Arctic Frontiers 2024: Utenriksministeren: – Klar på forskjellen mellom Kirkenes og Innlandet

– Jeg er uenig i at ingenting fungerer, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), og svarer på spørsmålet High North News stiller om tiltak fra flere regjeringer, som ikke har fungert når det gjelder å vedlikeholde eller øke befolkningen i Nord-Norge.

– Vi står overfor en stor utvikling med hensyn til hvordan folk flytter, og vi har gjort flere grep for blant annet å legge til rette for bosetting i Finnmark, sier Støre.

Han lister opp gratis barnehager, fratrekk for studielån og økt finnmarkstilegg som virkemidler for økt bosetting.

Likevel viser Konjunkturbarometeret for Nord-Norge at bare ni prosent av Norges befolkning bor i Nord-Norge, mot 12 prosent for 50 år siden. Det er nå flere innbyggere over 65 år enn under i Nordland, og Troms og Finnmark vil være i den samme situasjonen om to år.

I 2030 vil Nord-Norge ha flere eldre enn barn og unge fordi de mellom 20 og 40 år flytter ut.

Dette til tross for det gjentatte budskapet fra Regjeringen om at bosetting på grensa mot Russland er viktig for sikkerheten til Norge.

Krevende Nord-Norge

I oktober meldte regjeringen at Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) overtar det innenrikspolitiske koordineringsansvaret i norsk nordområdepolitikk, mens Utenriksdepartementet (UD) skal fokusere sterkere på internasjonale spørsmål.

Grunnen er at den geopolitiske utviklingen i nord krever mer innsats fra UD for å ivareta det internasjonale samarbeidet.

– Utvikling i nord forutsetter et godt samspill mellom innenriks- og utenrikspolitikken. UD og KDD samarbeider allerede tett og godt om nordområdepolitikken, sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Store klima- og miljøendringer og en forverret sikkerhetspolitisk situasjon etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina påvirker våre nordområder i stor grad.

– Dette gjør at vi må forsterke den brede nordområdeinnsatsen i både KDD og i UD, sa Huitfeldt.

Spørsmålet er hvordan dette fungerer i praksis i en region hvor det meste handler om geo-, sikkerhetspolitikk og beredskap.

Det hele koker ned til et stadig synkende folketall. Som igjen truer sikkerheten og beredskapen i Nord-Norge.

At Regjeringen velger denne løsningen samtidig som Russland fortsetter sin krigføring mot et naboland, og den militære aktiviteten i nord øker nærmest for hver dag, finner redaktør og kommentator i High North News, Arne O. Holm, underlig.

– Det er et paradoks. Den internasjonale situasjonen krever tydelige prioriteringer innenfor særlig helsesektoren, infrastruktur, energi, beredskap, demografi og militær tilstedeværelse. Disse utfordringene løses ikke gjennom tradisjonell distriktspolitikk, skrev Holm i en kommentar.

Han mener at et tydelig eksempel på dette er striden rundt Helse Nord og forslaget om å svekke akuttberedskapen.

Både utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har trosset vind i orkan styrke for å delta på nordområdekonferansen Arctic Frontiers i Tromsø, hvor de møter High North News.

Statsminister Jonas Gahr Støre er altså ikke enig i at ingen politiske tiltak eller virkemidler så langt har fungert for å vedlikeholde eller øke befolkningen i Nord-Norge, på bakgrunn av det gjentatte budskapet fra Regjeringen om at bosetting på grensa mot Russland er viktig for sikkerheten til Norge.

– Holder det med distriktspolitiske virkemidler når regionen mister innbyggere over en lav sko og beredskapen ikke er god nok?

– Bolyst ikke er noe du definerer med et enkelt tiltak. Det handler om arbeid for deg og familien, om kultur, trygghet og livsglede. Dette krever bidrag fra veldig mange hold, forklarer statsministeren.

Han sier at dette ikke lar seg gjennomføre på kun ett område.

– Vi jobber med en stor, ny stortingsmelding om boligpolitikk [ikke distriktsmelding, som Støre opprinnelig sa. Red. anm] hvor vi skal prøve å se dette i sammenheng, sier Støre.

Meldinga, kalt Et godt liv i heie Norge - distriktspolitikk for framtiden, er ferdigbehandlet i Stortinget.

– Men det vi bekrefter er at bosetting i nord og i Finnmark er viktig ut fra naturressursene våre, utvikling av nye næringer og ny verdiskapning, men også ut fra sikkerhetspolitikk. Derfor kommer alle disse elementene sammen.

Utenriksminister Espen Barth-Eide vil heller ikke være med på at splitting av Nordområde-politikken er en dårlig ide.

– Det gjentas – også på denne konferansen - at Nordområdene er senter for verdens oppmerksomhet. Hvorfor innføres det da distriktspolitiske virkemidler i Nord-Norge?

– Fordi det er det også. Det er både geopolitikk, Nato og Arktisk råd og alt som lå og fortsatt ligger i Utenriksdepartementet, forsikrer Barth-Eide.

– Men det er også en lang rekke spørsmål som er mer i Kommunal- og distrikstdepartementets portefølje, sier utenriksministeren.

– Så støtten til distriktsutvikling, til videreutvikling av regionen, til regional utvikling, der har vi ryddet opp. Og vist at dette er regjeringens fellesprosjekt, mens mye av det som er spesifikt innenrikspolitikk bør ligge der det hører hjemme. Og da er kommunal- og distriktsdepartementet den riktige adressaten for det, forklarer Barth-Eide.

Han sier at UD fortsatt skal ha fokus på den overordnede sikkerhets- og utenrikspolitikken.

– Og det mener jeg er en god løsning og en klok utvikling nå, snart 19 år etter at vi begynte med en klart definert nordområdepolitikk.

– Skal de samme virkemidlene da innføres i for eksempel Innlandet og Finnmark?

– Nei, det ville være rart om det var de samme virkemidlene. KDD har ansvaret både for Gjøvik og Kirkenes, men jeg kan forvisse deg om at de er veldig klare på forskjellen mellom Kirkenes og Innlandet, avslutter utenriksministeren.