2014 var det lettere å møte russiske byråkrater og utenriksminister Sergej Lavrov på toppmøtene som ble holdt i Canada, USA, Finland og sist på Island. Jeg antar at det vil være vanskelig for Norges, og de andre arktiske landenes utenriksministre, å reise til Moskva hvis et toppmøte skulle bli holdt i nærmeste framtid. Det har med symboleffekten å gjøre, sier han til High North News. 

Østhagen utdyper at en videre eskalering av Ukraina-konflikten først og fremst vil få betydning på det politiske plan i det arktiske samarbeidet. Dette gjelder særlig samspillet mellom landenes utenriksministre.

– Kontakten på utenriksministernivå er mest utsatt.
Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt.

Politiske konsekvenser

 Overordnet vil det gjøre det vanskeligere for norske politikere, i hovedsak fra Utenriksdepartementet, å skulle delta på Arktisk råds møter i Russland. Da tenker jeg spesielt på toppmøtet som er i mai neste år, men også på eventuelt andre møter i regi av rådet som det kunne vært aktuelt at norske politikere deltar på. 

Samtidig understreker Østhagen at han ikke tror det utelukker deltakelse på Arktisk råds møter. Han mener at utenriksminister Anniken Huitfeldt og hennes statssekretærer vil strekke seg langt for å bevare roen i Arktisk råd slik man gjorde etter Krim-anneksjonen.

 Men mye handler rett og slett om hvordan den videre utviklingen i Ukraina blir, presiserer han. 

Arktisk råds møte i Reykjavik 2021
Fra Arktisk råds ministermøte i Reykjavik 2021. (Foto: Icelandic Ministry for Foreign Affairs/Gunnar Vigfússon).

– Daglig arbeid vil fortsette

FNI-forsker Svein Vigeland Rottem
Seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved FNI er en av Norges fremste forskere på Arktisk råd. (Foto: FNI).
Seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: FNI).

På ambassadørnivået i Arktisk råd finner man arktiske embetsmenn, såkalte Senior Arctic Officials (SAO). Disse skal allerede møtes i mai i år. FNI-forsker Østhagen ser for seg at dialogen mellom disse er mindre sårbar for spenningene. 

– Kontakten på utenriksministernivå er mest utsatt, deretter kommer ambassadørnivået og så nivået for arbeidsgruppene i rådet. Jeg tror nok at arbeidsgruppenes virksomhet er mindre utsatt. Mye av deres arbeid er kunnskaps- og vitenskapsbasert, og dermed mindre sensitivt. Likevel kan det bli mer praktisk vanskelig å møtes for ekspertene innenfor fagfeltene. 

Østhagen legger til at det imidlertid virker usannsynlig at noen av de arktiske landene ser seg tjent med å gå aktivt inn for å stoppe samarbeidet i arbeidsgruppene. 

– Det daglige arbeidet i arbeidsgruppene vil med all sannsynlighet fortsette. Det er likevel vanskelig å se for seg store nye initiativer i regi av rådet slik situasjonen er nå, presiserer også Svein Vigeland Rottem ved FNI. 

En avveining

 Jeg håper man klarer å bevare samarbeidet i Arktisk råd og de positive dynamikkene som eksisterer der. Alt behøver ikke å stoppe opp, selv om man skal reagere på russiske handlinger. På den andre siden er også Russlands retorikk og handlinger den siste tiden sjokkerende. Dersom dette strekkes ennå lenger, så kan man se seg nødt til å bruke av hele virkemiddelapparatet og verktøyene man har for å symbolisere misnøye med Russlands handlinger, sier Østhagen.

– Arktisk råd er ikke naturlig skjermet for geopolitiske spenninger. Det er et bevisst valg. All politisk kontakt er utsatt for spenninger internasjonalt. Her er det snakk om hvor mye spenning det er andre steder i verden, og hvor mye de vestlige landene aktivt ønsker å bevare det arktiske samarbeidet. Russland sitter med hånda på rattet, men i hvor stor grad man ønsker å skjerme rådet er stort sett opp til de vestlige landene, legger han til. 

Nominert til fredspris

Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant (H) for Nordland. (Foto: Stortinget).

I begynnelsen av februar nominerte fire stortingsrepresentanter fra Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid Arktisk råd til Nobels fredspris.

– Vi mener at samarbeidet er eksepsjonelt i internasjonal politikk, og viser behovet for samarbeid og tillit mellom land i en tid hvor freden trues rundt Ukraina og andre regioner, sa Bård Ludvig Thorheim (H) til i et intervju med High North News angående nominasjonen.

Selv om den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg siden da, trekker de ikke nominasjonen.

– Arktisk råd er et internasjonalt samarbeid mellom åtte land bygget på respekt for folkeretten. Hadde Russland forholdt seg til Ukraina som de gjør i Arktis, ville vi ikke vært i dagens situasjon, sier Thorheim.

Les også

Nøkkelord