Delte meninger om den nye langtidsplanen for Forsvaret

Daglig leder Hedda Bryn Langemyr i Utsyn (t.v.) mener langtidsplanen bidrar til å styrke forsvarsevnen i nord, blant annet gjennom videre styrking av landforsvaret. Forsker Ina Kvam ved Sjøkrigsskolen sier langtidsplanen ikke tilstrekkelig adresserer det maritime domenet. (Foto: Hege Eilertsen og Forsvaret). 
– Det er viktig at langtidsplanen for Forsvaret har gått fra å være en åtteårsplan til fireårsplan, sier daglig leder Hedda Bryn Langemyr i Utsyn. Forsker ved Sjøkrigsskolen Ina Holst-Pedersen Kvam mener langtidsplanen imidlertid fremstår mer eller mindre «sjøblind».

– Det er relativt få endringer fra den langtidsplanen som ble lagt frem i april, sier daglig leder Hedda Bryn Langemyr i Utsyn - Forum for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen presenterte i dag den reviderte langtidsplanen for forsvarssektoren 2021-2024.

Stortinget sendte den opprinnelige planen i retur til regjeringen med åtte forbedringspunkter før stortinget ville behandle planen. 

– En del av de svarene har nå blitt kvittert ut, hvorav det viktigste er at fra å være en åtteårsplan er det nå blitt en fireårsplan, forteller Langemyr, som understreker at planen har blitt mer konkretisert.

– Det sier tilsynelatende også opposisjonen seg fornøyd med. Man har i tillegg stilt krav om når opptrappingene skal skje, når pengene skal komme. Regjeringen har svart på det med 3,5 milliarder mer i bevilgninger i 2021 enn i dag, 8,3 milliarder i 2024 og 16,54 milliarder mer i 2028. 

Samtidig sier Langemyr at bevilgningene ikke er noen store overraskelser.

– Det er mer eller mindre akkurat det samme som da planen først ble lagt fram og veldig få økonomiske justeringer, om noen. Man kan likevel antageligvis regne med noen økninger på enkelte felt når meldingen nå skal opp til behandling i Stortinget.

Fra å være en åtteårsplan er det nå blitt en fireårsplan.
Hedda Bryn Langemyr, Utsyn - Forum for utenriks og sikkerhet.

– Det er viktig at man får et bredt forlik når langtidsplanen behandles i Stortinget. Dess flere partier som stiller seg bak planen og bredere forlik det blir, jo mer forutsigbart blir det for forsvarssektoren, legger hun til. 

Forsvarsevne i nord

I nord foreslår regjeringen blant annet å styrke Brigade Nord med en bataljon og økt ildkraft, anskaffe nye stridsvogner, og fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar.

Langemyr mener langtidsplanen bidrar til å styrke forsvarsevnen i nord, blant annet gjennom videre styrking av landforsvaret.

– Når det gjelder landforsvaret får man nå en ny bataljon og fortsetter styrkingen av de operative avdelingene gjennom at man blant annet flytter rekruttskolen til Terningmoen. Hærens operative avdelinger vil da stå sterkere fordi man flytter en del av den kapasiteten som går til opplæring og får sterkere operative avdelinger gjennom hele året.

Nå er det en gang slik at geografien i Norge gjør dets forsvar grunnleggende maritimt og fullstendig avhengig av en balansert marinestruktur.
Ina Holst-Pedersen Kvam, Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen.

– «Sjøblind»

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen mener planen særlig skuffer i det maritime domenet. 

Ifølge den nye langtidsplanen blir beslutningen om ny overflatestruktur for Sjøforsvaret fremskyndet til 2022 istedenfor 2025.  

– Planen utsetter fremdeles tidskritiske investeringsbeslutninger, denne gangen til 2022, og fremstår mer eller mindre «sjøblind», mener imidlertid Kvam. 

– Kysten er vårt strategiske tyngdepunkt, sier forskeren og legger til at mens Norge og andre allierte har faset ut kapabiliteter for kyststrid, har Kreml prioritert stikk motsatt med utviklingen av en betydelig kystmakt med regionale rekkevidder som den fremste spydspissen i eventuelle kampanjer i nord.

Hun retter særlig fokus mot det hun mener er manglende adressering av behovet for et kystforsvar i langtidsplanen.

Forsvarsforskeren sier blant annet at arbeidet med å sikre en erstatning for Sjøforsvarets resterende seks Skjold-klasse korvetter bør starte allerede nå. 

– Langtidsplanen fastholder at Skjold levetidsforlenges inntil 2030, men er vag om plattformene skal erstattes overhodet. Samtidig har krigsskip har ofte svært lang byggetid. Den norske kystsonen er svært kompleks å operere i og krever en spesialkompetanse Sjøforsvaret nå risikerer å miste uten en sømløs overgang til nye plattformer for besetningene – og denne vil ta lang tid å bygge opp igjen.

Kvam legger til at Sjøforsvaret også risikerer kompetansetap med kun fire ubåter istedenfor seks, som hun sier er et minimum for å sikre bærekraftig kompetanse over tid og for å kontinuerlig kunne ha to operative ubåter tilgjengelige.

– LTPen har heller ikke tatt høyde for andre kostnadseffektive måter å styrke kystforsvaret på, for eksempel med gjenanskaffelse av mineleggingskapasitet og videreføring av Kystjegerkommandoen som en kampavdeling.

– Mange vil nok klassifisere ytringer om behovet for en sterkere sjømakt som del av en klassisk «tug of war» mellom forsvarsgrenene der hver og en kjemper for mest mulig midler til seg selv og sine. Men nå er det en gang slik at geografien i Norge gjør dets forsvar grunnleggende maritimt og fullstendig avhengig av en balansert marinestruktur, uansett hvordan man vrir og vrenger på kartet som sådan, avslutter Kvam. 

Les også

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: