Arktisk samarbeid i fokus på ministermøte i Tromsø

Den danske utenriksministeren Jeppe Kofod besøkte Norge forrige uke. I Tromsø deltok Kofod og utenriksminister Ine Eriksen Søreide på rundebordssamtaler på Framsenteret. Foto: Ida Folkestad, Senter for Hav og Arktis. 
Klimaendringer og internasjonalt samarbeid i Arktis stod på agendaen da Norge og Danmarks utenriksministre møtte representanter fra forskningsmiljøer og andre aktører i Arktis.

Den danske utenriksministeren Jeppe Kofod var forrige uke på besøk i Tromsø der han møtte sin norske kollega Ine Eriksen Søreide. 

Kofod er utenriksministerens første internasjonale gjest siden starten på coronakrisen.

Arktis og samarbeid i nordområdene var hovedtemaet under besøket. Norge er for tiden i gang med en ny nordområdemelding, mens Danmark arbeider med ny Arktis-strategi.

Utenriksministrene deltok blant annet på en rundebordssamtale om “kunnskap i Arktis” på Framsenteret med representanter fra Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø, Senter for hav og Arktis, Arctic Frontiers og Arktisk økonomisk råd.

På møtet ble en rekke temaer diskutert, blant annet internasjonalt samarbeid, geopolitikk, klima og næringsliv i Arktis. 

Normalisering av Arktis

Jan-Gunnar Winther, direktør ved Senter for hav og Arktis, sier til High North News at den geopolitiske utviklingen de siste årene har skapt en økt kompleksitet rundt samarbeid i Arktis. 

Jan-Gunnar Winther. Foto: Ida Folkestad Soltvedt, Senter for hav og Arktis.
Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis er bekymret for at debatten om vern og bruk av naturen i Arktis polariseres. Foto: Ida Folkestad Soltvedt.

Hva er den største trusselen mot bærekraftig havforvaltning i Arktis?

– Hvis det skjer en fragmentering hvor man ikke klarer å koordinere samarbeid og hvis man slutter å tenke holistisk om regionen. Dette er ikke situasjonen i dag. Den er god. Men det er ikke en naturlov at dette skal vedvare. 

– Arktis er i ferd med å normaliseres på mange vis, klimatisk, til dels næringsmessig, og politisk. Politisk i den forstand at regionen har blitt en større del av internasjonal storpolitikk.  

Hva menes med at Arktis normaliseres klimatisk?

– En normalisering på den måten at klimaet blir mindre ulikt regioner lengre sør. På grunn av at regionen varmes opp minst dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet så får Arktis klimaforhold som ligner mer og mer på hvordan det er lengre sør. Det skjer en Atlantifisering på Svalbard. Man får nå et klima på Svalbard som er sammenlignbart med kysten av Finnmark. 

 – Med de store endringene som pågår nå, hovedsakelig drevet av klimaendringer i Arktis, så vil potensialet for ressursutnyttelse, både eksisterende og nye øke. Verden vil trenge ressurser fra den “nye” regionen som åpnes opp. 

Winther er bekymret for at debatten om vern og bruk av naturen i Arktis polariseres. 

– Hvis vi havner i en sort/hvitt debatt om vern kontra bruk av naturressurser i Arktis, så kan vi komme i skade for å havne i en marin ulvedebatt hvor man står fast på hver sin side, uten at man klarer å få til en produktiv dialog hvor nyansene og kompleksiteten kommer frem. 

Winther mener at en bærekraftig helhetlig ressursforvaltning er nøkkelen for å ikke havne i en slik sort/hvit vern kontra bruk-debatt. 

 

Klimaendringer i Arktis

Ole Arve Misund, direktør i Norsk Polarinstitutt. Foto: Anja Salo, Norsk Polarinstitutt. 
Direktør i Norsk Polarinstitutt Ole Arve Misund rett før rundebordssamtalen startet. Foto: Anja Salo, Norsk Polarinstitutt.

Ole Arve Misund, direktør ved Norsk Polarinstitutt sier til High North News at det var viktig å få formidlet klimautviklingen i Arktis på møtet med ministrene. 

Vi ser at temperaturøkningen i Arktis er mer enn det doble av det globale gjennomsnittet. Smeltingen fortsetter og vi er på vei mot et nytt minimum når det gjelder havisutbredelse, som kommer til å bli på samme lave nivå som i 2012, sier Misund.

De samfunnsvitenskapelige fagene ble imidlertid også trukket fram under møtet.

 – Naturvitenskapene ligger tungt til grunn her. For å få til en bærekraftig samfunns- og næringsutvikling må samfunnsvitenskap tyngre fram i årene som kommer uten at det skal gå på bekostning av naturvitenskapene. Vi må minst være på det nivået som vi er nå for å holde tritt med den utviklingen vi ser i Arktis, legger han til.

På møtet snakket både den danske og norske utenriksministeren om viktigheten av samarbeidet man har på vitenskapelig side.  

Danmark holder på å revidere sin arktiske strategi. Det å legge til rette for gode rammebetingelser for deres forskningsmiljøer ble nevnt av den danske utenriksministeren som viktig. Og det å legge til rette for et internasjonalt samarbeid var et av punktene han nevnte der, forteller Misund.

Samarbeidet mellom våre to land er veldig godt. Det er mange danske fagfolk som bidrar tungt inn i norske institusjonene og har ledende roller på UiT, universitetssenteret på Svalbard, og på Norsk Polarinstitutt. Miljøer som Københavns universitet er også tunge på arktisk forskning og aktive på Grønland som er i deres mandatområde. 

– Vi synes det er flott at vi fagfolk og institusjonsledere får anledning til å snakke direkte til våre ansvarlige utenriksministre.

Utenriksministrene deltok blant annet på en rundebordssamtale om “kunnskap i Arktis” på Framsenteret med representanter fra Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø, Senter for hav og Arktis, Arctic Frontiers og Arktisk økonomisk råd. Foto: AEC

Næringslivets rolle i Arktis

Anu Fredrikson, direktør ved Arktisk økonomisk råd ønsker å fremheve næringslivets rolle for utviklingen av Arktis.

Anu Fredrikson, direktør ved Arktisk økonomisk råd. Foto: AEC

– Hvis man ser på retorikken som brukes i den globale diskusjonen om Arktis, så har dette utviklet seg mer og mer til å bli en sikkerhetspolitisk debatt. Vårt budskap er at det viktigste fredsbevarende tiltaket man kan ha i Arktis er at folk bor der og har en jobb å gå til. Derfor trenger vi også velfungerende næringspolitikk.

– Et av grunnprinsippene til AEC er fred og fredelig utvikling i Arktis. Man kan ikke ha næringsutvikling hvis man ikke stabile fredelige forhold. 

Hva er de største utfordringene mot næringsutvikling i Arktis?

– Nå skal jeg selvfølgelig være optimistisk siden jeg er finsk! Det har skjedd mye, men det er fortsatt mye som kan bli bedre. Infrastruktur er nøkkelen til all næringsutvikling. Her har man et stort forbedringspotensiale i Arktis. Ikke bare nasjonalt, men også på tvers av grenser. Her vil jeg også understreke vi snakker ikke bare om tradisjonell infrastruktur som veier og havner. Men også digital infrastruktur.

 

Les også

Nøkkelord

Newsletter

Stay on top, click here for our weekly newsletter: