Endringer i miljøregelverket på Svalbard: Reaksjoner på korte tidsfrister

Regjeringen har varslet endringer i miljøregelverket på Svalbard. 

I et oppdragsbrev fra Klima- og miljødepartementet (KLD) datert 14. Februar 2020, får Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard i oppdrag å utarbeide et felles høringsnotat vedrørende endringer i miljøregelverket på Svalbard.

Enighet om behov for gjennomgang, men reaksjoner på tempoet 

Etatene skal samlet levere et utkast til forslag til høringsnotat til KLD innen 1. mai. Etter tilbakemelding på utkastet fra KLD innen 15. mai, skal Miljødirektoratet innen 1. juni ha oversendt KLD et endelig forslag til høringsnotat, står det i oppdragsbrevet som High North News har fått tilgang til. Til høsten vil det komme høringsrunder. 

Berørte parter og aktører på Svalbard ble i midten av februar innkalt til et møte hos Sysselmannen på Svalbard for å få mulighet til å bidra i prosessen. Der ble de presentert for oppdragsbrevet fra KLD og muligheten til å levere innspill til forslagene innen 15. mars 2020.

Flere av aktørene som driver nærings- og reiselivsaktivitet på Svalbard, som High North News har snakket med, uttrykker enighet i behovet for gjennomgang av miljøregelverket. De er derimot kritiske til tidsrammen som det legges opp til i arbeidet.

Korte tidsfrister

Til High North News sier Frigg Jørgensen, daglig leder i AECO, Association of Arctic Expedition Cruise Operators, at flere av endringene kan bli gode, fornuftige endringer, og mange vil de sannsynligvis kunne stille seg bak. Samtidig reagerer hun på de korte tidsfristene til en slik omfattende prosess, blant annet at den første fristen for innspill for berørte parter er 15. mars. 

Jørgensen understreker at det for øvrig henvises til vanlig høringsprosess og mulighet for innspill der, men sier hun reagerer på de korte tidsfristene fordi det legges opp til endringer rundt et omfattende regelverk. 

- Vi er opptatt av at de forslagene som kommer er basert på et solid faglig grunnlag, og det må man ha tid til å skaffe seg i prosessen; at man gjør de nødvendige innsamlingene og hvis nødvendig, undersøkelser, for å få på plass det faglige grunnlaget.

Terje Aunevik, daglig leder i Pole Position Logistics og leder i Svalbard Næringsforening, sier også at det er enighet om behovet for gjennomgang av miljøregelverket, og innstramming på enkelte områder. Aunevik leder arbeidsgruppa for næringsliv og synes det er positivt at man involveres i arbeidet før det går ut på høringsrunde, men at knappe tidsfrister hindrer nettopp en slik involvering. 

Han påpeker at selv om det blir en normal høringsprosess og at det formelt sett ikke er noe i veien for det man gjør nå, så er det ufornuftig å skru opp tempoet.

- Tiltakene vil påvirke lokalbefolkning, tilreisende og næringsliv, og vil berøre både lover og et høyt antall forskrifter. Med bare noen uker til å samle alle aktørene for å bidra til prosessen, er jeg redd at den konstruktive samarbeidsånden svekkes. Faktisk kan dette virke kontraproduktivt, ved at de som berøres blir skeptiske også til fornuftige reguleringer, sier Aunevik. 
 

Både Aunevik og Jørgensen påpeker at det ikke bare er fristen for levering av innspill fra berørte parter det uttrykkes bekymring for, men selve prosessen med gjennomgåelse av et regelverket og utarbeidelse av forslag til høringsnotat som skal være ferdigstilt og oversendt KLD innen 1. juni. De mener at oppdragsbrevet gir for kort behandlingstid og at de korte tidsfristene kan ha konsekvenser for det faglige grunnlaget som skal hentes inn i arbeidet med regelverksendringene.

Jørgensen sier at det historisk sett har vært relativt kort frist i noen av forvaltningsprosessene, men ikke så kort som denne.

- Det har vært opptil år i noen forvaltningsplanprosesser. Arbeidsgrupper for næringsliv, arbeidsgruppe for forskning og andre arbeidsgrupper har hatt tid til å møtes flere ganger og levere et begrunnet innspill til prosessen. Men forvaltningsplaner kan jo også være en mildere form for regulering enn det man kanskje står overfor her, som er endringer av en lov, sier Jørgensen.

- Når det skal endres en lov, og kanskje en rekke forskrifter, og i tillegg koordinere det med andre forskriftsendringer som er gitt i hjemmel i andre lover, samt at det involverer minimum fire etater, mens andre oppdrag involverer andre, så er det en veldig kort frist at arbeidsgruppa skal levere et begrunnet forslag innen første mai, legger hun til. 

De mener også at det er mangel på forklaring på tidsrammen som er satt. 

- Det er heller ikke kommet frem tunge faglige grunner som forsvarer et hastearbeid på så viktige saker, sier Aunevik.

- Det er jo ikke sånn at det er et fravær av regler i forvaltningen av Svalbard. Det er et omfattende regelverk på plass allerede som gir muligheter til å ta grep dersom hensyn til miljø og dyreliv krever det, påpeker han. 
 

Mener det er nødvendig med en diskusjon rundt konsekvenser 

Både Jørgensen og Aunevik er undrende til at prosessen skal gå så fort med tanke på alle forskriftene endringene eventuelt vil berøre. 

- Det som indikeres er jo at dette kan medføre endringer i både Leirforskriften, Svalbardmiljøloven, Motorferdselforskriften, Turistforskriften med flere, opp mot 15 forskrifter vil berøres. Samtidig vil det ikke bare ha konsekvenser for brukerne på Svalbard, det vil nødvendigvis involvere flere departementer. Så det er et arbeid med et omfang som krever grundighet og tid, sier Aunevik. 

Det er flere som kan bli berørt av endringene som det legges opp til, herunder lokalbefolkningen, næringslivet, utenlandske interesser, med flere, ifølge Jørgensen, som sier at det er viktig at de får si sitt, at de får være med på prosessen og se hvor man er på vei, og å bidra til at den veien blir godt nok belyst.

- Dette er regelverk som skal prege Svalbard og retningen framover i lang tid. Når det er vedtatt, vil det i praksis ikke kunne reverseres. Da blir det litt for enkelt  å basere denne type tiltak hovedsakelig på føre-var-prinsippet og en generell frykt for vekst. Dette arbeidet er alt for viktig for lokalbefolkning, forvaltning, næringsliv, og ikke minst for Svalbard selv, til ikke å gi prosessen mer tid, påpeker Aunevik.

Arild Olsen (Ap), lokalstyreleder i Longyearbyen lokalstyre, sier til High North News at han skjønner at det er mange som reagerer på fristen. 

- Den er kort, det kommer vi ikke unna. Det er et stort og veldig viktig arbeid som skal gjøres. Og det er selvfølgelig flere risikoelementer ved å gjøre en slik hurtig prosess. Det ene er at man risikerer å trå feil og at det kan få konsekvenser man ikke har fullstendig kontroll over, både utilsikta konsekvenser for næringslivet og for naturen selv. En annen effekt kan bli steile fronter med påfølgende støy. 

- Så det er noen åpenbare risikoer ved den tidsfristen som er satt. 

På den andre siden sier Olsen at han skjønner hvorfor regelverksendringene kommer nå. Han sier at dette er som en konsekvens av at man er i gang med et større verneplanarbeid og at det samtidig har blitt pekt på fra flere hold at det er behov for regelverksendringene, også lokalt. Sett slik er det mer rett å kritisere rekkefølgen, enn tidsfristen, fordi det skaper unødvendig støy og det blir vanskelig å skille de ulike prosessene fra hverandre. Dette burde departementet forstått og unngått, påpeker han. 
 

- Blant annet har vi allerede ulike brukergrupper og frivillige interesseorganisasjoner som er inne i verneplanarbeidet, sier Olsen og legger til at miljøregelverket vil ha en umiddelbar effekt på disse nye verneplanene. Og sånn sett er det en logikk i å se på miljøregelverket først for så å gå i gang med forvaltningsplanen i etterkant.

- Det sitter mye kompetanse i de ulike brukergruppene som allerede er oppretta på grunn av verneplanarbeidet, dette er viktig fordi mye av den kompetansen som sitter i de ulike brukergruppene kan gjøres relevant i forhold til arbeidet med miljøregelverket.

Han påpeker at det finnes mye kompetanse og godt grunnlag i de allerede eksisterende brukergruppene for å hente inn den knappe tida på en konstruktiv måte.

- Vi starter ikke på bar bakke, mange av oss har vært igjennom dette tidligere, og lever og virker med det miljøvernregimet og forvaltningsregimet som er nå, sier Olsen.

Han understreker også at det viktigst av alt vil komme en høringsrunde i etterkant, og legger til at det for så vidt er unormal forvaltningspraksis, men i lokalsamfunnets favør, at man får komme med innspill før saken er ute på høring.

- Dette viser at vår lokale kompetanse er verdsatt, og erfaringsmessig vet vi at den også blir lyttet til. Sett slik burde vi ha gode forutsetninger til å få til et forbedret miljøregelverk som harmoniserer med de ulike ferdselsområdene og reiselivsforskriften som også er en vesentlig del av puslespillet. Vi får nå mulighet til komme med synspunkt og vi får også mulighet under høringsrunden som jeg antar begynner mot høsten, sier Olsen. 

- Vi er jo for så vidt egentlig i forkant i det som er normal forvaltningspraksis. Vanligvis gjøres et departementalt arbeid, etterfulgt av en høringsrunde, og så kommer man med sine innspill som blir tatt inn i beslutningsgrunnlaget. Mens her er vi faktisk tatt inn tidligere i prosessen. Sånn sett så mener jeg at muligheten er der for å kunne få til en tilstrekkelig god prosess.

Ei øygruppe i endring

Miljøregelverket på Svalbard har blitt utarbeidet i en tid med mindre ferdsel og da klimaendringene var på et annet nivå, men klimaendringer og økt ferdsel kommer nå i tillegg til det allerede sårbare arktiske miljøet på Svalbard, står det i KLD sitt oppdragsbrev. 

Svalbard har blant annet opplevd en økning i turisme, og fotavtrykket på øygruppa blir stadig sterkere. 

Ifølge oppdragsbrevet er formålet med arbeidet å «redusere den samlede påvirkningen fra ferdsel på Svalbard, for å opprettholde målene for miljøvernet på Svalbard slik de er fastsatt i Meld. St. 32 (2015-2016) og svalbardmiljølovens formålsbestemmelse i § 1." 

Olsen påpeker at det fint går an å kombinere ferdsel for fastboende og næringslivsaktivitet, samtidig som man bevarer miljømålene, men mener at regelverket må strammes opp og gjøres enda bedre. Dette er kjent for å være strengt, men det er så mangelfullt at en tidvis ender opp med at både næringslivet og naturen går tapende ut. Et eksempel er å styre turismen bedre enn det som gjøres i dag samtidig som dette har tilstrekkelig forutsigbarhet, sier han. 

Morten Wedege, miljøvernsjef ved Sysselmannen på Svalbard sier følgende til High North News:

- Kort oppsummert kan vi si at miljømyndighetene er bekymret for den samlede belastningen på naturmiljøet som utgjøres av klimaendringer og ferdsel/annen aktivitet. Som lokal miljømyndighet får ikke Sysselmannen gjort noe med de globale klimaendringene. Men vi kan gjøre noe med ferdsel og annen aktivitet her på Svalbard, for å minske den totale belastningen på natur og kulturminner.

Han sier også at de har forståelse for at noen synes prosessen har korte frister. 

- Men det er viktig å understreke at den ordinære høringsprosessen vil komme til høsten, og det foreligger meg bekjent ingen planer om å operere med kortere høringsfrister enn normalt, sier Wedege som også henviser til at de imidlertid har åpnet for at allerede etablerte lokale arbeidsgrupper får en ekstraordinær mulighet til å komme med tidlige innspill. 

- Det er primært fristen for dette det har kommet noen reaksjoner på. Imidlertid har vi stramme tidsfrister for å levere videre inn til sentrale myndigheter, noe som nødvendiggjør å operere med kort frist på disse første innspillene. Det er som sagt ellers lagt opp til et løp med ordinære høringsfrister, i tråd med utredningsinstruksen og andre relevante styringsdokumenter, avslutter han. 

I en kommentar om saken til High North News skriver Maren Hersleth Holsen (V) statssekretær i Miljø- og klimadepartementet at «oppdraget er gitt nå fordi miljøutfordringene som Svalbard står ovenfor, gjør det helt nødvendig å gjennomgå regelverket. Miljødirektoratet, som leder dette prosjektet, skal sammen med Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard, utarbeide forslag til høringsnotat innen 1. juni 2020. Deretter vil det bli satt av god tid til behandlingen av innspill fra høringsrunden. Vi jobber med et håp om å få på plass nødvendige forskriftsendringer før sommersesongen 2021.»

- Med de tidsfristene som er satt nå, gis det god nok tid til innhenting av et solid faglig grunnlag til endringer i miljøregelverket på Svalbard? 

- Ja, utgangspunktet for arbeidet er den spesielle og generelle stedsspesifikke kunnskapen som Miljødirektoratet, Norsk Polarinstitutt, Riksantikvaren og Sysselmannen på Svalbard til sammen allerede har om sårbart dyreliv, sårbar natur og kulturminner på Svalbard. I tillegg vil prinsippene om samlet belastning og føre var i svalbardmiljøloven være helt sentrale i vurderingene. 

- Hvorfor er det ikke satt lengre tidsfrister i oppdraget?

- Departementet har lagt opp til en forsvarlig prosess, hvor forslagene skal sendes på alminnelig høring høsten 2020 med god frist for innspill. Direktoratene og Sysselmannen har allerede nå i oppstartsfasen involvert ulike interessenter for å få en bred og tidlig involvering.