Erik Solheim: – Vesten tolker alt som kommer fra Kina i verste mening

Den amerikanske kystvakten evakurerer et medlem av besetningen om bord på det kinesiske forskingsfartøyet Xue Long utenfor Nome i Alaska i september 2017. Foto: U.S. Coast Guard

Tidligere miljøvernminister Erik Solheim mener Etterretningstjenestens trusselvurdering av Kina lukter for mye avskrift fra USA. Han mener Vesten bør ønske Kina velkommen i Arktis, og advarer samtidig om en verdensorden der man må velge mellom Kina eller USA.

– Vi skal ønske Kina velkommen til Arktis. Vi skal samarbeide med dem, få mer kinesiske investeringer, og samarbeide med dem om å ta riktige miljøavgjørelser. Men selvsagt uten å være naive, sier Erik Solheim.

Han har akkurat avsluttet et 20 minutters lang foredrag om Kinas ambisjoner og tanker om Arktis under Kirkenes-konferansen.

Solheim, som måtte gå både som miljøvern- og utviklingsminister i Stoltenberg 2-regjeringen i 2012, og som leder av FNs miljøprogram i 2018, er nå tilbake i den internasjonale manesjen. Som ansatt i i organisasjonen World Resources Institute, jobber Solheim tett sammen med blant andre kinesiske miljøvernmyndigheter med å flytte investeringer fra kull og over til sol og vind.

Solheim oppsummerer Kinas ambisjoner for Arktis slik:

– Kina er ikke en arktisk makt på samme måte som Russland. 60 prosent av Arktis er Russland. President Vladimir Putin tenker på Arktis hver dag. President Xi Jinping står ikke opp om morgenen og tenker på Arktis. For han er det Sørkina-havet, Afrika og Midtøsten mye viktigere. Men Kina er i dag overalt på kloden, på samme måte som USA. Det er ikke et sted på jordkloden du ikke ser fotavtrykket til USA. Det samme gjelder Kina. De er de facto alle steder, sier Solheim.

Du kan opptre ekspert på Kina i norske medier uten å kunne navnet på en eneste provins i Kina

Erik Solheim

Erik Solheim under Kirkenes-konferansen 2020. Foto: Amund Trellevik

– Mange skråsikre uttalelser

Solheim sier Kina , som en rekke andre land, ser med frykt på hvor store klimaendringene i Arktis er. Det er en av flere grunner til at landet er interessert i å engasjere seg mer i regionen, mener Solheim.

– Kina er opptatte av klimaendring og ser Arktis som et sted der dette utarter seg veldig tydelig. Og Kina er interesserte i naturressurser som alle andre, med mineraler og fisk. Vi må ikke glemme at Kinas økonomiske framgang har skjedd i et land med veldig få naturressurser; det er hardt arbeid og bruk av hoder og hender som har skapt Kinas framgang, og ikke nødvendigvis naturressurser.

– Hvorfor tror du Kinas involvering og ankomst i Arktis blir sett på som en trussel for de andre arktiske statene?

– Jeg tror det handler om at folk ikke kjenner Kina og kinesiske historien. Kinesisk kultur er veldig sterk. De fleste kineserne snakker ikke noe annet språk enn sitt eget. Kinesere liker å spise kinesisk mat, liker å se på kinesisk kultur og være sammen når de er i utlandet. Nettopp fordi Kina er en stor nasjon som er vant med å være med seg selv. Det er kulturelle forskjeller som vi må overkomme. Vi må lære oss å respektere hverandre, sier Solheim og legger til:

– Så er det jo folk som uttaler seg med stor skråsikkerhet om Kina, men uten å ha peiling på Kina. Ingen blir tatt alvorlig som ekspert på USA dersom du ikke vet forskjellen på California og New York. Men du kan opptre ekspert på Kina i norske medier uten å kunne navnet på en eneste provins i Kina.

– Handler denne frykten da om uvitenhet?

– Ja, uvitenhet, men også det faktum at Kina er ny. Økonomien er tidoblet siden år 2000. Man tenkte ikke tenke på Kina i noen som helst sammenheng den gang. For 20 år siden var Kina fremdeles et veldig fattig land. Hvor enn folk møtes, indre Afrika, på kafeer i Latin-Amerika eller her i Kirkenes, så snakker folk om Kina. Det er nytt, og det er nytt og ukjent og det er alltid litt usikkert med det ukjente.

Selvsagt må lederen for e-tjenesten kunne snakke med kinesere, på samme måte som han snakker med russere og amerikanere

Erik Solheim

USAs utenriksminister Mike Pompeo under Arktis råds møte i Rovaniemi i 2019. Foto: Gage Skidmore

– Hvordan tolker du USAs utenriksminister Mike Pompeos tale under Arktisk råd i Rovaniemi, der han gikk til frontalangrep på Kinas ambisjoner i Arktis?

– Det som er viktig for Norge er å stå opp mot, er en idé om at verden må velge mellom USA eller Kina. Det Mike Pompeo sa i Rovaniemi var det samme som sikkerhetsrådgiver John Bolton sa til ledere på det afrikanske kontinent: Værsågod, velg mellom Kina eller USA. Ingen ønsker det. Samtlige ledere i Afrika og Europa ønsker å være allierte og samarbeidspartnere med både USA og Kina, både politisk, kulturelt og økonomisk. Og la oss stå opp for det. Vi har heldigvis hele verden med oss på den linjen. Så la ikke amerikanerne påtvinge oss å velge mellom enten dem eller oss i nordområdene, sier Solheim, og legger til:

Pompeos tale var åpenbart ikke hjelpsom. Om kinesiske ledere holder lignende taler om USA, er det heller ikke hjelpsomt. Vi trenger at Kina og USA samarbeider, og de har mye mer å samarbeide om enn å danne konflikter. Norge som et lite land må gjøre alt vi kan for å holde på handlefriheten. Veldig få nordmenn liker Trump, men like fullt ønsker vi et tett samarbeid med USA. Vi kan vere uenig i deler av kinesisk politikk, likevel ønsker vi å samarbeide med Kina, sier Solheim.

Advarsel fra e-tjenesten

Den norske etterretningstjenesten beskriver Kina og Russland som de to store truslene for norske interesser i sin åpne trusselvurdering for 2020. I rapporten heter det at «begge land har politiske systemer med tett og villet samrøre mellom politikk og økonomi, mellom stat og privat, og mellom sivile og militære sfærer. Etterretnings- og sikkerhetstjenestenes inngripen i alle sider i disse samfunnene er omfattende» og at denne situasjonen ikke er en overgangsfase.

Både Russland og Kina har ulike system, men begge beveger seg i en mer autoritær retning. Landene ser seg selv også i en vedvarende konflikt med USA og deler av Vesten, skriver Etterretningstjenesten.

Kinas ambassadør til Norge Yi Xianliang mener rapporten er uten faktum og fordomsfull. Overfor High North News gir ambassadøren uttrykk for at han ønsker å møte etterretningstjenestens sjef Morten Haga Lunde for at partene bedre kan forstå hverandre.

Solheim mener rapporten lukter for mye avskrift av ting man har fått fra USA.

– Jeg er ikke imponert over nivået om Kina i deler av de norske tjenestene. Det lukter for mye avskrift av ting man får fra USA. Det er farlig i den situasjonen vi er oppe i nå. Vi har all interesse av et tett forhold til USA, men også til Russland og til Kina. Tendensen er at vi tolker alt fra Kina i den verste mening. Om du hadde tolket alt fra USA på samme måte, og blåste opp alt det man ikke likte ved USA, ville man ikke kunne samarbeidet med amerikanske myndigheter heller.

– Hvordan bør norske myndigheter håndtere denne rapporten?

– Vi må bare fortsette det som utenriksministeren sa i forrige uke i sitt foredrag om Kina: Vi vil stå opp for en verden der vi ikke trenger å velge mellom Kina og USA. Vi må jobbe for en verden der vi samarbeider med begge, sier Solheim.

Han kommenterer ambassadørens invitasjon til samtale mellom seg selv om etterretningssjef Morten Haga Lunde slik:

– Haga Lunde bør takke ja til denne invitasjonen. Dette er et eksempel på hvordan kinesisk diplomati endrer seg. En slik invitasjon ville vært utenkelig bare for få år siden. Nå er Kina åpen og ønsker en dialog – også med dem som kritiserer dem. Om Lunde ikke svarer ja, takk til den invitasjonen, vet jeg ikke hva han gjør i den jobben, sier Solheim og avslutter: 

– Selvsagt må en leder for etterretningen kunne snakke med kinesere, på samme måte som han snakker med russere og amerikanere og alle andre. 

Nøkkelord