Debattinnlegg: Helse Nord er til skade for Nord-Norge

Stokmarknes sykehus

Nordlandssykehuset Vesterålen er et sykehus på Stokmarknes i Hadsel kommune i Nordland. Sykehuset er lokalsykehus for kommunene i Vesterålen: Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes og Andøy med til sammen ca. 30 000 innbyggere. (Foto: Nordlandssykehuset)

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Helse Nord skaper utrygghet og svekker samfunnsutviklingen i Nord-Norge.

Helseforetaket prioriterer på en måte som skader befolkningsutviklingen og vekstpotensialet i landsdelen, hindrer næringsetableringer der de trenges mest, svekker utviklingen i alle andre sektorer, og er generelt i utakt med samfunnsutviklingen i nord.

Det skal sies at dette ikke bare er styret og ledelsen i Helse Nord sin skyld, det er i stor grad en konsekvens av helseforetaksmodellens krav om overskudd.

Et slikt krav, i en tid der helsetilbudet forventes å bli litt bedre hvert år, samtidig som prisene på tilbudet øker hvert år, har den nødvendige og forutsigbare konsekvens at foretaket går med underskudd.

Når nødvendige investeringer er gjort, er det bare kutt i tjenestetilbudet som kan bedre resultatet.

Hvordan gikk dette?

Det er med denne bakgrunn at for eksempel traumetilbudet i Bodø ble nedlagt i 2014.

Argumentene den gang var at behandlingssteder som for eksempel Modum Bad skulle overta de mest krevende pasientene, mens de øvrige skulle få et styrket (!) tilbud i form av oppfølging på sitt lokale DPS [distrikspsykiatrisk senter. Red. anm.]

Ledelsen gjorde utallige intervju der de fremhevet hvor essensiell DPSene var, og at traumepasientene og andre skulle få fullverdig oppfølging lokalt.

Hvordan gikk dette? Modum hadde årelange ventelister allerede før nedleggelsen, og har selvfølgelig ikke hatt mulighet til å følge opp pasientene som tidligere fikk behandling i Bodø. For DPSene sin del er situasjonen at Helse Nord nå vil flytte døgnplassene til Bodø.

Ser man dette i sammenheng med Helse Nords argumentasjon fra ti år siden, som var nøyaktig den motsatte av i dag, blir inntrykket at Helse Nord sier hva som helst, og fabrikkerer en hvilken som helst logikk, så lenge den støtter opp under kutt.

Et annet eksempel er rehabiliteringen på Stokmarknes. Den lå opprinnelig i Lødingen, og hadde ti sengeplasser. Disse plassene ble flyttet til Stokmarknes, med den begrunnelse at det skulle gi bedre kvalitet på tilbudet.

Det ble bygget to sengetun på det nye sykehuset, med totalt åtte sengeplasser. Antallet senger ble så kuttet til seks, og deretter helt ned til de fire som i dag er i drift. Sengeplassene forsvant, og kvalitetshevingen har ingen sett noe til.

Les også (teksten fortsetter):

Rehabiliteringen i Nordlandssykehuset skulle være lokalisert til Vesterålen, men er nå i stedet foreslått flyttet til Bodø. For kvaliteten sin skyld. Ja, og for å spare noen millioner. Igjen er argumentene frakoblet noen konsekvent logikk, og brukes som rene redskapet for å forsvare kutt.

Medisinskfaglig er det ingenting som tilsier at psykiatriske døgnenheter og rehabiliteringen blir bedre av å legges ned og flyttes. Erfaringen er i stedet at tilbudet i Nordland i hver eneste sving er svekket, kuttet og sentralisert.

Ingen tror at de foreslåtte kuttene er siste kapittel i nedskjæringer, for underskuddet til Helse Nord er fortsatt stort og voksende. Hva er neste tilbud som ryker?

Helse Nords ledelse gjør kanskje bare som de må i henhold til Helseforetaksloven, men resultatet er at spesialisthelsetjenesten i landsdelen er blitt en tønne med sement rundt føttene til samfunnsutviklingen i nord. Ingen sektorer er frikoblet fra helsetilbudet.

Når helsetilbudet svekkes, svekkes alt. Når tryggheten sentraliseres, følger næringslivet, arbeidsplassene, skatteinngangen, utdanningstilbudet og alt annet etter. For de som må flytte, er det like greit å flytte sørover, som å forsøke å finne en svindyr leilighet i Bodø eller Tromsø.

Resultatet er at en halvpart av landet lever på lånt tid.

Stortinget må snart ta sitt ansvar, og operere ut den skadelige helseforetaksmodellen fra samfunnslegemet.

Nøkkelord