Arne O. Holm mener: Kommunekrisa: Jeg måtte til Finland for å finne en ordfører som var fornøyd

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg visste at jeg på et eller annet tidspunkt måtte slippe ham til. Blar meg tilbake noen sider til notater gjort mens det fortsatt var høst nord i Finland. De dårlige nyhetene lot seg uansett ikke pause. Men nå er det deres tur å vente, til fordel for en kommunal leder som i bunn og grunn var fornøyd med tingenes tilstand.

Det skakke og urettferdige

Det finnes ikke mange slike. I alle fall dukker de sjeldent opp på min vei. Journalistikken, reportasjene så vel som kommentarene, oppsøker som regel det skakke og urettferdige.

Derfor har det gått noen uker siden jeg møtte borgermester Jari Rantapelkonen. Eller ordfører om man vil. Finske Lappland har jeg besøkt mange ganger, men aldri før stoppet i Sodankylä. Det var ingen åpenbar grunn til å stoppe akkurat her, i en kommune geografisk plassert mellom mer kjente Inari og velkjente Rovaniemi, julenissebyen.

At Finland nå er medlem av Nato, gjorde et stopp mer naturlig. I Sodankylä holder den finske jägerbrigaden til, en militærstyrke klar til å forsvare Finland 24 timer i døgnet året rundt. Forsvarets svar på en 7/11-butikk om man vil, strategisk plassert helt på grensa til Russland, og nå i stadig mer samarbeid med det norske forsvaret.

Det finnes også en annen stor arbeidsgiver i kommunen, Boliden Kevitsa, et gruveselskap som produserer det som ofte karakteriseres som samfunnskritiske mineraler. Mineraler som er nødvendige komponenter i den teknologien vi omgir oss med, som nikkel, kobber, kobolt og platina. Avgjørende også for forsvarsindustrien. 

Det gigantiske dagbruddet sysselsetter et halvt tusen mennesker og leverer solide overskudd til eierne, som stort sett er internasjonale investorer.

Har god plass

Det merkes lite til både gruveindustrien og jägerbrigaden i gatene i Sodankylä, i areal Finlands nest største kommune. Det betyr at det er god plass til hver av de 8.100 innbyggerne som bor her.

Og nettopp natur og plass er noe av det innbyggerne setter høyest, ifølge Jari Rantapelkonen.

- Naturen er den viktigste verdien, sier han, og peker på et bilde av elva, Kitinen, som renner gjennom kommunen. – Den er nøkkelen til at folk bor her.

Nå ønsker investorer å utvide gruva, noe ordføreren slett ikke er sikker på er en god idé. Ikke bare fordi en slik utvidelse innebærer et stort naturinngrep.

Borgermesteren styrer en kommune uten arbeidsledighet. Det står altså ingen ledig arbeidsstokk klar til å «flytte» inn i ei ny gruve.

Nordnorske kommuner har heller ingen arbeidsledighet når de inviterer inn internasjonale selskap til å bygge opp ny industri. Det er drømmen om vekst som driver dem.

Krevende for kommunen

Med bakgrunn fra det finske forsvaret, tenker Rantapelkonen annerledes. Han har i tillegg regnet på kommunale inntekter fra ei større gruve. Staten tar det meste, hele 80 prosent, ifølge Rantapelkonen. Sjøl blir han sittende igjen med kostandene med blant annet pendling. I dag bor og skatter bare 60 prosent av de som arbeider i gruva i Sodankylä.

- Det er krevende for kommunen å «serve» flere mennesker.

Nord og sør for Sodankylä flommer turistene til, særlig fra asiatiske land. De jakter nordlys og julestemning i Rovaniemi og Inari.

Men heller ikke turisme vil Jarle Rantapelkonen satse på. Snarere tvert imot. Det forstyrrer harmonien i kommunen. Og naturen. Men hvordan er det mulig å unngå turisme når kommunen på alle kanter er omringet av turister?

- Enkelt, svarer ordføreren, vi tilbyr dem ingen tjenester.

Så hva er alternativet for en kommune i det finske Lappland som sier nei til både gruvedrift og turisme?

- Alternativet er å fortsette som før, for nå går det jo bra, sier Jari Rantapelkonen.

Har jeg møtt en romantiker langt inne i de finske skogene?

På ingen måte.

Pensjonert oberstløytnant

Jari Rantapelkonen er pensjonert oberstløytnant fra det finske forsvaret, og professor emeritus ved Det finske forsvarets universitet i Helsinki. Han har tjenestegjort i Afghanistan, på Balkan og i Midtøsten og er ekspert på militært lederskap.

Men så ville han etter hvert gjøre noe annet, noe mer, og flyttet fra sør i Finland til nord for å bli å bli borgermester.

- Det finnes ingen andre organisasjoner som gjør så mye for folk som kommunene, sier han om sin egen motivasjon for det geografiske og profesjonelle skiftet.

Så skjønner du kanskje, du som leser dette, hvorfor jeg ikke lenger kunne gjemme Jari Rantapelkonen bort i notatboka mi. En kommunal leder som ikke higer etter evig vekst, men lytter til en befolkning som han bestemt hevder har det bra slik det er.

- En kommunes oppgave er, sier Jari Rantapelkonen, å ta vare på sine innbyggere og støtte næringslivet.

Verken mer eller mindre.