Internasjonalt toppmøte i Russland: Fra Krim-krise til klimakrise

Erna Solberg og Vladimir Putin møttes i St. Petersburg denne uka. Foto: Arne O. Holm

KOMMENTAR: Krim-krisa i 2014 kjørte en brutal kile inn i samarbeidet mellom øst og vest. Nå har ei ny krise truffet Arktis, med motsatt effekt. For klimaeffekten på det arktisk samarbeidet er større enn noen kunne ha spådd for bare noen få år siden.

ST. PETERSBURG: Krimkrisa er byttet ut med klimakrisa når arktiske statsoverhoder møtes til dialog. Vi så det helt tydelig da Sergej Lavrov møtte Ine Eriksen Søreide tidlig tirsdag formiddag i St. Petersburg. 

Et forsonende teppe

Det handlet først og sist om klimautfordringene. Selv Kina, som deltok i det samme møtet, brukte klimaendringene som begrunnelse for sin stadig stigende interesse og økende engasjement i Arktis.

Vi så det på nytt da president Vladimir Putin et par timer senere inviterte statsledere fra Norge, Finland, Island og Sverige til en felles dialog om Arktis foran en fullsatt sal.

Klimakrisa lå som et forsonende teppe rundt topplederne, som bare unntaksvis berørte de underliggende, internasjonale konfliktene i kjølvannet av Krim. 

Når spørsmålet om vestlige sanksjoner mot Russland først ble brakt på bane, ble de drevet fram av en debattleder som var mer opptatt av internasjonale børskurser på olje og gass, enn av samarbeidet arktiske land i mellom.  

Kjernen i samarbeidet

For selvfølgelig er ikke den internasjonale spenningen over selv om Norden møter Russland på en scene i St. Petersburg. De vestlige sanksjonene ligger fast, og det russiske forsvaret for sin annektering av Ukraina er det samme som tidligere.

Argumentene er som forventet uendret.

De som har hevdet at høynivåmøtene i Russland denne uka innebærer et sceneskifte i forholdet mellom øst og vest, har derfor spent forventningene for høyt.

De som dyrker den arktiske dialogen som fredsbevarende i seg selv, har derimot fått sine ønsker innfridd.

Kjernen i dette samarbeidet kretser rundt en internasjonal organisasjon som sjelden får stor oppmerksomhet i media, Arktisk råd.

I St. Petersburg løftes derimot dette formelle samarbeidet mellom åtte arktiske stater, nærmest til himmels. Rådet, som konsekvent unnlater å diskutere den internasjonale spenningen, fungerer som en kontinuerlig møteplass for politikere, akademikere, urbefolkning og andre med interesser i Arktis.

Klimatrusselen størst

Nå manglet det riktignok et sentralt medlem av den arktiske familien i St. Petersburg under statsmøtet på scenen. USA har lenge vært uten arktiske ambisjoner, med utfordret av et russisk-kinesisk samarbeid i nord, varsler landet nå sterkere tilstedeværelse i nord. 

Når dette bringes på bane, skifter både den russiske presidenten og utenriksministeren kroppsspråk. Mulige amerikanske planer om å sende marinefartøy mot nord, beskrives som et brudd på internasjonale lover, og en militarisering av Arktis.

Svaret og forklaringen fra vesten er en russisk militær opprustning i samme område.

Men i St. Petersburg er det klimaet som er vinneren, hvis alle løftene følges opp med handling. Mens USA vil si opp Paris-avtalen, varslet Putin sågar at den skal innarbeides i russisk politikk.

Det er langt igjen til klimakrisa finner sin løsning, men den løser utvilsomt opp i dialogen mellom nordiske naboer og den store naboen i øst.

Slik er det ofte når en felles, ytre fiende defineres.

Og skal vi tro på statsoverhodene i Russland, Norge, Island, Finland og Sverige, er klimaendringene  en langt større trussel mot Arktis enn den internasjonale spenningen mellom øst og vest.

Nøkkelord