Robert Mood om norsk sikkerhet: – Russisk etterretning kjenner bedre våre svakheter enn de fleste på Stortinget

En norsk soldat under Nato-øvelsen Trident Juncture i Norge høsten 2018. Foto: Marc-André Gaudreault, JFC Brunssum Imagery
Dersom noen i neste uke ønsker å utnytte Norges svakheter i kritisk infrastruktur, vil det være svært enkelt, sier pensjonert generalløytnant Robert Mood. Han mener at russisk etterretning har langt mer kunnskap om Norges svakheter enn de fleste på Stortinget.

ARENDAL: – Når vi sier at Norge har et sterkt forsvar og at vi har systemer og beskyttelsesmekanismer som er robuste nok, må vi ikke tro at vi dermed lurer noen rundt oss til å tro at vi har noe annet enn det vi har. De som er interesserte i å følge med på oss, vet i all hovedsak hvordan det egentlig står til, sier Mood i et intervju med High North News.

Den pensjonerte generalløytnanten fra det norske Forsvaret, med bakgrunn som sjef for Hæren, 6. divisjon og Telemarks Bataljon, er i dag blitt president i Røde Kors.

Etter at han gikk av med pensjon for tre år siden er han blitt en aktiv, og til dels kritisk, stemme i ordskiftet om hvordan forsvaret av Norge de senere årene har utviklet seg.

Mood fikk blant annet Fritt Ords ytringsfrihetspris i 2016 for å ha «vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet».

Robert Mood deltok i debatt om totalforsvaret i nord under Arendalsuka 2019. Foto: Amund Trellevik
Jeg er helt overbevist om at russisk etterretning setter sammen et bilde av våre svakheter og systematiserer dette

Mood, som under Arendalsuka deltok på en debatt om tilstanden for totalforsvaret av Norge, mener landets politikere må slutte å late som om Norge har en annen militærstruktur enn det som er realiteten.

Robert Mood

Pensjonert generalløytnant fra det norske Forsvaret. Har vært generalsekretær for Hæren, sjef for Telemarks Bataljon og sjef for 6. divisjon i Troms.

Har hatt internasjonale oppdrag i regi av forsvaret og FN i Kosovo, Syria og på Golan-høydene, og som leder av Den norske militærmisjonen til Nato i Brussel.

Ble i 2016 tildelt Fritt Ords pris «for å ha vist stort ytringsmot i kritiske debatter om Forsvarets rolle i samfunnet.»

I dag er Mood president i Norges Røde Kors.

– Det aller viktigste for Norge når vi diskuterer totalberedskap, som jeg mener er et bedre ord, er for det første å erkjenne hvor vi er. Det er investeringer på gang, og det er lagt langtidsplaner. Men om noe skjer i neste uke, der noen vil utnytte nådeløst våre svakheter, så er det enkelt – og de svakhetene er fryktelig mange. Vi må erkjenne hvor vi er, og ta stilling til hvorvidt vi skal ha en selvstendig kapasitet av militær betydning, sier han.

Setter sammen bilde av svakheter

Foran et stort antall oppmøtte forsvarsinteresserte tilhørere i Arendal uttalte Mood at Moskva i langt større grad enn det norske Stortinget har oversikt over kritisk infrastruktur i Norge – og at Russland dermed enkelt vet hvordan man skal få Norge til å gå i svart i en krisesituasjon.

Mood utdyper sine argumenter overfor High North News:

– Dette er dyktige etterretningsmiljøer, både når vi snakker om Moskva og i allierte hovedsteder. Disse miljøene jobber intens for å finne svakheter, ikke i det norske Forsvaret. Det norske Forsvaret kjenner de veldig godt og blir ikke særlig imponert over. Men etterretningsmiljøene leter etter feil i andre deler av vår infrastruktur. Jeg er helt overbevist om at russisk etterretning setter sammen et bilde av våre svakheter og systematiserer disse, og at det bildet de sitter med er bedre enn de aller fleste politikerne på Stortinget har med seg, sier Mood.

Han understreker at noen av stortingskomiteene blir mer informert enn andre, men at flertallet av stortingspolitikere kun får informasjon når en krise oppstår.

Advarer mot USA-avhengighet

Han mener det er den norske totale avhengigheten av Nato og USA som eventuelt kan dra Norge inn i en større konflikt.

Mood advarer mot å tro på at avskrekking vil fungere på Russland, og viser til at hybridscenarioer blir mer aktuelle til større en avskrekkelse kan synes å være.

– Det interessante er at Russland, som en langt mindre militær størrelse enn USA og Nato, ikke har blitt avskrekket fra å bruke grønne små menn på Krim, eller kjøre proxy-operasjoner i Midtøsten. Det sentrale poenget er at selv når den overordnede avskrekkingen virker, og selv når vi er 100 prosent avhengig av USA og Nato, og vi stoler helt på at artikkel fem i Nato vil slå inn, så vil det gjøre rommet for å operere i moderne hybridscenarioer mer aktuelt. Vi har sett både i Ukraina og Midtøsten at det ikke finnes noen grenser for hva man der kan gjøre på taktisk nivå.

– Du advarer i grunn Norge mot Russland?

– Jeg tilhører ikke dem som går rundt og er redd for Russland. Jeg tilhører dem som hyller det gode naboskap med Svalbard-traktaten og frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944. Jeg liker å minne om at Norge er det eneste nabolandet Russland aldri har vært i krig med. Russland har vært eksistensielt truet to ganger, av Frankrike og Tyskland. Og det er nå offentliggjort papirer i USA som viser at det er mer hold i de løftene Gorbatsjov mente han hadde fått i 1991 etter Sovjetunionens sammenbrudd om at Nato og EU ikke skulle ekspandere østover i vakuumet enn det vestlige politikere har påstått fram til nå, sier Mood og legger til:

– Jeg argumenterer for at vi må forstå at verden ser annerledes ut fra Moskva. Vi må forstå at det er veldig mange gode grunner til at den kollektive stemningen, både i lederskapet og i andre deler av samfunnet er som den er nå.

Robert Mood, president i Norges Røde Kors i debatt om totalforsvaret i nord sammen med Cecilie Daae (til venstre), direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Gunhild Hoogensen Gjørv, professor ved Norges arktiske universitet. Foto: Amund Trellevik
Man må snu hele mentaliteten og si at «nordområdet» vårt er det aller viktigste vi har

– Hva slags type utfordringer står Norge overfor i nord når vi snakker om Russland?

– Det er å ha en god og åpen dialog og samarbeid, og senke skuldrene og ta tak i problematikk rundt ressurser, handel, søk og redning til havs med et sivilt tilsnitt. Det vil selvfølgelig samtidig være spenninger fordi den internasjonale situasjonen er som den er. Men vi må altså klare å gjøre begge deler, sier Mood og legger til:

– Det er fullt mulig å argumentere for at regionen fra Bodø til Kirkenes er Europas og Norges framtid når det gjelder ressurser, strategisk betydning, handelsruter og mye, mye mer. Og da må det ikke være slik at «nordområdet» er noe som man tenker på når man må. Man må snu hele mentaliteten og si at «nordområdet» vårt er det aller viktigste vi har.

– Har Norge muligheten til å forsvare seg selv dersom vi ønsker?

– Nei, selvfølgelig ikke.

– Men om det er politisk vilje og penger til det?

– Vi kan, dersom vi tør å utfordre noen hellige kuer og strukturer som i dag er der mer av nostalgiske grunner enn at de er fremtidsrettet, få veldig mye mer ut av forsvarskronene enn i dag. Da tenker jeg på hvordan landforsvaret er skrudd sammen, hvordan kommandostrukturer henger sammen og hvordan vi bygger spesialstyrker. Men når det er sagt er det ti år siden jeg selv var på innsiden av Forsvaret. Så jeg vil overlate til forsvarssjefen å mene det meste om dette.

– Spørsmålet for debatten du var med i var om vi hadde kontroll i nord. Har vi det?

– I betydningen av at Norge kan bestemme hva som skal foregå og hvordan stormaktene skal oppføre seg i nordområdene, er svaret selvfølgelig nei. Vi har forholdsvis god kontroll når vi tar inn samarbeidet med USA og Nato i den betydning at vi har oversikt over hva som skjer.

– Er ikke det en form for kontroll?

– Ja, men det er spørs hva du legger i ordet kontroll. Om du i ordet kontroll mener at Norge skulle stanse enhver aktivitet vi ikke liker, så har vi selvfølgelig ikke kontroll. Om du i ordet kontroll mener at Norge og norske beslutninger vil legge føringer på hvordan Russland, Kina og USA vil agere i en krise i nordområdene, er svaret selvfølgelig nei, sier Mood.

Tags