Lytring: Hvalfangstdebatt viser at næringen må ettergås

Lytring Svolvær
Lytring i Svolvær under tittelen 'Er hvalfangsten død?'. Fra venstre: Redaktør i High North News og debattleder Arne O. Holm, Tore Haug fra Havforskningsinstituttet, Truls Soløy fra Norges Småkvalfangerlag, Unn Haukenes Holgersen fra Nordlandsforskning, og Vidar Thom Benjaminsen, ordfører i Vågan. (Foto: Birgitte Martinussen)

Svolvær (High North News): Hvalfangst har lenge vært et omstridt tema med hvalfangerne og dyrevernere på hver sin side. Under en debatt i Svolvær var begge sidene enig om at hvalfangstindustrien må ettergås og kontrolleres til det beste for både dyret og hvalfangerne.

Read in English.

I dag er Norge, Island, Japan, USA, Russland, og Danmark (Grønland) de landene som fremdeles driver med hvalfangst. Kun de tre førstnevnte driver kommersiell hvalfangst, mens det er urfolk som driver fangst etter grønlandshval, gråhval, vågehval og finnhval i de tre sistnevnte landene.

Hvalfangsten har skapt splid mellom politikere, dyre- og miljøvernere og hvalfangere i lang tid. Argumentene mot hvalfangst inkluderer dyrevern, økonomi, og et bærekraftig marint økosystem. På den andre siden står bevaring av kystkultur og næring, samt fokus på bærekraftig og lokal mat.

I Norge er det kun lov å fange vågehval. De siste årene har grunnkvoten vært på 917 dyr, men deltagelsen i fangsten har vært lav og antall fangede dyr har ligget godt under fastsatt kvote.

I 2023 var kvoten på 1000 dyr og knapt halvparten, 507 dyr, ble fanget. Bare ni båter deltok på fjorårets hvalfangst. 

Eksport av norsk hval skjer kun til Japan, som kjøper litt over en tredjedel av den norske fangsten. Resten av det internasjonale markedet er stengt. 

Vågehvalen

  • En bardehvalart i finnhvalfamilien
  • Finnes over hele verden
  • Grunnlaget for den norske småhvalfangsten som startet i 1920-årene
  • Kan bli mellom åtte og ni meter lang og opptil ni tonn tung i Nord-Atlanteren
  • Kan antageligvis bli over 40 år gammel
  • Den norske bestanden på rundt 150 000 har holdt seg stabil på dette nivået de siste 2-3 tiårene

8. mai tok Lytring debatten under tittelen "Er hvalfangsten død?', ledet av HNN's redaktør Arne O. Holm. Debatten fant sted på Thon Hotel Svolvær.

I panelet satt Vidar Thom Benjaminsen (H), ordfører i Vågan, Unn Haukenes Holgersen, forsker ved Nordlandsforskning, Truls Soløy, leder i Norges småkvalfangerlag og Tore Haug, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Nordmenn spiser ikke hvalkjøtt

Hvalfanger og leder i Norges småkvalfangerlag, Truls Soløy, sier under debatten at det ikke er marked for hval i Norge i dag og at det er markedet som begrenser hvor mye av kvoten hvalfangerne faktisk kan ta.

Ettersom eksport av hval kun kan skje til Japan, ønsker norske hvalfangere større markedsføring av hval innenfor landets grenser, og da spesifikt ved hjelp av Norges sjømatråd.

– Nordmenn har sluttet å spise hvalkjøtt, så det er det norske markedet som har sviktet, sier hvalfangeren og fortsetter:

– Vi ønsker markedsføring i Norge innenfor de kanalene som Norges sjømatråd har for markedsføring i Norge, altså godfisk.no og Fiskesprell.

Men hvalfangerne fikk ikke gjennomslag for markedsføring av hvalkjøtt gjennom Norges sjømatråd da forslaget var oppe i Stortinget i fjor.

Tidligere fiskeriminister Bjørnar Skjæran uttalte da at "Dersom Sjømatrådet benytter ressurser på å markedsføre hval, så vil det kunne få negative virkninger for eksporten av sjømat."

Balanse i økosystemene

Et annet hovedargument for hvalfangst er at den er viktig for å regulere bestandene i havet. 

I en pressemelding om hvalkvoten fra februar i år, sa den daværende fiskeriministeren Cecilie Myrseth (Ap) at "Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene."

Forsker Tore Haug fra Havforskningsinstituttet sier under debatten at hval ikke fanges for å skåne lodden og silden, men fordi det er god mat.

– Vi fangster ikke hval for å regulere bestanden. Vi fanger hval av samme grunn som vi fanger torsk eller sild, fordi det gir oss god mat fra havet. Men det er fornuftig å ta ut fra alle nivå i næringskjeden.

Etterspør større kunnskapsgrunnlag

Unn Haukenes Holgersen, forsker ved Nordlandsforskning i Svolvær. (Foto: Birgitte Martinussen)
Unn Haukenes Holgersen, forsker ved Nordlandsforskning i Svolvær. (Foto: Birgitte Martinussen)

Unn Haukenes Holgersen, forsker ved Nordlandsforskning, etterspør et bredere kunnskapsgrunnlag når det gjelder hvalfangsten.

Hun mener at det mangler kunnskap på flere nivåer og at deler av forskningen som myndighetenes påstander om hvalfangst baseres på begynner å bli utdatert. 

– Det kan se ut som vi mangler kunnskap på flere plan, både når det gjelder dyrevelferd, grunnleggende kunnskap om vågehvalen og dens rolle i økosystemet og elementer knyttet til helseeffekter hva angår hvalkjøtt, sier forskeren i et intervju med High North News.

– Det er hovedsakelig eldre studier som dekker de dyrevelferdsmessige forholdene og fokuset har vært på avlivningsøyeblikket. Det etterlyses at det innhentes informasjon om hvordan dyrevelferden er ivaretatt gjennom hele fangstprosessen i dag. Det gjelder hele utøvelsen, altså før, under og etter avlivning med obduksjon.

– Når vi baserer oss på eldre studier, så er det rettmessig å spørre seg om hvalvelferden har endret seg under fangst og hvilke praktiske dyrevelferdstiltak som eventuelt kan iverksettes for å bedre den.

Forskeren mener at det er viktig å huske på at Norge motsetter seg et internasjonalt forbud mot kommersiell hvalfangst og at det derfor er ekstra viktig at argumentene for å fortsette er veldokumenterte. 

– Det er viktig å presisere at vi motsetter oss et internasjonalt forbud og anbefalinger, da bør myndighetene kunne vise til et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag i sine uttalelser, sier forskeren.

– Rent personlig, så savner jeg et helhetlig kunnskapsgrunnlag som ikke kun baserer seg på bestandsestimater og avlivningsøyeblikket, men at man gjennomgår de ulike elementene på en helhetlig måte og ser på hvor bærekraftig hvalfangsten er.  Ut fra hvilke premisser definerer vi bærekraft og hvilken verdi har vågehvalen utover matfatet og hva veier tyngst?

Norsk hvalfangst

  • Den moderne hvalfangsten ble gjort mulig av dampdrevne båter og oppfinnelsen av granatharpunen på slutten av 1800-tallet.
  • I 1904 ble hvalen i Nord-Norge fredet etter krav fra fiskere som mente at den store reduksjonen i hvalbestanden skadet fiskeriene.
  • Den industrielle fangsten flyttet seg da hovedsakelig til Antarktis og Sydishavet.
  • På 1930-tallet ble næringen rammet av den økonomiske verdenskrisen og hele den norske hvalfangstflåten lå i ro.
  • I denne perioden kom internasjonale reguleringsavtaler til og senere også krav om konsesjon og maksimumsfangst per båt, blant annet.
  • Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) vedtok en fangststopp i 1982 for all kommersiell hvalfangst med virkning fra 1986. Norge innførte en midlertidig stans i vågehvalfangsten fra 1987 for å gjennomføre et bestandsanslag.
  • Hvalfangsten ble gjenopptatt i 1993 etter et bestandsestimat og innføringen av reguleringer og beregningsmodeller for bærekraftig fangst, men deltagelse i fangsten har vært lav siden.

 

Til det beste for begge sider

Under debatten i Svolvær blir det tydelig at den manglende kontrollen av næringen utgjør et problem for begge sider. 

Det er ingen krav om inspektører, observatører eller tilsyn under fangst. I fjor ble også kravet om ferdskriver fjernet. 

Etter spørsmål fra salen om mangelen på ettersyn og kontroll kan gjøre at næringen mister legitimitet og bli et omdømmeproblem for hvalfangsten, svarer Truls Soløy at temaet har vært oppe til diskusjon innad i næringen og at de ønsker inspektørene velkommen tilbake på båtene.

Ordfører i Vågan, Vidar Thom Benjaminsen tilføyer at et godt kontrollsystem gjør at tilliten til næringen øker og at næringen selv kan stå rakrygget. 

Forsker Unn Haukenes Holgersen sier også at et bedre ettersyn også kan bidra til et oppdatert kunnskapsgrunnlag for hvalfangsten i alle ledd.

Nøkkelord