Kommentar: Det kinesiske dilemmaet

Barents Spektakel snudde i ei uke verden på hodet. Kirkenes ble gjort om til en norsk Chinatown. (Foto: Arne O. Holm)
Barents Spektakel snudde i ei uke verden på hodet. Kirkenes ble gjort om til en norsk Chinatown. (Foto: Arne O. Holm)

Jeg har nettopp tilbrakt noen dager i Kina. Eller rettere sagt, Kina kom til meg i form av kulturfestivalen Barents Spektakel i Kirkenes. I ei uke var grensebyen mot Russland gjort om til en norsk China Town. Det både imponerer og gir grunn til ettertanke.

Sjøl deltok jeg i debatter og ledet debatter om Norges forhold til Kina. Det er en del av konseptet til avisen du leser akkurat nå, High North News. Enkelt sagt handler det om å hente kunnskap og spre kunnskap om det som skjer i Arktis og nordområdene på alle plattformer og fora som egner seg til det..

Det nasjonale fravær

Selv et så stort arrangement som Barents Spektakel i Kirkenes når et begrenset publikum.  Også når arrangørene gjennom kunst, kultur og debatt med bred pensel forteller en historie og inviterer til diskusjon om vårt forhold til en av verdens to supermakter, Kina.

Fraværet av nasjonale media er påtakelig, når viktige debatter ikke lar seg presse inn i et TV-studio i Oslo. Ganske særlig akkurat nå, hvor diskusjonen om vårt forhold til Kina står øverst på dagsorden.

Mandag 4. februar la Politiets sikkerhetstjeneste, PST, fram sin årlige trusselvurdering. PST-sjef Benedicte Bjørnland møtte nasjonen med alvorsfylte øyne da hun fortalte at vi har all grunn til å frykte både Kina og Russland.

Ei uke seinere, 11. februar, var turen kommet til Forsvarets Etterretningstjeneste, E-tjenesten. Igjen det samme alvorlige blikket, denne gangen fra generalløytnant Morten Haga Lunde. Budskapet var det samme som fra hans kollegaer i PST. - Kina og Russland utgjør den største trusselen.

Kinesisk trussel

To dager senere åpnet Barents Spektakel i Kirkenes med et program nærmest spesialsydd for å diskutere utfordringene E-tjenesten og PST peker på. Ei hel uke om Norges og Russlands forhold til Kina. Ei uke med grensesprengende kunnskapsformidling gjennom tekster, musikk, utstillinger, debatter, performance og sikkert mye mer som jeg ikke rakk over.

Ikke grensesprengende nok til å bli en del av den nasjonale debatten.

Men altså likevel ikke grensesprengende nok til å bli en del av den nasjonale debatten.

Den kjørte seg til gjengjeld ganske raskt fast i et ganske begrenset spor: Skal kinesiskeide Huawei få delta i utbyggingen av den digitale infrastrukturen i Norge slik de har gjort til nå? En viktig debatt, men en forenkling av utfordringene PST og E-tjenesten peker på.

For vårt forhold til Kina handler om så mye mer enn bare en internasjonal telegigant.

Overalt i Kirkenes lyste skrifttegn mot hos. Her på skipsverftet til Kimek. (Foto: Arne O. Holm)

Jakter på avtaler

Det er ikke lenge siden mer enn 300 næringslivsledere fra Norge dro til Kina sammen med Kongen for å sikre seg kontrakter med kinesiske partnere. Med på delegasjonen var også daværende leder av Innovasjon Norge, som sa dette om betydningen av handel med Kina: Et godt samarbeid med Kina er avgjørende for økonomisk vekst i Norge.

I nordområdene er mange av disse avtalene på plass, også i Nord-Norge.

Vi finner dem for eksempel hos universitet og forskningsinstitusjoner, som NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi. Sammen med Kina har NIBIO investert om lag 70 millioner kroner i et felles forskningsprosjekt. Smelteverk i Salten og Mo i Rana har kinesiske eiere, og i Ny Ålesund har Kina en egen forskningsstasjon. Høyteknologiske fiskeribedrifter satser knallhardt på det kinesiske markedet.

For å nevne noe.

Russland + Kina = Sant?

I sum importerer vi varer for 80 milliarder kroner fra Kina, samtidig som vi eksporterer for 26 milliarder. Og det skal altså bli mer, mye mer, hvis myndighetene og næringslivslederne som var på besøk i Kina, får det som de vil.

Det åpenbare spørsmålet uten noe åpenbart svar, er hvordan dette rimer med vår egen etterretningsvirksomhets advarsel mot det samme landet?

Hva skjer med den vestlige demokratimodellen?

Men dilemmaene er flere.

Hva skjer når Russland, vårt naboland, og Kina nå ser ut til å finne hverandre i en felles front mot vår fortsatt fremste allierte, USA? Om dette er et tvangsekteskap framprovosert av Donald Trump, eller begynnelsen på et nærmere vennskap, spiller liten rolle.

Vestlig demokrati

Hva skjer med den vestlige demokratimodellen og Europa når land uten reell ytringsfrihet og menneskerettigheter får en stadig mer dominerende plass, ikke minst i Arktis?

Spørsmålene som leter etter gode svar stilles stadig i nord. Dilemmaene oppstår fordi verden er kompleks. Vi vil handle med Kina fordi det gir oss økonomisk vekst, men oppfordres samtidig til å la være sikkerhetsmessige grunner.

 

Nøkkelord