Får støtte til unikt samarbeid med toppuniversiteter i Russland og Kina

Førsteamanuensis Elena Dybtsyna (i sort bak) og rådgiver Sandra Wiik (i grønt foran) her sammen med de kinesiske studentene som var i Bodø i fjor. (Foto: Hogne Bø Pettersen / Nordområdesenteret). 
Nordområdesenteret ved Nord universitet har fått midler for å styrke utdanningssamarbeidet med Russland og Kina. – Det bygges en helt spesiell kompetanse, sier direktør Frode Mellemvik.

Nordområdesenteret ved Nord universitet fikk nylig tildelt tre millioner kroner for å videreutvikle utdanningssamarbeidet med Russland og Kina.

Midlene kommer fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og går til masterstudiet Global ledelse og partnerskapsprogrammet, som Handelshøgskolen og Nordområdesenteret har fått til sammen med universiteter fra Russland og Kina.

Gjennom programmet får studenter fra de tre landene muligheten til å studere tre semestre sammen; først i Bodø, deretter i Moskva, før de tilslutt reiser videre østover til Shanghai. 

Flere perspektiver

 Vi kjenner ikke til noen andre mastergradsstudier i Norge som er bygd på denne modellen. Kompetansen som bygges gjennom programmet er helt spesiell, understreker direktør Frode Mellemvik ved Nordområdesenteret overfor High North News.

Førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Handelshøgskolen Nord universitet har arbeidet med å utvikle det faglige samarbeidet med kinesiske East China Normal University (ECNU) i Shanghai og Moskvas statlige institutt for internasjonale relasjoner (MGIMO), som er det det russiske utenriksdepartementets universitet. 

 Vi er tre institusjoner som komplementerer hverandre og samarbeider på tvers av faglige disipliner for å se det helhetlige bildet, blant annet når det gjelder utviklingen i nordområdene, sier Dybtsyna.

 Studier om nordområdene handler om alt fra bedriftsøkonomi, politikk, energi til samfunnsutvikling. Alle tre institusjonene bygger på hverandre med sine kunnskapsområder og vi får inn flere perspektiver, legger hun til.

Direktør Frode Mellemvik ved Nordområdesenteret har over flere tiår vært sentral i utdanningssamarbeidet mellom Norge og Russland. (Foto: Nord universitet). 

Samarbeid med Russland

I forkant av studiestarten høsten 2020 ligger et omfattende arbeid og relasjonsbygging som har pågått over flere år. Det inkluderer perioder der de storpolitiske forholdene mellom landene har vært vanskelige. 

Hvordan får man til et slikt samarbeid?

– Trepartssamarbeidet bygger på mange måter på det nære og forpliktende samarbeidet vi har hatt med russiske universiteter i 30 år, som er bygget opp på mer enn bare julekort og sporadiske møter. Gjensidighet har vært veldig viktig for å få dette til; alle partene ser verdien av det som kommer ut av samarbeidet, påpeker Mellemvik.  

Det gjelder også for utviklingen av samarbeidet med Kina, forklarer han. 
 
– De vil lære mer om det vi står for i våre studier, for eksempel når det gjelder å lede an i endrings- og utviklingsarbeid innenfor bærekraftig blå og grønn verdiskaping. Vi har samtidig lyst til at våre studenter skal få en forståelse av dette fra en av de største byene i Asia.

Førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Handelshøgskolen og Nordområdesenteret ved Nord Universitet. Dybtsyna forsker og underviser på tema knyttet til internasjonal styring i nordområdene, økonomistyring, bærekraftig utvikling, sirkulære og smarte byer. (Foto: Trine Jonassen). 

Vil styrke forskningen

Hva betyr støtten fra Diku for programmet framover? 

– Midlene gir oss mulighet til å styrke mobiliteten mellom institusjonene. Vi vil at studenter og faglig ansatte kan dra for å samarbeide, jobbe med forskning av felles interesse og videreutvikle sin kompetanse. Vi vil fokusere på å styrke forskningskompetansen til studentene og utvikle flerkulturell kunnskap, forteller førsteamanuensis Elena Dybtsyna.

– Vi har brukt flere år på å få til et program som tilfredsstiller kvalitetskravene i de tre landene. Men det er nå opplegget virkelig starter. Uten midlene fra Diku ville denne oppstartsfasen av mastergradsopplegget blitt vanskeligere, presiserer Mellemvik. 

Oppstart og Covid-19

Hvordan har studiene blitt påvirket av pandemien hittil?

– Vi hadde en slags prøvestart på programmet våren 2020, det vil si at de første kinesiske studentene kom til Nord universitet og studerte energiledelse sammen med norske og russiske studenter. Norge stengte ned i mars mens de russiske og kinesiske studentene var på plass i Bodø, forteller Dybtsyna og legger til at de russiske studentene dro tilbake til Russland, mens de kinesiske studentene ble igjen i Bodø og gjennomførte også høstsemesteret på Handelshøgskolen.

Dybtsyna fikk utdelt undervisningsprisen 2020 ved Nord universitet, blant annet begrunnet med måten hun klarte å gjennomføre og tilrettelegge studiene på i undervisningssituasjonen som oppstod våren 2020. 

– Våren 2021 har det vært en blanding av digital og fysisk undervisning i Bodø for russiske, kinesiske og Nord universitet sine studenter. Handelshøgskolen ville gjerne at internasjonale studenter får oppleve å være på universitetet og studere sammen med Nord sine studenter. Det ble utfordrende når Bodø stengte ned i mars. Men både undervisere og studenter har gjort en formidabel innsats for å få undervisning og kommunikasjonen til å fungere. Til høsten åpner Nord universitet opp for utveksling og forhåpentligvis reiser studentene videre til Moskva, avslutter hun. 

Les også

Nøkkelord