Kronikk: – Det er nå vi bygger landet

Men etterkrigsgenerasjonenes byggverk varer ikke evig. Vi som er ledere i Norge i dag – enten vi styrer en bedrift, en kommune eller et helt land – må bygge framtidens Norge slik at Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Per Borten og to etterkrigsgerasjoners byggverk står seg langt inn i det 21. århundre.

Det er derfor vi bruker så mye tid, krefter og penger på det store samfunnsprosjektet i Mo i Rana. I Helgeland. Midt i Norge. Det handler ikke om en rullebane. Det handler ikke om en enkeltstående stor fabrikk.

Det handler om infrastruktur – samfunnets blodårer – som skal sikre verdiskaping, arbeidsplasser og trygghet for vi som lever i Norge i dag og de som kommer etter oss.

Ranas bidrag til landets verdiskaping er et resultat av den norske modellen. Av Einar Gerhardsens oppstart av det norske industrieventyret i Mo i Rana.  Av Håkon Kyllingmarks grenseløse vilje til å bygge ut kortbanenettet.

Senere av arbeidsfolks omstillingsevne og bedriftseiernes evne til å bygge privat virksomhet på det som en gang det offentlige investerte.

Nå står vi foran et nytt generasjonsløft. For få dager siden ble det gjort kjent at Freyr går på New York-børsen og at nye investorer bidrar med 7,3 milliarder kroner i egenkapital for å realisere Norges første batterifabrikk. Dette er nyere tids største industrisatsing i fastlands-Norge.

I første omgang en investering på minst 20 milliarder kroner og i løpet av fire år får Helgeland og industri-Norge 1 500 nye arbeidsplasser.

Slik bygges landet videre. Men privat sektor klarer det ikke alene. Nå er det Erna Solberg og Knut Arild Hareide som må gjøre det samme Gerhardsen og Borten og Kyllingmark gjorde i sin tid: Investere i basal infrastruktur.

Det handler om å bygge stor flyplass i den delen av Norge som mangler en flyplass som kan binde landet effektivt sammen – og binde industri-motorene på Helgeland til verden. Det handler konkret om ny flyplass som avgjørende infrastruktur for store, grønne industrisatsinger.

Vi har brukt mange år på å fronte denne flyplassen. Vi har opplevd noen oppturer og flere nedturer. Men i alt det krevende arbeidet og i til dels turbulente tilstander – har Erna Solberg stått som en bauta. Vår statsminister har aldri sagt nei til en samtale om flyplass-behovet.

Hun har flere ganger opplevd hvor krevende transporten inn og ut til Helgeland kan være med vinterstengte veier og overflyvninger. Hun har skåret gjennom og gitt tydelig beskjed om at det nå skal gjennomføres en investeringsbeslutning.

Vi ser fram til denne beslutningen. Entprenøren står klar med maskinene før sommeren er over. Arbeidsfolk trenger oppdraget nå i ettervirkningene av korona. Men først og fremst handler dette om å bygge landet for framtiden.

Norge på sitt beste er når privat og offentlig sektor opptrer i en symbiose av store og avgjørende beslutninger. Det var det våre foreldre og besteforeldre fikk til. Slik fikk vi hurtigrute, bergensbane, fiskeindustri, oljeeventyr og laksenæring. På Helgeland er vi nær ved å ikke bare vedlikeholde, men forsterke det norske byggverket.

I vår tid heter det batterifabrikk som tar verden inn i det grønne skifte og en ny, stor flyplass som binder Norge sammen og gir industrien det som trengs for overgangen til en ny og teknologidrevet produksjon.